lokalhistoriewiki.no

Gullien (Stange gnr. 187/1)

Gullien var et småbruk i Stange kommune på Hedmarken. Bruket ble ryddet på Almenningens grunn, nærmere bestemt ...[1]

Gullien
Flyfoto Gullien 0417-01188.jpg
Flyfoto av Gullien på Spitalen
Først nevnt: 1760
Rydda: ca 1726
Sted: Almenningen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 187
Bnr: 1
Type: Småbruk

Tomas Hansen Gullien opplyste ved skyldsettingen i 1766 at bruket var ryddet av hans svigerfar for 40 år siden.

Gullien (gnr. 187/1) ble overtatt av Stange Almenning i 1947. Tunet på bruket ble utskilt og er i dag gnr. 187/3.

For oversikt over bruksnummer, se matrikkelgården Gullien.


Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sier dette om gården: "187. Gulien. Uttales gú`lía. Vistnok temmelig ny Gaard. Den tidligere Skrivemaade Gudlien antyder maaske rigtigt Navnets Oprindelse." Her tok nok Rygh feil. Navnet kommer nok av mindre gullforekomster i området, jfr. navnet Gullverket rett over grensa til Eidsvold.

Eiere og brukere

Tommes Henriksen var den som startet ryddingen av Gullien. Dette skal ha skjedd omkring 1726 (40 år før 1766.) Han hadde en kjent datter:

  1. Kirsti Tommesdatter (1722-1797)

En Peder Gullien og Simen Gullien var faddere på Mostu i 1760. Vi kjenner ikke patronymet deres. En "Ole Tommessen Gullien" ble far til et barn utenfor ekteskap i 1776. Det er uvisst om han er sønn av Tommes Henriksen eller Tomas Hansen.


Tomas Hansen (1737-1814) var gift med Kirsti Tommesdatter (1722-1797). Vielsen deres er ikke registrert i kirkebøkene i Stange. De hadde barna:

  1. Kristoffer Tommessen (1765-1844) født på Godagereie, neste bruker
  2. Lisbet Tommesdatter (1768-1810) fadder i 1799, bor da på Gullien, død på Gullien

Tomas Hansen giftet seg igjen i 1798 med Ingeborg Olsdatter fra Præsteeie. Han var på Gullien ved folketellingen i 1801, men da ble ikke Ingeborg nevnt der. Denne Tomas er antagelig identisk med "Thomas Hansen" død i lægd på Vassåsen i 1814. Alderen ble da oppgitt til 80 år.


Kristoffer Tommessen (1765-1844) og Berte Hansdatter (1765-1833). Kristoffer var dragon og nybygger med jord i 1801[3]. Vielsen deres er ikke registrert i kirkebøkene i Stange. De hadde barna:

  1. Lisbet Kristoffersdatter (1792-) (hun kalles "Lisbet Christensdatter" i 1801, men det er nok en feil i kilden.)
  2. Hans Kristoffersen (1798-)
  3. Kristoffer Kristoffersen (1812-) født på Gullien

Berte døde på Gullien i 1833.

Peder Andersen og Kiersti Kristoffersdatter var husmannsfolk i Gullien. De hadde barna:

  1. Goro Pedersdatter (1828-), født i Gullien


Engebret Kjellsen (1794-1882) var gift med Ingebor Johnsdatter (1804-1882) fra Romedal. De hadde barna:

  1. Karl Engebretsen (1838-), født i Gullien

De bodde fortsatt på Gullien i 1865.

Karl Engebretsen (1837-) var leilending i 1865[4]. Han var gift med Andrine Andersdatter (1830-) fra Råvangeie. De hadde barna:

  1. Heline Ch. Halvorsdatter (1861-) født i Kristiania
  2. Emma Karlsdatter (1864-)
  3. Emma Jørgine Karlsdatter (1866-), født på Gullien
  4. Kristian Anton Karlsen (1868-), født på Gullien, bodde på Søe i 1891.
  5. Bernt Fredrik Karlsen (1871-), født på Gullien


Karsten Olsen (1854-) fra Eidsvold var familiens overhode i 1891[5] og skogsarbeider i 1900[6]. Han var gift med Julie Gudbrandsdatter (1863-). De hadde barna:

  1. Ida Beate Karstensdatter (1887-)
  2. Gudbrand Karstensen (1889-)
  3. Olga Karstensdatter Gullien (1891-1900)
  4. Olai Karstensen (1893-)
  5. Georgine Karstensen (1895-)
  6. Agnes Karstensen (1899-)


Edvard Pedersen Gullien[7] (1864-1945) fra Nord-Odal var forpakter og skogsarbeider i 1910[8]. Han var gift med Mathilde Gullien (1865-1951) fra Fredrikshald/Fredrikstad. De hadde barna:

  1. Petter Gullien (1892-1952) født i Kristiania, gift med Harriet Gullien (1897-1984)
  2. Agnes Gullien(1893-) født i Kristiania
  3. Hermand Gullien (1895-) født i Kristiania
  4. Hjørdis Gullien(1899-1972) født i Eidsvold
  5. Signe Elise Gullien (1901-1919) født i Stange, døde av Spanskesyken i 1919.


Fredrik Fredriksen Kjernli[9] (1896-1989) fra Kjærnli i Nord-Odal ble gift med datteren Hjørdis Pedersen Kjernli.(1899-1972). De bodde her i 1920[10] og hadde barna:

  1. Solvei Kjernli (1916-)
  2. Asta Elisabet Kjernli (1918-)
  3. Ingrid Kjernli (1919-)
  4. Else Kjernli (1921-)
  5. Håkon Kjernli (1923-1985), bosatt på Strandlykkja
  6. Erik Kjernli (1924-1995), bosatt på Gullien
  7. Ruth Kjernli (1927-)
  8. Ester Marie Kjernli (1928-)
  9. Bjørn Kjernli (1931-1998), bosatt i Ullensaker
  10. Trond Kjernli (1932-1986), bosatt i Oslo


Gullien ble i 1947 overtatt av Stange almenning. Almenningen gav i 1971 Erik Kjernli en personlig rett til å bruke "den dyrkede jord og slåtteland samt låve, skåle og bu". Skogen ble da disponert av almenningen. Den 28.02.1983 ble det gitt skjøte fra Stange Almenning til Erik Kjernli.

Erik Kjernli (1924-1995)



Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Anders Olsen (1852-) bortleiet legdebarn i 1865.
  • Tåline Martinusdatter Storrevangen (1877-), besøkende i 1891
  • Oline Hansdatter Haugen (1876-) tjenestetyende i 1891

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra bruket før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[11][12] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Guldlien i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  4. ↑ Guldlien i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ Gullien i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ Gulien i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. ↑ Edvart Pedersen Gullien i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Gulien i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. ↑ Fredrik Fredriksen i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Gullien i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  11. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Gullien (Stange gnr. 187/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.486114° N 11.339520° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gullien_(Stange_gnr._187/1)&oldid=2374222»