Hadrian IV

Hadrian IV (født Nicholas Breakspear ca. 1100, død 1. september 1159) var Den katolske kirkes pave fra 4. desember 1154 til sin død. Han er i Norge særlig kjent for at han 1153/1154 besøkte landet som kardinal og etter fullmakt fra pave Eugenius III opphøyet bispedømmet Nidaros til erkebispesete og opprettet Hamar bispedømme. Han er den eneste engelskmann som har blitt valgt til pave. Frem til Johannes Paul IIs besøk i Norge i 1989 var han også den eneste pave som hadde besøkt Norge, riktignok et besøk som fant sted mens han var kardinal.

Man har kommet frem til at han ble født i Abbots Langley i Hertfordshire, og fikk sin tidligste utdannelse ved Abbey School i St. Albans. Hans far, Robert Breakspear, var prest i Bath bispedømme (sølibatet var fortsatt ikke en generell regel i Den romersk-katolske kirke), og ble senere munk i St. Albans. Nicholas forsøkte selv å bli munk der, men fikk ifølge klosterets krønike beskjed om å fortsette sin utdannelse og komme tilbake når han var mer egnet. Han reiste istedet til Paris, og ble etter hvert munk i et kloster nær Arles. Han ble prior for klosteret, og i 1137 ble han valgt til abbed.

I klosteret ble han kjent for sine reformvilje, som førte til at det ble klaget på ham til Roma. Pave Eugenius III ble på grunn av dette vennlig stemt mot ham, og ved konsistoriet i 1146 ble han kreert til kardinalbiskop av Albano.

Fra 1152 til 1154 var han i Skandinavia som pavelig legat. Han hadde fullmakt til å opprette et norsk og et svensk erkebispesete, i tillegg til det danske i Lund. Han besøkte både Stavanger og Bergen på sin reise ttil Nidaros, der det norske erkebispesetet ble opprettet tidlig i 1154, evenuelt på slutten av 1153. På hjemveien besøkte han Hamar og Oslo.[1] I Sverige fant han at kirken ikke var klar for et erkebispesete, men han la grunnlaget for opprettelsen av erkebispedømmet Östra Aros (senere flyttet til Uppsala) i 1164.

Vel tilbake i Roma ble kardinal Breakspear tatt vel imot av den nye paven, Anastasius IV. Etter dennes død deltok han i pavevalget i 1154 som en av 33 stemmeberettigede, og på valgets andre dag ble det flertall for ham. Han aksepterte valget, og tok navnet som fjerde pave navnet Hadrian.

Et av hans første tiltak som pave var å forsøke å styrte Arnold av Brescia, som ledet den anti-pavelige fraksjonen i Roma. Uroen som fulgte førte til mordet på en kardinal, og rett før palmesøndag 1155 gikk Hadrian til det drastiske skritt å plassere Roma under interdikt. Som følge av dette valgte senatet å sende Arnold i eksil. Paven og Frederik I Barbarossa var samme år sentrale i å sikre at Arnold ble henrettet.

Pave Hadrian kronet Frederik I i Peterskirken den 18. juni 1155. Dette hisset opp romerne så til de grader at paven måtte flykte fra byen, og han kunne ikke vende tilbake før i november 1156. Senere oppsto en konflikt mellom pave og keiser, som ser ut til å ha begynt med en uheldig oversettelse av et brev, som gav inntrykk av at paven så på Frederik som sin vasall. Dette ble oppklart gjennom et nytt brev, men skaden hadde skjedd og det oppsto en stadig dypere mistro. I august 1159 var Hadrian nær ved å ekskommunisere keiseren, men han døde 1. september i Anagni, før dette kunne gjøres.

Hadrian ble gravlagt i Peterskirken. I forbindelse med 900-årsjubileet for opprettelsen av Nidaros erkebispedømme la Norges statsminister Kjell Magne Bondevik på vegne av Regjeringen ned en krans ved Hadrians monument i kirkens krypt.

Hadrians plass i Trondheim er oppkalt etter ham.

Ekstern lenke

Referanser

  1. Moseng s.43. Ifølge Moseng reiste Nicholas Breakspear sørover fra Nidaros våren 1153, og han oppgir Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder (Oslo 1956-1978) som kilde for denne opplysningen. Det har vært spekulert i at Breakspear også besøkte Haug kirke, som eksisterte på midten av 1100-tallet, men Moseng har ikke funnet noe belegg for at detet var tilfelle.