Forbundet KYSTEN
Forbundet KYSTEN er en paraplyorganisasjon for enkeltpersoner, frivillige lag og foreninger som er interessert i kystliv, kystkultur; gamle fartøyer og alt som har med kysten å gjøre. Politisk arbeider Forbundet KYSTEN direkte mot myndighetene for å øke bevilgningene til kystkultur og fartøyvern, sette kystkulturen på den politiske dagsorden, og få økt grunnstøtte til frivillige organisasjoner. Forbundet driver også med informasjonsvirksomhet og rådgivning. Fem ganger i året utgir de Tidsskriftet KYSTEN.
Forbundet KYSTEN ble stiftet i 1979 og hadde i 2014 125 lokallag og samler over 10 000 medlemmer. Sekretariatet har kontorer i Øvre Slottsgate 2b i Oslo. Forbundet er medlem av Norges kulturvernforbund, Frivillighet Norge, Studieforbundet Kultur og tradisjon, Norsk Friluftsliv (tidlige Friluftslivets Fellesorganisasjon).
Forbundet KYSTENs formålsparagraf
Forbundet KYSTEN er en organisasjon for vern av norsk kystkultur. Formålet er - i samarbeid med andre kulturverninteresser - å styrke vår identitet som kystfolk, herunder:
- Fremme bevaring og allmenn bruk av tradisjonelle fartøyer, bygninger, anlegg og kystmiljø forøvrig.
- Drive opplysningsarbeid for å øke forståelsen for verdien av menneskelige og kulturelle tradisjoner i kysthistorien.
- Vedlikeholde og utvikle tradisjoner i næring og håndverk.
- Øke den faglige standard i vedlikehold og sikkerhet ved bruken av fartøyer og anlegg.
Historikk
På 70-tallet ble mange oppmerksom på at viktige kulturminner fra kystkulturen var truet. De fleste store seilskuter som var bygd i landet, var allerede forsvunnet, enten til utlandet eller sunket på havets dyp. De tradisjonelle små ro- og seilbåtene ble brent på bålet og var på vei til å forsvinne helt. Interessen for å ta vare på eldre fartøyer og tradisjonelle båter førte til at det på 70-tallet ble dannet flere lokale lag og foreninger knyttet til et fartøy eller en båttype de ønsket å ta vare på. Det var også mange som reagerte på den skjeve framstillingen av norsk historie, der den norske odelsbonden og innlandskulturen var dominerende. I forbindelse med nasjonalromantikken og dannelsen av en norsk nasjonal identitet, trengte man symboler som hadde røtter langt tilbake i historien. Det førte til at vekten på innlandskulturen ble mye sterkere enn den betydningen den har innen norsk kultur og tradisjon.
14. september 1979 var det samlet i overkant av 60 personer til et stiftelsesmøte for organsiasjonen ”KYSTEN – forbund for bevaring og bruk av eldre fartøyer og kystmiljø”. Foreningen skulle samle de spredte kystlagene for å lage et slagkraftig forbund som skulle arbeide for å bevare alle aspekt ved den norske kystkulturen, både materielle og immaterielle verdier. Forbundet KYSTEN er i dag en anerkjent organisasjon innen kulturvern og har en stor kontaktflate mot offentlige myndigheter og andre frivillige organisasjoner.
Kystlagene
"Ryggraden" i forbundets virksomhet er kystlag, stiftelser og arbeidsgrupper rundt om i landet. Antall medlemmer i kystlagene kan variere fra 20-30 til godt over et halvt tusen. Norskekysten er lang og forholdene varierer mye. Det gjør at det enkelte kystlag selv må bestemme hva det vil legge vekt på. De fleste tar utgangspunkt i den lokale kystkulturen og finner aktiviteter som passer for dem. Det spenner fra bruk og vedlikehold av åpne båter, dekkede seilfartøyer og større lokalbåter, til bruk av VHF, kurs i restaurering og reparasjon, seilsying og rigging. Små og store båtmotorer kan tas vare på. Det drives registrering og fotodokumentasjon av verneverdige sjøbruksmiljøer, tradisjonsstoff samles inn, leirskoler for barn og ungdom holdes igang, fyrstasjoner vedlikeholdes og drives som overnattingssteder, stevner og seilaser arrangeres. Enkelte steder får en i stand turer for medlemmer til andre kystlag eller besøker kulturminner her i landet eller i naboland. Hele tiden går det sosiale hånd i hånd med en felles interesse for bevaring av kystkulturen.
