Farrisfabrikken
Farrisfabrikken i Larvik har siden 1912 produsert Farris, som er Norges eldste kommersielt produserte mineralvann. Vannet ble første gang tappet ved Vestfold bryggeri i 1907 under navnet Salus. Merket har siden 1933 vært eid av Ringnes bryggerier, og er markedsledende i Norge.[1]
Historie
Larvik Bad
Forhistorien for produksjon av mineralvannet Farris var opprettelsen av kurbad ved Larvik på 1800-tallet. Karin Linaaes bad ble opprettet i 1843, og dette ble videreført og utvidet ved dr. J.C. Holm gjennom Larvik Bad fra 1880. Han hadde oppdaget kilden som senere skulle bli kjent som Kong Haakons kilde under en spasertur langs Farriselva i 1875. I tillegg til forskjellige typer bad inneholdt kurbadet også en «drikkepaviljong» hvor gjestene fikk servert spesielt jernholdig brønnvann. Larvik Bad ble populært i inn- og utland, hadde en kapasitet på 300 gjester og ble blant annet besøkt av Bjørnstjerne Bjørnson. I en annonse fra 1890-årene heter det «det fortrinnelige, velsmagende Taffelvand fra Laurvig Bads radioaktive, alkaliske Mineralvandskilde...[ Dr. Holm anbefaler at] ...Farris anvendes kurmessig ved Gigt, Nyregrus, Kronisk Rheumatisme, ved Katarr i Svælg, Aandedræts og Fordøielses Organer samt efter Infektionssygdomme».[2]
Produksjon
Vannet ble for første gang tappet ved Vestfold bryggeri under navnet Salus 16. august 1907. En egen fabrikk for produksjon av mineralvannet ble påbegynt i 1912 på Bøkkerfjellet ved Larvik, tegnet av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide. Allerede i 1915 ble anlegget utvidet etter Eides tegninger.[3] Det nye fabrikklokalet ble tatt i bruk i samme år, og er i fortsatt drift (utbygget igjen i 1980). I 1915 ble merkenavnet endret til Farris. Navneendringen fant sted for at ikke merkenavnet skulle forveksles med utenlandske produkter.
Farris har siden 1993 vært eid av Ringnes bryggeri. Det produseres også varianter med forskjellig smakstilsetning. Årsvolumet er på ca. 40 millioner liter.
Kongelig tilknytning
De opprinnelige grunnvannskildene ble med kongehusets tillatelse oppkalt etter kong Haakon VII og dronning Maud. Den nye kilden oppdaget i 1988 ble oppkalt etter kong Olav V. Farris var et av få merkenavn som hadde predikat som hoffleverandør mens denne ordningen ennå eksisterte i Norge. Farris har fortsatt en avtale med kongehuset om gratis levering av Farris der kongen til enhver tid befinner seg. I okkupasjonstiden fikk Farris forbud mot å markedsføre vannet gjennom henvisning til kongehuset, da dette ble ansett som propaganda for kongen.[4]
Vannet
Kilder
Mineralvannet ble opprinnelig tappet fra to kilder fra samme vannåre, kjent som Kong Haakons kilde og Dronning Mauds kilde. Siden 1988 har vannet blitt tappet fra den 21 meter dype Kong Olavs kilde. Disse grunnvannskildene ligger nedenfor Bøkeskogen, og har sitt opphav i regnvann som filtreres gjennom morenemateriale. Under filtreringsprosessen berikes vannet med ulike salter og mineraler m.m. En vanlig misforståelse er at mineralvannet tappes direkte fra innsjøen Farris, men dette er altså ikke korrekt.
Mineralinnhold
Vannet som tappes fra kilden inneholder svovel, og dette fjernes før tapping gjennom et aktivt kullfilter. Farris inneholder følgende mineraler: Magnesium 30mg/l, kalsium 26 mg/l, kalium 16 mg/l, klorid 590 mg/l, hydrogenkarbonat 300 mg/l, sulfat 15 mg/l og natrium 400 mg/l, totalt mineralinnhold 1 400 mg/l.[5]
Helsebringende effekt
Allerede før mineralvannet ble produsert for salg ble det markedsført som helsebringende. Dr. Holm anbefalte at vannet fra Farriskildene kunne brukes kurmessig mot så forskjellige sykdommer som bl.a. gikt, nyregrus og katarr.[2] Det har blitt hevdet at vannet kunne kurere urinsyregikt[6] og den skotske dikteren Robert Herring skrev at vannet kunne rense kroppens arterier for urinsyre.[7]
Design
Farris' nye blå glassflaske (0,33 l) fikk i 2001 Norsk Designråds hederspris for god design. Den ble utformet av Strømme Throndsen Design (flasken) og Scandinavian Design Group (etikett). I omtalen het det bl.a. at «Flasken gir verdier som naturlig renhet, friskhet og vannkvalitet et elegant uttrykk. Totalt sett er dette sterk kommunikasjon der flaskens form, farge og etikettens design og plassering går opp i en høyere enhet.»[8]
Referanser
- ↑ Engebrektsen, Ingrid og Randi H. Gundersen, mastergradsoppgave Norges Handelshøyskole våren 2007. (PDF) s.18
- ↑ 2,0 2,1 Lungebilag, Dagens medisin 03/06
- ↑ Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling fmfvestfold.net
- ↑ www.farris.no
- ↑ farris.no
- ↑ Hammer, Simon Christian (1923). The Norway Year Book-1924. Norway Yearbooks, s.529.
- ↑ Herring, Robert (1928). Life and Letters and the London Mercury. Brendin Pub. Co, s.81.
- ↑ Norskdesign.no
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Farris (mineralvann)» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |