Hans Christian Geelmuyden (1861–1945)
Hans Christian Geelmuyden (født 14. januar 1861 i Drammen, død 20. mars 1945) var lege, dr. med., spesialist i sukkersykebehandling. I en årrekke var han tilknyttet Universitetets fysiologiske institutt.
Familie
Hans Christian Geelmuyden var sønn av sivilingeniør Bernhard Fredrik de Lange Geelmuyden (1823–1903) og Petronelle (Petra) Olava, født Stang (1836–1884). Han ble gift i 1891 med Helga Johanne Scheel (1871-1951).
Liv og virke
Hans Christian Geelmuyden tok examen artium i 1878 og medisinsk embetseksamen i 1887. Etter eksamen utførte han kandidattjeneste ved Rikshospitalet og Fødeselsstiftelsen.
Fra 1. januar 1889 var Geelmuyden amanuensis ved Universitetets fysiologiske institutt, en stilling han innehadde helt til 1931. Fra 1895 til 1900 var han dessuten adjunktstipendiat i fysiologi, og i 1897 ble han dr. med. på avhandlingen Om aceton som stofvekselsprodukt. Geelmuyden praktiserte også som spesialist i sukkersykebehandling.
Geelmuyden ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1933.
Ettermæle
Hans Christian Geelmuyden og kona Helga ble gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Dr. med. er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Kobro, I.: Norges læger. Utg. Centraltrykkeriet. 1908. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges leger. Utg. Den norske lægeforening. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studenterne fra 1878. Utg. Aktie-bokgtrykkeriet. 1902. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om Hans Christian Geelmuyden hos wikidata.org.
- Hans Christian Geelmuyden i Historisk befolkningsregister.