Hans Smørsteen

Hans Smørsteen (født 8. juli 1884 i Horten, død 8. januar 1969) var våpenfabrikant i Horten og kinosjef i Hamar.

Han var sønn av Karoline og Jacob Amundsen Smørsteen. Fjorten år gammel skal han ha dratt til sjøs, men kom tilbake til Horten og via Marinen kom han inn på Horten tekniske skole. Han gikk ut derfra i 1903 og jobbet i fjorten år som formann ved Marinens artilleriverksted. Han var også et og et halvt år ved Armstrong i Newcastle, hvor han lærte mer om kanonfabrikasjon, og et og et halvt år som verksmester ved Mesna Brug i Lillehammer før han kom til Hamar i 1919.

Han var bestyrer av Hamar kommunale eiendommer, bestyrte en pelsdyrfarm, var forretningsfører og impresario for Hamar teater og bestyrer av Hamar kommunale kinematografer. I hovedsak ble han kjent for det siste.

Hamar kommunale kino i Festiviteten var opprettet 1. januar 1918 som kommunens svar på datidas sensurbekymringer samt en mulighet til å skaffe inntekter. Tidligere bestyrer av de private kinoene i Hamar, Aktuel og Perfekt, Ansten Lie, ble forbigått i ansettelsen og opprettet Biografen et par hundre meter fra bygrensa. Han som fikk jobben på Hamar kommunale kino fungerte ikke, og Smørsteen kom inn. Ifølge eget utsagn var det «mange vanskeligheter å kjempe med» i begynnelsen, «særlig fordi jeg var innflytter og derfor dårlig likt». Han satte imidlertid sitt preg på byen.

Smørsteen var ivrig innen reklame, utga egen avis for Hamar-kinoen og reklamerte gjerne på nye måter, som ved å sette opp en modell-stork i Hamar sentrum før kinoen satte opp Ungen. Smørsteen slo gjerne på stortromma da norsk film skulle vises. Synnøve Solbakken ble satt opp med orkester, solosangerinne, kor, orgel og kirkeklokker. En herre med bart ble satt opp med Frieds Jazzkvartett som i sin siste opptreden spilte en ouverture før filmen begynte—i orkestergraven som ikke hadde blitt brukt siden stumfilmens dager. Folk skal ha kommet med både tog og båt for å gå på kino i Hamar.

Etter krigen kom det fram mistanker om unasjonal holdning. 25. mai 1945 ble Smørsteen suspendert som kinosjef mens en granskningskomite så på saken hans. Fagforeningene var også innblandet, og ordfører Kristian Bakken forsøkte forgjeves å få Smørsteen til å trekke seg, men i april 1946 kom en foreløpig konklusjon da formannskapet bestemte med 8 stemmer mot 1 at Smørsteen skulle gjeninnsettes. I påsken gikk Hamar-folket da til kinostreik og demonstrasjoner, visstnok med tusener av deltakere. Mengden pep mot folk som faktisk gikk på kino og det «kom også til håndgemeng». 30 politifolk ble tilkalt som forsterkninger og flere demonstranter ble fengslet. Kommunen stengte kinoen inntil videre. Smørsteen vant en injurierettssak mot kinomaskinist Alf Arnesen, men til slutt inngikk Smørsteen en avtale der han fikk tre tilbake (i en alder av 62) med full pensjon.

Han flyttet til Oslo og jobbet som konsulent. Han var enkemann i mange år etter at han tidligere var gift med Magda Smørsteen (1884–1918). Han ble gravlagt i Horten, men graven er slettet.

Kilder

  • Hans Smørsten Amundsen i folketelling 1891 for Horten ladested fra Digitalarkivet
  • Hans Amundsen i folketelling 1900 for Horten ladested fra Digitalarkivet
  • Hans Smørsteen i folketelling 1910 for Horten kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Hans Smørsteen i folketelling 1920 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Hans Smørsteen i Historisk befolkningsregister.
  • 75 års biografisk jubileums-festskrift - Horten tekniske skole 1855-1930, s. 235
  • «Jubilerede kinobestyrer som kryr av ideer og egenhendig bygger stor bungalow», Aftenposten 1. juli 1944
  • «Kinostreik på Hamar», Haldens Arbeiderblad 24. april 1946
  • «70 år», Hamar Arbeiderblad 8. juli 1954
  • «Fhv. kinobestyrer», Hamar Arbeiderblad 6. desember 1960
  • «Om hundre år er allting glemt?» av Mona Pedersen, Hamar Arbeiderblad 6. januar 2018
  • Staff, Arne (1994). Hamarjazz i 50 år: kinomusikere og danseorkestre, jazzklubber og storband i Hamar 1920–1970. Hamar historielag, s. 33
  • Hokstad, Mikkel Torpen (2016). Hevnlyst og hat i Hamar Arbeiderblad? HAs dekning av landssvikoppgjøret fra 1945 til 1948. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, s. 45
  • DIS-Norge gravminnedatabase