Flom i Lørenskog

Flom – I Lørenskog er det først og fremst Fjellhamarelva og tilførselselva Losbyelva, samt Ellingsrudelva, som er utsatt for flom. Elvåga er regulert, så potensielle flommer i Ellingsrudelva kan stort sett absorberes og kontrolleres, men ved riktig store flommer – 50-årsflommer og større – kan det bli overløp i Elvågadammen. De mange oppdemte vannene i øvre del av Losbyvassdraget har også en dempende og forsinkende effekt på flommer. Flommene i Fjellhamarelva inntreffer som oftest i oktober og november, men enkelte år uteblir høstflommen slik at vårflommen er den største. Sommerflommer er sjeldne, men har de siste åra oppstått i forbindelse med kraftig regn.

Flommen i oktober 1987 er den største flommen i Lørenskog de siste 30–40 åra. Den gang ble store deler av områdene rundt Losbyelva og Fjellhamarelva helt ned til Skedsmos grense satt under vann, og riksvei 159 sto delvis under vann. Hammer bru var en flaskehals i dette tilfellet. I nyere tid har det vært relativt store flommer også i august 1988, i månedsskiftet januar/februar 1990 og i november 2000. I 1995, da Østlandet ellers ble rammet av flom, var det ikke noen voldsom flom i Fjellhamarelva. Storflommen dette året skyldtes i hovedsak sen snøsmelting i fjellet, kombinert med regn.

Av eldre flommer kan nevnes flommen i august 1934, som var forårsaket av store mengder nedbør. Denne flommen inspirerte revytekstforfatteren Harry Olsen (1914–1999) til å skrive visa «Storflommen» (se egen boks).

Storflommen (Tekst: Harry Olsen)

Du husker vel sist det var storflom på skau’n,

da flere hundre men’sker led den våte druknedau’n.

Og Lørenskog så ut som Genesaret sjø,

og allting lå og fløyt omkring, fra men’skelik til brød.

En dag så tok jeg på meg både galosjer og frakke,

og leide meg en motorbåt hos skipsreder Bakke.

Så starta jeg båten og kjørte litt i ring,

men herregud så mye rart det lå og fløyt omkring.

Funkisen på Langgrunna var nesten helt forsvinni.

Jeg dukka ned og banka på men ingen svarte inni.

Jeg kikka inn vindu’, men ”Gåddem ju får a vitsj”.

Der satt fire mann i dykkerdrakt og spelte bridge.

Så satt jeg kurs for Odden, men holdt på å strande

på en enslig bjerketopp som stakk opp over vannet.

Jeg så ned gjennom vannet, men forbarme mine bein:

Der satt ei havfrue, gitt, og tok seg solbad på en stein.

I en aspetopp ved Limen satt ei kjerring i en kano.

Hu solgte ferske smultringer til døm som ville ha no’.

Til Limen kjørtes bein i en undervannsbåt

med periskop og kanon gett, ska si’rei den var flott!

Og vannet stod til vindu’ ned’ hos Tønsberg – arme baker!

Fru Tønsberg gikk i dykkerdrakt og solgte tørre kaker.

Men da jeg så i bakeri’, da lo jeg pinadø,

for Tønsberg stod i vann til knes og bakte bergensbrød!

Butikken til Foss-Hansen, ja, den var flyti opp.

Den lå og fløyt omkring med en fart på no’n og nitti knop.

Og Hansen satt i robåt og veide mjæl og salt.

Han banna så det lyste, detta var for galt.

I bua ned’ hos Frenning var det plenty nok å gjøra,

for flygefisk og abbor kom ustanselig inn døra.

Og hvalkjøttet svømte fornøyd rundt omkring,

og spekesild og røyka kolje lekte slå på ring.

Fra Ylen kom det seilende tre-fire par galosjer,

ei rotte satt i hver av dem og lekte hestedrosjer.

Og sjappa til Fremstad av såpeskum var full,

og Fremstad kjørte rundt i motorbåt og kløpte ull.

Regnet det øste ned helt som besatt,

og vannet, det steig flere meter per natt.

Om morran, når folk sku’ på arbe’, ku’ du se,

med mappa under armen svømte dem av sted.

Om kvelden satt forelska par, ja, rundt omkring i båter,

du hørte både kjøss og smell og andre rare låter.

Og hvis dem skulle gjøra no’ som ingen skulle se,

så dukka’rem under båten også ferdig med det!

Trykt med tillatelse av Harry Olsens familie.

Forfatteren Harry Olsen (1914–1999) kom til Lørenskog fra Kristiania som 5-åring. Familien bosatte seg i ei hytte øst for Langvannet. Hytta ble senere bygd om til et lite halvannen etasjes hus. En oppvekst i enkle kår kom siden til å prege hans politiske engasjement og de tekstene og visene han skrev for revyer, foreninger og jubileer. Harry tilhørte den politiske venstresida, sympatiserte med de små og svake og hadde liten respekt for «øvrigheta».