Løken (gård i Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Løken
Løken Bærum1.jpg
Tunet på Løken, tidligere Mellom Løken
Foto: Pål Giørtz (2017).
Rydda: Yngre jernalder
Utskilt: Bergheim?
Sted: Kolsås
Kommune: Bærum
Fylke: Akershus
Gnr.: 91
Type: Matrikkelgård
Gateadresse: Brynsveien 140
Postnummer: 1352 Kolsås

Løken er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 91. Den ligger ved Kolsås i vestre Bærum, ble ryddet i yngre jernalder og var en halvgård. Navnet kommer av leik og vin, leikvin, det vil si Leikvollene. Løkens grense mot vest går langs Lomma.

Veiene Løkenlia og Løkentoppen fikk navn etter gården i 1961, og boligområdet Løkenhavna fra 1979-1980 ble anlagt i gårdens tidligere beiteområde (havnehage].

Historie

Det antas at Løken var et gammelt religiøst kultsted der den lokale idrettsarena lå. Jordet sør for tunet heter Leikarvollen, som gården har navn fra. Løken er høyst sannsynlig skilt ut fra opphavsgården på sørsiden av Kolsås. En skafthulløks og et hengesmykke av skifer er funnet på Løken. Bygdeborgen på Kløverkollen på Kolsås er vendt mot Løken. På 1300-tallet var Løken kirkegods og ble senere krongods.

Bygdekaksen Bjørn Hauger eide Løken til sin død i 1604. Gården gikk snart tilbake til kronen. Løken var en av de fire gårdene som Bærums Verk fikk disponere av kronen like etter oppstarten. Verkets hester og kjørere ble innkvartert på Løken og to andre gårder.

Brynsveien krysser Lomma ved Løken bro fra 1904 på gårdens grunn, fotografert i begynnelsen av 1900-tallet. I bakgrunnen Bryn kirke
Foto: utlånt av Per Schultze/AB-leksikon

Da Kreftingfamilien overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I 1865 ble gården samlet av Peder Eriksen fra Haug i Lommedalen. Han kjpte dette året opp Søndre Løken, og hadde i 1841 kjøpt Nordre Løken av Tore Pedersen og i 1853 kjøpt Mellom Løken av Hans Andersen, og gården var deretter samlet fram til begynnelsen av 1900-tallet.

I 1903 eide Bærums Verk det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen.

Bonden på Nordre Løken, Kristian Kirkerud, kjøpte i 1907 Mellom Løken og i 1916 Søndre Løken. Siden har gården vært samlet. Lomma renner langs Løkens grunn og det har fra tidligere tider vært en trebro nedenfor fossen for ferdsel til Bryn og Bærums Verk. Denne ble i 1904 erstattet med en hvelvbro litt ovenfor den gamle. Det kan ha livvet en vanndrevet sag ved fossen, men og Løken kvern lå rett nedenfor Løken bro. Senere hadde Løken en sag på elvebakken rett vest for tunet, der veien går i dag. Denne var i drift i mange år, og ble drevet av både dampkraft og diesel.

Løken setret på Avtjernsetra sammen med Belset, Hauger, Kolsberg og Levre. Det står fortsatt seterhus på vollen. Den delen av gården som ligger på nordsiden av Brynsveien, er nå utparsellert til boliger, herunder Løkenhavna. Store arealer har også gått med til veibygging. Elvebakken langs Lomma er lagt ut til friområde, og skogen på Kolsås er solgt til kommunen.

Søndre Løken

Utdypende artikkel: Søndre Løken (Bærum gnr 91/1)

Bruksnr. 91/1, hadde i 1826 155 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. Utsæden var 12 tønner korn og 6 tønner potet. I 1939 var bruksnr. 91/7 og Kolsberg bruksnr. 90/1 kjøpt opp av Søndre Løken, slik at gården da var på 1227 dekar, hvorav 363 dekar var til jordbruk og 853 dekar var barskog. Bonden Kristian Kirkerud hadde 13 hester, 1 okse, 6 kviger, 38 kyr, 1 lam, 40 griser, 3 purker og 22 høns. Det ble dyrket 32 dekar hvete, 4 dekar bygg, 36 dekar havre og 24 dekar poteter. I hagen var det 159 frukttrær og 47 bærbusker.

Nordre Løken

Nordre Løken
Foto: Pål Giørtz (2017).

