Høydalsvikane (Volda gnr. 79)

Høydalsvikane (Wiige) (gnr. 79) i Volda kommune er første gang nevnt i 1576 i forbindelse med en dom fra en rettssak i Trondheim hvor Erik Rosenkrantz gjennom sin fut, Hans Baskier, hadde tillatt en mann, Olluf Olsson Daae, å busette seg på et stykke som nå er kjendt som Midtgardssætra. Jon Gullachsen, som da forpaktet Wiige, motsatte seg dette, og mente at dette stykket hadde tilhørt Wiige siden arilds tid. Rosenkrantzgodset ved Hans Baskier tapte denne saken, og Olluf Olsson måtte flytte. Wiige ble likevel senere kjent som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkrantzgodset i 1647. Rosenkrantzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. Den neste bygsler som er nevnt i historisk tid er Ottar Kolbeinsson, 1576 og 1594. Han fikk delt gården mellom seg selv og sønnen, Anders Ottarsson i 1606. Dette ble senere henholdsvis til Ola-garden (79/3) og Hans-garden (79/1).

Høydalsvika høsten 2021

Høydalsvikane sommeren 2019 fra øst mot vest, med Knutegarden nærmest, så Olagarden, Jakobgarden og Hansgarden.

• Elling Knutsson fra Åsebøstøl i Eid overtok Hansgarden (79/1) i 1782 etter bygsleavtale med Johan Frimann. I 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det fortsatt bare to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. Knutegarden (79/2) ble fradelt i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det også ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson, barnebarn til Elling Knutsson, var da gift med dattera til Steinar, Berte Hansine Steinarsdotter Brune fra Sjursgarden i Dalsbygda. Han måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift. Jakob Andreas Gulikssons barnebarn, Hans Kornelius Rasmusson Høydalsvik, kjøpte Hansgarden i 1909 av P.C.N. Aure som da var eier. Gårdsnavnet kommer fra denne mannen, og siden da har bruket vært i selveie. Etterkommere etter Elling Knutsson fra Åsebøstøl er altså fortsatt eiere av bruket.

• Knutegarden (79/2) ble kjøpt av Knut Gulliksson Høydalsvik i 1843, som gav navn til gården. Han måtte selge bruket i 1854 til Aarsæter, men bygslet videre. Han overlot bruket til sin sønn, Gullik Andreas, som kjøpte det tilbake fra Aarsæter i 1872. Siden da har bruket vært i selveie. Etterkommere etter Knut Gulliksson Høydalsvik er fortsatt eiere av bruket.

• Eieren av Ola-garden (79/3) var Dorte Margrete og Claus Finde fra 1760, og i 1783 ble bruket bygslet av Rasmus Olsson Øydegard. I 1803 ble Jakobgården (79/4) fradelt med Frants Ingebrigtsson Lid som bygsler. Senere eiere av Ola-garden var Rasmus Årflot (1819), Ivar Jakobsson Barstad (1844) og Ola Larsson Høydalsvik, som gav navn til gården (1869). Siden da har bruket vært i selveie. Ola Larsson var gift med Larsine Hamre, som gav skjøtet på garden til Elias Pedersson Håvik i 1909. Etterkommere etter Rasmus Olsson Øydegard er fortsatt eiere av bruket.

• Jakobgården (79/4) ble bygslet fram til 1876 da brukeren, Elias Knutsson, fikk skjøtet fra eieren, Peder Jonsson Heltne. Siden da har bruket vært i selveie. Rasmus Jakobsson Høydalsvik kjøpte bruket samme år og overlot skjøtet til sønnen, Jakob i 1909. Denne Jakob gav navnet til gården, og etterkommere etter Jakob Rasmusson Høydalsvik er fortsatt eiere av bruket, men tunet med våningshus, låve og bu (79/20) ble fradelt i 2010.

I 2019 er Høydalsvikane fragmentert i følgende bruk:

• 79/1 Hansgarden
• 79/2 Knutegarden
• 79/3 Olagarden
• 79/4 Jakobgarden
• 79/5 Reitabakkfjøra, Gamle Trevarefabrikken (også benevnt 79/4/2)
• 79/6 Nytun, fraskilt i 1953
• 79/7 Nyhammar
• 79/8 Berg
• 79/9 Berg
• 79/10 Årsheim
• 79/11 Vik båtbyggeri med bruksendring til bolig
• 79/12 Egset-hytta
• 79/13 Sverrehytta i Vikebogen
• 79/14
• 79/15 Kiperberglandsbyen
• 79/16 Årsheimgarasjene
• 79/17 Busskuret
• 79/18
• 79/19 Gjersdalhytta
• 79/20 Husa på Jakobgarden (fraskilt selve Jakobgarden)
• 79/21 Ystenaustet - se også Yste-Hansnaustet i Kjeldearkiv:Høydalsvikane gnr. 79. Naust

Kilder

• Busetnadssoga for Volda bd 3, s. 99-103.