Utgangspunktet for å opprette et kystlag er forskjellige fra sted til sted, men springer ofte ut fra et konkret behov. Noen kystlag springer ut av politiske grunner. Kommunen vil rive noen sjøhus og noen bestemmer seg for å aksjonere mot vedtaket og organiserer seg i et kystlag for å få mer tyngde. Andre ønsker å bevare et fartøy, noen sjøhus og søker etter en måte å organisere det på.
Landsstevnet
Forbundet KYSTENs landsstevne arrangeres på forskjellige steder langs kysten en gang hver sommer. Det er en stor begivenhet for medlemmer og andre interesserte, som kommer langveis fra med båt for å delta. Havna hvor stevnet holdes fylles opp av tradisjonelle fartøyer i alle størrelser, og på bryggene blir det vist fram gammelt håndverk. Det arrangeres seilaser hvor godt sjømannskap er like viktige kriterier for å vinne som å komme først i mål. For å teste sjømannskapet ombord, blir det laget forskjellige oppgaver som mannskapet må utføre under seilasen. Det blir også arrangert jollestafetter hvor det kapproes med fartøyenes joller.
Priser
På landsstevnet deles det ut en rekke priser fra Forbundet KYSTEN til fartøyer/båter som på en eller annen måte utmerker seg og på den måten ønsker organisasjonen å fokusere på alt det kulturvern det drives med langs kysten. Det deles ut følgende priser:
- Til det mest lovende restaureringsprosjekt.
- Til det best bevarte åpne fartøy.
- Til det best vedlikeholdte fartøy.
- Til det beste tradisjonelle nybygg.
- Til den beste håndverker.
- Til den båt som har seilt lengst for å delta.
- Til den best bevarte motor/tekniske innretning.
- Juryens åpne pris.
Landsstevnene til Forbundet KYSTEN har vokst jevnt og trutt og er i dag et stort arrangement som dominerer havnen det blir arrangert og det er fra 20 tusen til 100 tusen tilskuere innom området i løpet av stevnet. Det er fra 200-400 fartøyer av alle størrelser som deltar på landsstevnet og de utgjør et fantastisk skue og representer vår kulturarv til sjøs. Landsstevnene får stor mediedekning og har de siste årene vært innslag i Dagsrevyen, samt at de fleste riksdekkende avisene har hatt reportasjer fra dem. Lokalt og regionalt er dekningen veldig god. Budsjettmessig ligger omsetningen på mange millioner kroner.
Kystkultursentra
Forbundet KYSTEN vil gjennom sitt arbeid bidra til å opprette kystkultursentra rundt om i landet. Forbundet har utviklet en modell med sikte på dokumentasjon, kompetanse, formidling og egenaktivitet rundt kystkultursentra. Slike "sentra" kan bli "utstillingsviduer" for den lokale kystkulturen og en kilde til læring og aktivitet for skoleverk, lokalbefolkning og tilreisende.
Hovedmål for kystkultursentra
- Virksomheten skal styrke tilhørigheten til den lokale kystkultur.
- Virksomheten skal preges av aktivitet, deltakelse, fellesskap og samhold.
- Samhandling mellom eldre og yngre skal sikre at kunnskapene overføres til neste generasjon.
- Den fysiske rammen bør være eldre bygninger og anlegg med selvstendig kulturhistorisk verdi.
- Utformingen skal være typisk for stedets kystkultur.
- Nybygg skal ta utgangspunkt i den lokale byggeskikken.
Det er rundt 15 kystkultursentra under utvikling på forskjellige steder i landet. De største sentrene er:
- Oslo Maritime Kulturvernsenter, Oslo
- Steilene kystkultursenter, Nesodden
- Teie ubåtstasjon, Tønsberg kystkultursenter
- Huvikslippen kystkultursenter, Sandefjord
- Bragdøya kystkultursenter, Kristiansand
- Feylingbua, Egersund kystkultursenter
- Engøyholmen Kystkultursenter, Stavanger
- Fosenkaia kystkultursenter, Trondheim
- Tørrfiskbrygga i Brønnøysund
- Liland brygge i Evenes
- Gratangen kystkultursenter, Gratangen
- Folldalbruket kystkultursenter, Kjøllefjord
Det er laget en oversikt over de verdier kystkultursentraene kan ha som blir lagt ved denne presentasjonen. Det som er sikkert, er at de representerer verdier for millioner av kroner bare i bygningsmasse og eiendommer.
Se også
Kilder
- Forbundets nettsted
- Geir Berge: Uryddige individualister i flokk. Forbundet Kysten gjennom 25 år, Forbundet KYSTEN 2004.