lokalhistoriewiki.no

Harstad (Stange gnr. 108/1)

Harstad er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]

Harstad
Harstad i Sbb.JPG
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 108
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....Navnet opprinnelig Hardarstadir av mannsnavnet Hordr.

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok:

Ifølge den «Røde bok» (omkr. 1400) ga Saxi i Vidirs garde til Kros kirke 1 markabol i Harstad i Nitiuls sokn (enten Saxe Bjarneson eller Saxe Thoreson). 1389 ble 8 øresbol i søndre Harstader i Nytjuls sokn solgt til Gulbrand Sjaundesen. I 1414 solgte Arne Gulbrandsen til sin bror Sjaunde ½ marka­bol og 15 penningbol i søndre Harstader. - Ved folketellingen 1664 er Oluf Arnesen (f. o. 1624) oppsitter. Gården var ødegård. Ved matrikule­ringen 1669 er Oluf oppsitter, skyld ½ skpd. tg., eier Hr. Laurits på Grue. Det heter da: «Engen er god, dog liden og moradset, sommerbed ved Hersjøen. En lid en hommelhage.»


Ved matrikuleringen 1669 har vi desuten: Harstad enge­slett, skyld 3 skinn, eier og bruker Lauge Nilsen. Harstad engeslett, skyld 1 hud, brukes under Bæverstad, eier Stange prestegård. Harstad engeslett, skyld 1 hud, brukes under Lø­ken, eier Stange prestebord. Dette er senere kalt Musstuen. Ved tinget 6/3 1666 pantsetter Hr. Laurits Olsen i Grue går­den Harstad, ½ skpd. byggmel, og Sylju for 150 rdr. til Erik Olsen Kob­berslager (svigersønn av Torger Halvorsen Væstad). 1678 er Ole oppsitter, skyld ½ spd. tg., eier Erik Kobberslager. 1688 er Rasmus oppsitter, eier Erik Kobberslager.

Ved skjøte 23/4 1677, tgl. 23/10 1677 selger Lauge Harstad 3 skinn (engeslettet) til Rasmus Andersen, som 9/6 1705 pantsetter Harstad (6 skinn) til Halvor Olsen Ousby, for 35 rdr. 10/11 1707 overdrar Rasmus Andersen gården Harstad til Gunbjørn Sjønnesen (Hemstad) og kjæreste Anne Rasmusdatter, mot at de innløser et pantebrev på 50 rdr. til klokker i Vang, Nils Larsen, og gir føderåd til svigerfar Rasmus Andersen.

Ved skjøte 5/2 1721 selger Gunbjørn Sjønnesen (1653-1733), til Halvor Engebretsen (1705-85), gift med Randi Gunbjørnsdatter (1700-1796).

Ved matrikuleringen 1723 er oppsitteren Gunbjørn Sjønnesen ført som eier av Harstad Ødegård (3 skinn), og Harstad engeslett (3 skinn).

15/1 1738 kjøper Halvor Engebretsen den annen del av Harstad av Hans Langeland (løytnant).

Ved skjøte 27/4 1782 selger Halvor Engebretsen Harstad nordre til sønn Gunder Halvorsen (1736-5/6 1812), og 19/3 1804 selger han igjen til svigersønn Arne Olsen (1769-1853) for 1200 rdr. d. c. I 1822 gir han føde­råd til sin svoger Ole Gundersen.

24/3 1829 selger Arne Olsen til Lisbet Svendsdatter ( d. 17/5 1876), gift med Kristofer Hansen Helset øvre (d. 17/8 1875) med føderåd til Arne Olsen og kone. Martinus Prestrud eier i 1886.

Fra 1892 er Ole Olsen Holm eier, fra 1910 Ideus Mehlum (d. 1940). Hans Brodshaug fra Feiring kjøpte gården vestre Harstad av I. Mehlum i 1936.

1/10 1802 har Harstad en skyld av 10 lispd., Harstad ødegård 6 skinn, eier Gunder Halvorsen, takst 900 rdr. 1816 ble Harstad taksert for 1400 spd. og Arne Olsen betaler i sølvskatt 27 spd. 36 skill. 1818/19 er skylden 15 lispd., sammenligningstallet 10. 1838 er Kristofer Hansen eier, skyld 10 + 5 lispd., ny skyld 3 dlr. 4 ort 19 skill. 1886 er Martinus Kristiansen Prestrud eier, skyld mk. 6,43.

Husene: Tømret låve med fjøs og stell. Stabbur av tømmer - på fløyen årstallet 1834. Svin­hus av reisverk, foret med sten, bygd 1918. Hovedbygningen restaurert i 1920. Har hatt seter i Elverum, men den er nå solgt.

Sogneprest Laurits Olsen til Grue er i 1668 eier av ½ skpd. tg. i Harstad. Hans datter, Maren, er gift med 2. Morten Nilsen. 25/4 1712 pantsetter Maren (som da er enke) og hennes sønn, Kristofer Mortensen Hjort, denne del til Ole Amundsen Stor Skjelve for 80 rdr.

I 1723 er Kristofer Mortensen Hjort eier, og ved skjøte 2/1 1729 selger han til Johan Hansen Widt, som 15/1 1735 selger til løytnant Hans Dagsen Langeland, som 15/1 1738 selger til Halvor Engebretsen (1½ skpd. tg.).

