Harstad stålindustri AS
Harstad stålindustri A/S (HAST) var et samarbeidsprosjekt mellom de tre største verkstedbedriftene i Harstad. Formålet var å bygge en felles skroghall for større skip. Selskapet ble dannet i 1974, kom i gang 1976 og ble avviklet i 1999. Det ble investert omtrent 50 millioner kroner i Harstad Stålindustris 4.500 kvm store og 28 meter høye skroghall. Det synlige resulatet var en dominerende, brun hall som snart gikk under navnet «Brunosten». Det var Kaarbøs Mek. Verksted A/S (KMV), Ejnar S. Nielsens Mek Verksted A/S og Mathiassens Mek. Verksted A/S (MMV) som stod bak prosjektet.
Ved inngangen til syttiårene stod Harstad på høyden av sin utfoldelse og betydning. Samtidig stod den foran betydelige strukturelle endringer. Mens det tidligere hadde vært mange småverksteder som konkurrerte innbyrdes om reparasjonsoppdrag for fiskeflåten, og et stort verksted som hadde tilnærmet monopol på vedlikehold av skip, ble ESN etter hvert en reell konkurrent til KMV. Begge hadde fra midten av femtitallet bygd fartøyer. ESN hadde altså distansert de andre småverkstedene. Ifølge Gulowsens bok var ikke beslutningen om å starte bygging av skip noe strategisk valg for å tjene penger, men først og fremst et middel til å stabilisere sysselsettingen. Man innså at bedriftene hadde blitt ineffektive. De bestemte seg derfor for å satse på et kapitalkrevende samarbeidsprosjekt – en stor og moderne skrogbyggehall. MMV ble også med i dette prosjektet.
Det ble etter hvert vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft. – Verkstedene begynte i denne perioden også å rekruttere kvinner til et tradisjonelt mannsdominert yrke.
Samarbeid i krisetid
I kjølvannet av oljekrisen vinteren 1973–74, utførte verkstedene i Harstad omtrent ti prosent av landets skipsreparasjoner. I tillegg drev de nybygging, ombygging og vinsjproduksjon. Krisen kom ikke umiddelbart til Harstad. Men etter en tid ble også verkstednæringen i byen innhentet av de internasjonale konjunkturene. Markedet strammet seg til, og verkstednæringen søkte sammen for å effektivisere nybyggingsaktiviteten. Harstad Stålindustri AS (HAST), som etter et par års planlegging ble dannet i 1974, var et samarbeid mellom de tre største verkstedene i byen. Selskapet skulle leie og drive et stålkonstruksjonsverksted på Seljestad. Det var I/S Harstadbygg som bygde og eide stålhallen, i hovedsak ved hjelp av sørnorsk kapital. Aksjekapitalen i HAST var fordelt med 61 % til KMV, 34 % til ESN og 5 % til MMV.
Det var kapitalkrevende å bygge skip. Man måtte stadig skaffe seg nytt produksjonsutstyr, holde store lagre og betjene arbeidsstokken i perioder med lav aktivitet og mindre inntekter. Dette drev frem nødvendige omstillinger. Også plassproblemene spilte inn.
Men allerede i juni 1978 ble det klart at både HAST og moderbedriftene hadde økonomiske problemer. KMV, ESN og HAST hadde opparbeidet en negativ egenkapital på over sju millioner kroner. For det første uteble den forventede rasjonaliserings- og effektiviseringsgevinsten. For det andre lot det seg ikke gjøre å trappe opp bemanningen så raskt som forutsatt. Over 150 fagarbeidere kunne ha fått jobb i HAST, men de lot seg ikke oppdrive på kort sikt. Næringen mente at det hadde nær sammenheng med mangelen på boliger. Verkstedindustrien samarbeidet derfor med entreprenørbedriften Furuholmen om å få bygd terrasseboliger i Ramneberget i Kanebogen i 1978. Kommunen ble også bedt om å hjelpe næringen med å skaffe boliger og tomter. Manglende effektivitet og sviktende markeder rammet med andre ord også skipsindustrien i Harstad, selv om den ennå ikke manglet oppdrag.
Politisk velvilje
De som bodde i området KMV–HAST var forståelig nok skeptiske til oppføringen av et stort og iøynefallende industribygg i sin umiddelbare nærhet. Det ville trolig føre til både mer støy, mindre utsikt og lys, reduserte verdier på boligene samt mer søppel og forurensning.
Ordfører Arnljot Norwich gikk imidlertid sterkt inn for prosjektet ved å forsvare og argumentere for virksomheten i pressen. Gjennomgangstonen var at det gjaldt en av byens basisnæringer og at den måtte få vilkår som det var mulig å leve og ekspandere under. Det var ikke bare de omtrent 700 arbeidsplassene det gjaldt. Næringen hadde betydelige ringvirkninger. For hver arbeidsplass i verkstedindustrien kunne man regne med fra en til to arbeidsplasser i relaterte næringer i byen.
I 1995 ble Harstad Skipsindustri AS skilt ut som eiendomsselskap mens Kaarbøverkstedet fortsatte som driftsselskap. På samme tid ble også Harstad Mekaniske Verksted AS (Hamek) skilt ut som eget selskap i Samasjøen og startet med nybygg. Fra 1. januar 1997 til 1999 drev Harstad-verftet «Nybygg» som eget selskap. Da det tok slutt i 1999, var det også slutt på skipsbyggevirksomheten i byen.
Harstad stålindustri (HAST) ble nedlagt i 1999 og i 2016 ble Skroghallen revet.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003
- Gulowsen. Jon: Nordnorsk – for egen maskin. Harstad 1995.
- Kaarbø, Agnar: Verkstedpionerer. Harstad 2018.