Fanejunker

Fanejunker, (fra ty.: Fahnenjunker: 'Fanebærer') var fram til 1930 den høyeste underoffisersgrad i Hæren, i infanteriet, ingeniørvåpenet, saniteten og flyvåpenet. I kavaleriet var tilsvarende betegnelse standartjunker, (tysk Standart: 'fane'). I artilleriet var betegnelsen stykkjunker (tysk Stück: 'skyts').

Fanejunker Johan Pedersen Hage i Norske jegerkorps i reglementert uniform fra etter gjenopprettelsen av korpset i 1902.

Graden ble opprettet i 1824 som en «hedersgrad» tildelt kommandersersjanter etter fem års tjeneste, fra 1893 som en vanlig avansementgrad.

Særegent for graden var at fanejunkerne (og tilsvarende) bar offisersuniform med offisers epåletter uten stjerner og sølv besetning på luene. Fanejunker hadde en sølvstripe nederst på ermene, rundt ermeoppslagene som distinksjon, mens de øvrige underoffiserene hadde en til tre røde striper på luene og ermeoppslagene som anga graden.

Kilder og litteratur