Norges kulturvernforbund
Norges kulturvernforbund (Kulturvernforbundet) ble opprettet i 1994 og har i 2016 24 medlemsorganisasjoner med rundt 230 000 medlemmer og 1 450 fylkes-/lokallag. De frivillige organisasjonene som har sluttet seg sammen under kulturvernforbundets paraply, arbeider innenfor historie og kulturminnevern. Forbundet arbeider både praktisk og politisk, er blant annet medarrangør av de årlige europeiske kulturminnedagene og dets målsetning er, som de selv skriver på sine nettsider, «å arbeide for å styrke kulturvernets rolle i norsk samfunnsliv ved å øke kjennskapen og interessen for historie og kulturvern, støtte arbeidet for registrering, innsamling, vern, bruk og formidling av kulturminner, samt bedre rammevilkårene for kulturvernet».
Medlemsorganisasjonene
De 24 medlemsorganisasjonene arbeider innenfor ulike områder for å bevare ulike deler av den norske kulturarven. Arbeidet spenner vidt fra slektsforskning til fortidsminner, transporthistorie og husflid. Kulturarven har blitt til både ved utvikling av nasjonal egenart som ved at impulser har kommet utenfra og funnet en plass i norsk kultur. På kulturvernforbundets nettsider beskrives det slik:
| Slik spenner arbeidet vidt og omfatter kulturelementer fra de eldste tider til vår egen tid, fra alle sosiale lag og alle etniske grupper, praktstykker av høy kunstnerisk verdi så vel som dagligdagse bruksgjenstander, materielle så vel som immaterielle kulturelementer. | ||
De følgende organisasjonene tilhører kulturvernforbundet:
- Den norske historiske forening
- Slekt og Data
- Forbundet for Norske Museumsvenner
- Forbundet KYSTEN
- Museumsbanerådet
- Fortidsminneforeningen
- Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber
- Landslaget for Lokal- og Privatarkiv
- Landslaget for lokalhistorie
- Norsk Heraldisk Forening
- Norges Husflidslag
- Norges Metallsøkerforening
- Norsk Folkedraktforum
- Norsk Folkeminnelag
- Norsk Forening for Fartøyvern
- Norsk Fyrforening
- Norsk Jernbaneklubb
- Norsk Kulturarv
- Norsk Skipsfartshistorisk Selskap
- Norsk Slektshistorisk Forening
- Norske Akevitters Venner
- Rutebilhistorisk forening
- Norges Linforening
- Norsk Forening for Luftfartøyvern
Aksjoner og aktiviteter
- Kulturminnedagen
De europeiske kulturminnedagene har vært arrangert i Norge siden 1993, utgangspunktet for markeringen er et initiativ fra Europarådet i 1985. Kulturminnedagene i Norge er ikke en organisasjon, men et statlig finansiert av Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren, og Kulturdepartementet ved Kulturrådet. Siden 2011 er det Norges Kulturvernforbund som har hatt det nasjonale koordineringarbeidet av Kulturminnedagene.
Formålet med Kulturminnedagene er å øke interessen for kulturminner og kulturmiljøer blant folk flest og generelt og skape forståelse og respekt for felles, egen og andres kulturarv.
I 2006 ga Miljøverndepartementet Norges kulturvernforbund hovedansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av et kulturminneår i 2009, en annen oppdragsgiver i denne sammenhengen er Kultur- og kirkedepartementet. Dette gjøres i tett samarbeid med Riksantikvaren, ABM-utvikling, Norges museumsforbund og kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). På Kulturminneårets nettsider beskrives dets «mål og visjoner» i de følgende punktene: Gleden over de nære ting, Samarbeid på tvers i en sammensatt sektor, Digital formidling av kulturminner, Utvide kulturminnebegrepet og Fokus på frivillighet. For å oppnå dette blir blant annet kulturminneløyper satt sammen av lokale og nasjonale organisasjoner som for eksempel Nasjonale festningsverk med en landsdekkendeløype langs 14 festninger, og lokale samarbeid som løypen Molobygging i Berlevåg i Finnmark der Berlevåg Museum- og Historielag, Berlevåg Reiselivsforum, Berlevåg skole og Berlevåg Havnemuseum har gått sammen.
Kilder og litteratur
Videre lesing
- Toril Skjetne og Tommy Christensen (red.): Sterkere sammen. Norges kulturvernforbund 25 år. Utg. av Norges Kulturvernforbund. Oslo 2019.