Fauskevåg Kjøpelag
Fauskevåg Kjøpelag i Harstad skal ha blitt starta i 1920-åra. Bygdas menn sloss mot dårlig tilgang på hard valuta, som etter naturalhusholdets svekkelse også slo inn over Fauskevåg. Godt og vel 20 husholdninger slo seg sammen i et lag. De alternerte på formannsvervet for å få ordningen til å fungere med utlevering av varer til medlemmene – hver fredag. Ordninga fungerte så bra at etter noen år fikk man bygd egen butikk, men drømmen om et «skikkelig» samvirkelag ble ikke realisert før etter andre verdenskrig.
Mange medlemmer
I Fauskevåg som andre steder i bygdenorge var naturalhusholdet på vikende front rundt overgangen til det 20. århundre. Butikken tok over den rollen stabburet hadde hatt. For blant annet å bøte på problemet med pengeløyse gikk man sammen og dannet kjøpelag. Så også i Fauskevåg. I følge tilgjengelige kilder skal disse ha vært med i laget:
- Albrigtsen, Albert
- Andreassen, Alfred
- Benjaminsen, Kristian
- Fuhr, Håkon
- Hansen, Hagbart
- Hansen, Hans
- Hansen, Peder
- Hesjevik, Peder Hansen
- Jakobsen, Jakob
- Jacobsen, Peder
- Johansen, Hjalmar
- Mathisen, Peder
- Myrhaug, Hans Pedersen
- Nilsen, John
- Nilsen, Mads
- Nilsen, Martin
- Nymoen, Kristian
- Pedersen, Albert
- Styrvoll, Alfred
- Størkersen, Jens
- Walstrand, Magnus
- Woldstad, Anders
Vareutdeling fra hønsehuset
Etter at varene var skaffet til gårds skulle de fordeles blant lagets medlemmer. Det arbeidet var pålagt formannen i laget, og forgikk hver fredag. Etter som dette var både omfattende og tidkrevende gikk formannsvervet på rundgang blant medlemmene. Den første tida ble varene delt ut fra huset til Peder Jacobsens far. Seinere ble varelageret flytta til nordstua hos Peder Hesjevik. Selv om utdelinga skjedde bare en gang i uka, var det en ganske stor ulempe å ha butikken innom dørene i eget hus. Da Kristian Nymoen la ned eggproduksjonen fra sitt nybygde og rimelig romslige hønsehus, fikk kjøpelaget overta huset og foretok nødvendige ominnredninger som ga kjøpelaget et brukbart lokale i mange år.
Butikk i nytt hus
I lagets første år var det Trygve Wåge som sto for råd og veiledning med hensyn til forretningsførselen, men ellers hadde laget både kasserer og revisor. Etter ei tid ville man ha flere dagligvarer gjennom kjøpelaget, og da trengte man handelsbrev, noe som Hjalmar Johansen bidro med. Han hadde tatt handelsskoleeksamen per korrespondansekurs og fikk ved hjelp av dette løst handelsbrev. Og snart fikk man bygd egen «forretningsgård» hos Hans Hansen. Selv om vareutleveringa skjedde bare en gang i uka; fredagskvelden, kunne det ofte være en både hard og sur jobb å være formann i laget. Ofte hadde formannen en hard arbeidsdag bak seg på sjøen, i skogen eller på marka, før han måtte ta en ny tørn «på kjøpelaget».
Peder si handlebok
Peder Marcelius Eberg Mathisen bodde i Brokvik og var fiskerbonde og ihuga sosialdemokrat. Peder var en av de som sto bak og dro laget i gang. Han var av «det gamle slaget»; pliktoppfyllende og nøyaktig. Handleboka hans har barnebarnet tatt vare på. (se hele boka her: [1]
En drøm
Den store tanken var å få til et velfungerende samvirkelag. Og da Othelius Benjaminsen som hadde både landhandel, dampskipsekspedisjon og poståpneri i Fauskevåg, døde høsten 1945, aktualiserte dette tanken om å stifte samvirkelag. 26. januar 1946 valgte kjøpelaget en komite bestående av Hjalmar Johansen, Mathias Eidberg og Oluf A. Fauskevåg til å forestå tegning av interessenter til stiftelse av samvirkelag. De delte området fra Halsebø til Leikvikhamn mellom seg, og tegnet medlemmer i det nye laget. 16. februar arrangerte man offentlig møte i Fauskevåg forsamlingshus om saken, og der tegna det seg 23 medlemmer. Møtet ga «kjøpelagskomiteen» videre fullmakter og de skaffet i sin tur mønstervedtekter fra NKL.
Kjøpelaget ved slutten
På møte den 18. mai 1946 vedtok flertallet av medlemmene i kjøpelaget å gå inn i det nye samvirkelaget.
Kilde
- Heide, Bendiks: Handel i Fauskevåg : Fauskevåg Samvirkelag 25 år 1947-1972, Harstad U.Å.
- Brev og telefonsamtaler med Peder A. Eidberg oktober 2010.