Utdypende artikkel: Nordre Løken (Bærum gnr 91/4-5)

Nordre Løken, bruksnr. 91/4 og 5 ble skilt ut fra Mellom Løken i 1806 da Tore Pedersen fikk skjøte på gården av faren sin Peder Nilsen som satt på Mellom Løken som han hadde fått overdratt fra sin far i 1766. Peder Nilsen tok opphold på gården, og bodde der til sin død.

Gården hadde i 1826 100 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 5 kuer og 6 sauer. Gården solgte det året 8 favner ved. Utsæden var på 6 tønner korn og 4 tønner potet. I 1939 var gården på 176 dekar totalt, hvorav 56 dekar var jordbruksareal og 90 dekar barskog. Bonden Ole Aamodt hadde 1 hest, 3 kalver og 4 kyr. Det ble dyrket 4 dekar hvete, 10 dekar havre og 5 dekar poteter. I hagen var det 77 frukttrær og 90 bærbusker.

Småbruk utskilt fra Løken

Glitre (Glitterud) ved Glitredammen var en husmannsplass under Løken, etterhvert et selveid småbruk. Plassen brukes i dag som bolig.
Foto: Pål Giørtz (2016).

Høybråtan, bruksnr. 91/6, var en «engplass», derav navnet. Småbruket lå på østsiden av Lomma, på den andre siden av elektrisitetsverket. I 1939 var bruket 90 dekar, hvorav 30 dekar var jordbruksareal og 70 dekar barskog på Kolsås. Eli og Andreas Lund, som eide og drev bruket, hadde 1 hest, 1 ku, 2 svin, 12 voksne kaniner og 50 kaninunger, 500 høns og 250 kyllinger. De dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar grønnfôr og 5 dekar poteter. I hagen var det 117 frukttrær og 27 bærbusker. Bruket er utparsellert til boliger og inngår i dagens boligområde Løkenhavna.

Hammarbakken, bruksnr. 91/3–17, var en husmannsplass under Løken gård som ble utviklet til et småbruk og overdratt gjennom arvefesteskjøte i 1822. I 1939 var bruket på 28 dekar. Småbrukeren Hans J. Johnsrud hadde en hest, en ku og 20 høns. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 1,5 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 38 frukttrær og 15 ripsbusker. Bruket er utparsellert til skole og boliger og inngår i dagens boligområde Løkenhavna.

Glitre, bruksnr. 91/8, var opprinnelig husmannsplass under Løken, men fra 1865 er den registert med bruker Svend Larsen som selveier og tømmermann på småbruket Glitre. Her hadde de dette året to kyr, sådde 3/4 tønne bygg, 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter.

Åsbråtan, bruksnr. 91/9, var en husmannsplass under Løken. Plassen er nevnt i 1801 og ble tidlig fradelt gården og bel først kjøpt av stattholder Herman Wedel Jarlsberg i 1826, og deretter kjøpt av Bærums Verk. Den lå under åsen øst for Hammarbakken og Høibråten, nær dagens kryss mellom Åsbråtan og Riskegrenda. Bygningene på plassen ble revet og jordveien er utparsellert til boliger og friområder i dagens boligområde Løkenhavna.

Husmannsplasser under Løken

Plassen Kastet sett fra nord
Foto: Pål Giørtz (2017).
  • Hammerbakken, bruksnr. 91/3–17, overdratt som småbruk gjennom arvefesteskjøte i 1822.
  • Høybråtan, bruksnr. 91/6. Opprinnelig husmannsplass, overdratt som småbruk i 1803.
  • Vesle Løken, bruksnr. 91/18, var husmannsplass under Løken og lå sør for Glitterudveien. Jorden ble etter hvert drevet sammen med Løkens jord.
  • Tillesbråtan, etter hvert brukt som bolig for arbeidere ved Bærums Verk. Siste registering i 1865, og lagt ned etter dette. Jordene senere brukt som beite.
  • Glitre (Glitterud), bruksnr. 91/8, registert med selveier fra 1865
  • Kastet. Kastet kom tidlig under Bærums Verk, og de som bodde der var arbeidere på verket.
  • Åsbråtan, bruksnummer 91/9. Også Åsbråtan ble etter hvert kjøpt av Bærums Verk, og brukerne var tilknyttet dette.

Kilder


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Løken (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.915881° N 10.497437° Ø