Hans Hein Theodor Nysom

Hans Hein Theodor Nysom (født september 1845 i Botne i dagens Holmestrand kommune, død 27. august 1903 i Kristiania) var offiser, ingeniør, embetsmann og politiker (V). Etter en militær karriere og en karriere innen Kanalvesenet, innehadde han flere statsrådsposter i Johannes Steens regjeringer på 1890-tallet, han var stortingsrepresentant, og fra 1900 til sin død var han generaldirektør i NSB.

Hans Hein Theodor Nysom fotografert i andre halvdel av 1890-tallet.
Foto: Ludwik Szacinski.

Familie

Hans Hein Theodor Nysom var sønn av Jens Jacob Nysom (1807-1893) og Andrea Marie Calmeyer (1809-1882), og ble gift i 1876 med Wilhelmine Sissenére (1851-1928), ekteskapet oppløst i 1898. Han var sønnesønn av prest og eidsvollsmann Hans Hein Nysom (1767-1831).

Liv og virke

Hans Hein Theodor Nysom var elev ved Porsgrunns Borgerskole, Skiens lærde skole og Nissens latin- og realskole i Christiania. Han gjennomgikk deretter Krigsskolen og ble offiser i 1866. Han tok eksamen ved Den militære høiskole i 1870 og tjenestegjorde som sekondløytnant ved Den norske garde i Stockholm 1871-1872.

Nysom tok avskjed som offiser i 1876, da han fra 1874 var tilknyttet Kanalvesenet som assistent. Fra 1881 var han arbeidsbestyrer og foresto flere regulerings- og forebyggingsarbeider. 1877-1881 var han dessuten sekretær i den kongelige vassdragskommisjonen.

Med offentlige stipend foretok Nysom flere reiser til utlandet for å studere elvereguleringsarbeider. Han utga sammen med A. Borchrevink og G. Sætren Haandbog i norsk flødningvæsen (1889-1894). I 1892 utga han Hydrologisk kart over det sydlige Norge.

I 1891 ble Nysom arbeidsminister i Johannes Steens første regjering, som satt til 1893. Særlig viktig for ham var jernbaneutbyggingen, og da Stortinget vedtok jernbaneplanen av 1894, fikk han gjennomslag for flere av sine ideer.

Da Venstre fant flertallet i Kristiania ved valget i 1894, ble Nysom en av byens representanter på Stortinget. Han ble gjenvalgt i 1897, men allerede i 1898 gikk han inn i Johannes Steens andre regjering, hvor han dels hadde sete i statsrådsavdelingen i Stockholm, dels var arbeidsminister. Mellom 1896 og 1898 var han dessuten konstituert havnedirektør etter Oluf Nicolai Roll.

I 1900 gikk Nysom ut av regjeringen, dels på grunn av politiske nederlag, og han ble i stedet generaldirektør for Norges Statsbaner. Han satt i denne stillingen til sin død. Han siste embetshandling var deltakelse ved åpningen av Ofotbanen 14. juli 1903. Han ble etterfulgt som generaldirektør av Elias Sunde.

Nysom ble ridder av St. Olavs Orden i 1892 og kommandør av 1. klasse i 1899.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Hans Hein Theodor Nysom oppført som frh Lieutenant Ingenieur på adressen Oscars gate 1. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført som Generaldirektør for Statsbanerne på adressen Balders gate 13. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for Kristiania for 1903, samme år som han døde.

Ettermæle

 
Hans Hein Theodor Nysom er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Nysom i Aftenposten 28. august 1903 ble han beskrevet slik (utdrag):

Nysom var en mand med udmerkede evner, med arbeidskraft og megen teknisk og administrativ indsigt på forskjellige omraader. … I den administrasjon, hvortil Generaldirektør Nysom i de sidste aar af sit liv var tilknyttet, vil meddelelsen om hans bortgang blive modtaget med bedrøvelse og savn. Han var sterkt interesseret i sit arbeide i jernbanernes tjeneste og havde stor evner som chef.

I sin artikkel om Nysom i Norsk biografisk leksikon (1949) beskrev Wollert Keilhau ham slik (utdrag):

I sine tidligere år var N. en stor arbeidskraft; og selv om han ikke var nogen egentlig taler, hadde han en betydelig evne til å redegjøre for sine meninger og fange opmerksomheten under en debatt.

Hans Hein Theodor Nysom er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Statsraad er benyttet på gravminnet, som har form av en bauta.

Kilder

 
Faksimile fra Aftenposten 28. august 1903: Dødsannonse for Hans Hein Theodor Nysom.