lokalhistoriewiki.no

Gerhard Treschow (1659–1719)

Gerhard Treschow (født 1659 i Danmark, død 23. mai 1719 i Christiania) var forretningsmann og industrigründer i Christiania.

Gerhard Treschow lot oppføre Treschowgården i Christiania. Fra Gamle Christiania-billeder, utgitt 1893.

Slekt og familie

Han var sønn av kjøpmann og rådmann i Stege på Møn Giort Rasmussen Treschow (1623–1666) og Anna Nilsdatter (d. 1673). Faren tilhørte slekta Treschow, og den norske greina av denne slekta stemmer fra Gerhard Treschows bror Herman Treschow (1665–1723).

Den 31. januar 1688 ble han gift med Karen Lemmich (d. 1727). Hun var datter av kjøpmann Hans Henningsen Lemmich og Anna Sørensdatter Moss, og tilhørte slekta Lemmich.

Liv og virke

Gerhard Treschow vokste opp i Stege på Møn i en velstående kjøpmannsfamilie. Han reiste som ung mann til utlandet, og studerte ved Universitetet i Utrecht hvor han ble immatrikulert i 1680. Etter å ha vendt tilbake til Danmark ble han i 1683 utnevnt til toller i Christiania. Broren Herman ble samtidig tollforvalter i Trondheim.

Etter en tid i Christiania etablerte han seg som skipsreder. Det var da innført regler mot at man kunne være både befrakter og toller, og han fratrådte derfor embetet. Han beholdt allikevel kontakten med embetsverket, og er blant annet omtalt som sekretær ved stattholderembetet.

I 1690 kjøpte han et teglverk ved Christiania, som leverte tegl blant annet til bygginga av Vår Frelsers kirke. I 1695 nevnes han som skipsreder, og i 1697 vet vi at han eide parter i fire større skip. Flåten vokste, og i 1704–1705 ble han omtalt som en av de tolv største rederne i byen. Han anla også en skipskran med benk for kjølhaling rett ved Tollboden omkring 1706. Tollboden beholdt han da han gikk av som toller, og etterfølgeren Frantz Jørgensen bygde en ny på Nordre brygge.

Treschow gikk også inn i sagbruks- og papirindustrien. Han eide Bjølsen sag ved Akerselva og seks sager på Norderhov. Ved å innføre tynnere sagblader på Bjølsen fikk han mer ut av tømmeret enn man hadde gjort tidligere. Han fikk også enormt mye ut av sagene i Norderhov. I 1707 skar de 190 200 bord; de hadde egentlig privilegium til å skjære 131 700. På grunn av denne enorme produksjonen etablerte han seg som en stor trelasteksportør, og i årene 1704–1705 sendte han ut 66 710 bord. I og med at han også var skipsreder kunne mye av transporten skje på egen kjøl. Ved Akerselva grunnla han ei papirmølle sammen med Ole Bentsen, den som senere ble til Bentse Brug. Treschow pressa ut partneren, som han kom dårlig overens med. Da han fikk privilegium på papirproduksjonen i 1698 fikk han samtidig tollfrihet på kluter til papirproduksjonen, og fortrinnsrett på å selge papiret til sentraladministrasjonen i København. I 1705 sørga han for å få høyere toll på utenlandsk papir, og han fikk da også rett ti å bruke den norske løve som vannmerke.

I 1706 fikk Treschow også privilegier på et såpekokeri og ei oljemølle. De ble satt i gang i 1708 i samarbeid med halvbroren Mads Jensen Wiel (1643–1716). På grunn av store nordiske krig, som varte fra 1709 til 1720, ble det vanskelige tider. Et hovedproblem var at prisene på importerte råvarer gikk opp, og samtidig kunne nederlandske konkurrenter produsere varer langt billigere. I 1717 solgte han papirmølla for bare en tredjedel av den investerte kapitalen.

Sønnen Justus Gotthard Treschow tok over ledelsen av bedriftene i 1716. Gerhard Treschow måtte i 1717 søke om betalingsutsettelse i tre år, og han rakk aldri å gjøre opp for seg. I 1709 hadde han vært en av de rikeste i Christiania. Han hadde også rang etter at han i 1704 ble admiralitetsråd.

Treschow lot i 1710 oppføre en flott bygård i Christiania, kjent som Treschowgården.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gerhard_Treschow_(1659–1719)&oldid=2021245»