Hauger (gård i Bærum)

Hauger er en matrikkelgård med gårdsnummer 89 i Bærum kommune, sørvest for Kolsås.

Hauger
Vestre Hauger Bærum.jpg
Vestre Hauger, med Kolsåstoppen i bakgrunnen.
Foto: Pål Giørtz (2019).
Rydda: Eldre jernalder
Sted: Hauger
Fylke: Akershus
Kommune: Bærum
Gnr.: 89
Ant. bruksnr.: 3 bruk, en husmannsplass
Type: Matrikkelgård

Historie

En spissnakket steinøks fra steinalderen er funnet på Kjonejordet. Det er også funnet et spinnehjul.

Gården var ryddet i eldre jernalder og var en fullgård. Gården tilhørte i 1398 for en stor del Tanum kirke, men også Hallvardskatedralen hadde mindre parter i gården, samtidig som større parter kan ha vært selveiergods. På slutten av 1500-tallet har det bodd en velstående slekt på Hauger med store eiendommer også utenfor Bærum. I et skifteoppgjør fra 1615 nevnes Bjørn Hauger, Bærums rikeste bonde. Laurits Hansen skal ha kjøpt gården tidlig på 1600-tallet og fra 1650 var Hauger lensmannsgård i to generasjoner. I 1661 tilhørte gården kjøpmann Nils Lauritsen i Christiania, deretter rådmann Jakob Didriksen Roll. I 1664 ble gården omtalt som en fellesgård mellom to brukerem den ene av disse var lensmann Johannes Hauger, som døde i 1685. I 1687 ble gården solte til brukeren Arne Johannessen, lensmann i Vestre Bærum, og som i 1712 også kjøpe halve Økri. Hauger ble delt i 1730 da den ene sønnen Johannes Arnesen overtok Østre Hauger etter faren. Da også moren døde i 1737 overtok den andre sønnen Kristofer Arnesen Vestre Hauger. I 1770 ble Nordre Hauger skilt ut fra Østre Hauger.

Da Bærumsbanen kom til Kolsås stasjon i 1930, ble traseen lagt gjennom flere gravhauger på gården hvor det ble gjort vesentlige gravfunn. Hauger setret på Avtjernsetra sammen med Belset, Kolsberg, Levre og Løken. Haugerplassen var husmannsplass under Hauger.

Østre Hauger

Bruksnr. 89/1, hadde i 1828 85 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 4 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var på 6 tønner korn og 5 tønner potet. I 1939 var bruksnr. 89/20 kjøpt til slik at gårdens totale areal var 195 dekar, hvorav 95 dekar var jordbruksareal og 60 dekar var barskog. Bonden Joh. Næss hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 2 kviger, 9 kyr, 50 høns og 49 kyllinger.

Etter krigen kjøpte Bærum kommune gården og har senere bygd Rosenvilde videregående skole og Hauger ungdomsskole på gårdens grunn. Arealene nord for Brynsveien ble utparsellert rundt 1950.

Vestre Hauger

Bruksnr. 89/2, hadde i 1828 131 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 11 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. Utsæden var på 11 tønner korn og 2 tønner potet. I 1939 var gården på 487 dekar, hvorav 187 dekar var til jordbruk og 300 dekar barskog. Bonden Håkon Foss hadde 5 hester, 2 kalver, 3 okser, 8 kviger, 16 kyr, 19 gris, 2 purker, 100 høns og 2 bikuber. Det ble dyrket 27 dekar hvete, 25 dekar erter, 25 dekar kålrot, 10 dekar fôrbete og 4 dekar kål. I hagen var det 84 frukttrær og 47 bærbusker.

Gården ble solgt til Bærum kommune og Idrettens Hus ble oppført vest for gården. Idrettens Hus ble revet i 1999, og boligblokker med adresse Hauger Skolevei 46-72 oppført på tomten. Gårdsbebyggelsen har adresse Brynsveien 120b.

Nordre Hauger

 
Nordre Hauger gård sett fra Solegladveien.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).

Bruksnr. 89/4, hadde i 1828 70 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var på 5 tønner korn og 6 tønner potet. På Kjonejordet sto en kjone (tørkehus) som ble revet ca. 1890. I 1939 var gården på 460 dekar, hvorav 110 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Johs. Ekeberg hadde 2 gamle og en ung hest, 1 kalv, 1 okse, 2 kviger, 10 kyr, 4 griser, 25 høns og 30 kyllinger. Det ble dyrket 16 dekar hvete, 1,5 dekar havre, 8 dekar blandkorn, 1,5 dekar poteter, 12 dekar fôrnepe, 4 dekar fôrbete, 3,5 dekar fôrmargkål, 1 dekar kål og 0,5 dekar gulrøtter. I hagen var det 65 frukttrær og 41 bærbusker.

Gården ble etter krigen solgt for utparsellert til boliger. Kjonejordet ble solgt i 1947, resten av jorden rundt 1970. Grunnen som de gjenværende gårdsbygningene står på ble skilt ut som eget bruksnummer 431 i 1980.


  Hauger (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.9096156° N 10.5084905° Ø