Ved matrikulering 1669 var Oluf oppsitter, skyld ½ skpd. tg. og eier Hr. Laurits til Grue. Det er da 1 hest og 5 kuer, sådde 4½ t. korn og avlet 17,5 t. I 1723 ble sådd 4 t. korn og avlet 17 t. og dessuten 6 lass høy - eier Kristofer Mortensen. Han hadde da ½ hest, 3 kuer og 2 sauer.

I 1723 ble for Harstad ødegård og engeslett (tilsammen 6 skinn) ­eier Gunbjørn Sjønnesen - sådd 2 t. korn og avlet 9½ t. og 6 lass høy og hadde ½ hest, 3 kuer og 2 sauer.

I 1866 ble for Harstad (Kristofer Hansen), avlet 72 t. korn, 75 t. poteter og 63 skpd. høy og den hadde da 2 hester, 7 kuer og 7 sauer. Areal 1866: 55 mål dyrket, 48 mål nat. eng og 22 mål havn, takst 1367. I 1875 hadde enken Lisbet Svendsdatter: 1 ku og 6 sauer og sådde 10½ t. korn og satte 8 t. poteter. I 1939 er arealet for Harstad 90 dek. dyrket og 10 dek. udyrket og har da 3 hester, 8 kuer og 4 svin. Skyld 1939: mk. 6,43.


Kort slektstavle.

Sogneprest Laurits Olsen til Grue var eier av Harstad (½ skpd. tg.) i 1669. Hans datter Maren var gift med 1. sogneprest til Stange, Christofer Evertsen Hjort, gift med 2. Morten Nilsen (se Hverven). Dennes sønn med Maren, Christofer Mortensen Hjort (1671-20/11 1739), er eier av Harstad til 1729, senere av Røne nordre.

Hans sønn, Samuel Christofersen, er 7/1 1726 gift med Anne Alfsdatter Guthus og de har disse barn født på Harstad:

  1. Lars, dp. 16/6 1726,
  2. Tommes, dp. 9/5 1728.

Mere om slekten under nordre Røne.


Rasmus Andersen, som er eier av 3 skinn i Harstad 1677-1707, har en datter, Anne, gift med Gundbjørn Sjønnesen (1653-27/4 1733), som antagelig nedstammer fra Dal-slekten på Hemstad.


Gunbjørn og Annes datter, Randi (1700-20/1 1796), gift med Halvor Engebretsen (1705-1785). De hadde barna:

  1. Kari Halvorsdatter (1731-1757)
  2. Engebret Halvorsen (1733-1747)
  3. Gunder Halvorsen (1736-), neste eier.
  4. Amund Halvorsen (1739-)
  5. Rasmus Halvorsen (1745-),
  6. Ole Halvorsen (1750-).


Gunder Halvorsen, dp. 5/8 1736, begr. 15/6 1812, gift med Mari Olsdatter Gillund (1751-23/1 1798). Barn:

  1. Randi, dp. 12/9 1784,
  2. Halvor (1790-1802),
  3. Engebret, f. 1782, smed, 1818 gift med Marte Olsdatter Saxrud, f. 1795,
  4. Kari, 1795, gift med Svend Vilhelmsen Frisholm («Lindstadeie), d. 18/1 1767,
  5. Kjersti, f. 1779, d. 7/3 1870, gift med Arne Olsen, s. Råe, f. 1769, d. 1853,
  6. Ole Gundersen (1770-9/7 1830).

Gunder Halvorsen skifter i levende live 13/1 1804, brutto 1300 rdr., netto 577 rdr. For de umyndige møter morbror Ole Olsen Gillund. Ved skiftet etter Gunder var det et tinnfat med innskrift N.S.S. S.H.D. og et med H.E.S., R.G.D.


Arne Olsen, f. 1769, d. 2/12 1753 og Kjersti Gundersdatter, f. 1779, d. 7/3 1870 (skifte 29/3 1870), hadde datteren:

  1. Anne, f. 1818, d. 1820.


Kristofer Hansen, Helset øvre, f. 8/10 1807, d. 17/8 1875. 2/5 1833 gift med Lisbeth Svendsdatter, f. 1805, d. 17/5 1876. Barn:

  1. Andrine, f. 21/3 1834,
  2. Karoline, f. 24/4 1842,
  3. Kristine, f. 14/5 1844.

Kristofer Hansen kjøpte Hageløkken (av Berg ø.) i 1814.


Martinus Kristiansen Prestrud, f. 1847, gift med Anne Dortea Olausdatter f. 1845. Barn:

  1. Karen Oline, f. 24/9 1880,
  2. Anne Mathilde, f. 22/7 1883, d. 1885.


Ole Olsen Holm, styrmann, f. 1864, 29/3 1887 gift med Elen Larsdatter Fris­holm, f. 1860, datter av Lars Olsen Våle. Barn:

  1. Lars, f. 22/11 1892,
  2. Margit, f. 23/3 1893,
  3. Oskar Marius, f. 23/4 1895,
  4. Oskar Leonard (1887-1891)


Peter Ideus Mehlum, f. 9/10 1871, Nes, Hedmark, d. 18/8 1940, 19/6 1899 gift med Augusta Margrete Melby, Frang, f. 31/5 1877, d. 4/7 1945.


Hans Brodshaug, f. 23/6 1892 (sønn av Daniel K. Melby, Brodshaug og Dina Kornelia, f. Brodshaug, Feiring). 31/5 1931 gift med Else Marie Brodshaug, f. 16/12 1892. Barn:

  1. Ole Daniel, f. 12/6 1932.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Harstad (Stange gnr. 108/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.700654° N 11.179747° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Harstad_(Stange_gnr._108/1)&oldid=2094829»