Hammondorgel

Hammondorgel er et elektromekanisk orgel som ble designet og bygd av den amerikanske ingeniøren og oppfinneren Laurens Hammond (1895–1973) rundt 1934.

Hammond BC LaFleur-modell fra 1938 som var i bruk på restaurant Regnbuen fra åpningen dette året til midten av 1960-tallet.

Foto: Norsk Teknisk Museum

Faksimile fra Dagbladet 9. februar 1937; utsnitt av omtale av anskaffelsen av det første Hammondorgel til Norge, til Prestenes kirke på Majorstua i Oslo.

Oppbygging

Sentralt i oppbyggingen av instrumentet står den såkalte tonehjulsgeneratoren som drives av en elektrisk motor som er synkronisert med elektrisitetsforsyningens nettfrekvens (50 (EU) eller 60 Hz (USA))- en såkalt synkronmotor. Tonehjulsgeneratoren består av en rekke såkalte roterende tonehjul som er metallskiver med nær sinusformede mønstre i periferien. En stavmagnet, med en omviklet spole som videre er koblet til en LC-parallellresonanskrets (filter), er plassert helt inn mot ytre periferi av hvert tonehjul, og det elektriske signalet fra hvert enkelt tonehjul vil da være å sammenligne med en orgelpipe. Signalene blandes sammen i forhold til registrering og tangentkombinasjon og forsterkes videre i en relativt avansert rørbasert forsterker. Orgelet produserer en temperert, varm og levende lyd.

De mest kjente modellene, Hammond B3 og C3 kom i 1954, og var da blitt utvidet med et såkalt «touch response»-perkusjonssystem og en scanner vibrato. Det meste av det originale designet fra tidligere var likevel beholdt.

Bruk

Hammondorglet ble opprinnelig solgt til kirker, også i Norge, som et billigere alternativ til pipeorgelet. Orgelet kom også til å bli brukt i jazz, blues og i større grad i rockemusikk (på 60- og 70-tallet) og gospelmusikk. Hammondorglet ble gjerne benyttet i kombinasjon med såkalt Leslie-høyttalerkabinett (med roterende horn og basshøyttalerbaffel). Dette introduserer både en amplitude- og frekvensmodulasjon av signalet samt en konstant dopplereffekt, noe som sprer lydspekteret betydelig.

Fats Waller var i 1930-årene blant de første jazzmusikerne som tok i bruk Hammond-orgelet. Etter andre verdenskrig var det Jimmy Smith som mer enn noen andre gjorde det til et populært jazzinstrument. Jon Lord fra hardrockgruppa Deep Purple og Keith Emerson fra progrockbandet Emerson, Lake & Palmer bidro i 1960- og 1970-årene til at Hammond-orgelet også ble utbredt innen rocken.

Det originale hammondorglet har befestet sin posisjon i historien og er fremdeles i utstrakt bruk i orkestersammenheng grunnet dets unike lyd og solide konstruksjon. Dette til tross for at siste tonehjulsmodell rullet ut av fabrikken i 1974 og at flere digitale etterligninger har sett dagens lys de senere år.

Norge

I Norge sto ingeniør Arvid Dahm for importen og solgte rundt 20 instrumenter før 1940, hvorav de fleste til kirker. Det første hammondorgelet ble installert i Prestenes kirke på Majorstua i Oslo i januar 1937. Andre kirker med hammondorgel er Hopen kirke på Hopen og Hamre kyrkje på Osterøy.

I Norge var Frank Hansen en populær musiker på Hammond-orgelet i 1950- og 1960-årene. Han holdt radiokonserter i NRK og spilte på Restaurant Regnbuen i Oslo. Dette orgelet, et Hammond BC LaFleur-modell, ble kjøpt inn til åpningen av restauranten i 1938 som et av de første i Norge og var i bruk der til midten av 1960-tallet. Dette befinner seg nå på Norsk Teknisk Museum.

Kilder

• Hammond-orgel på Store norske leksikon

---