lokalhistoriewiki.no

Henrik Thrap-Meyer

Henrik Thrap-Meyer (født 31. juli 1833 i Bergen, død 29. desember 1910 i Kristiania) var lærer og arkitekt. Han var også engasjert i Fortidsminneforeningen og i arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen og Akershus slott.

Arkitekt Henrik Thrap-Meyer.
Foto: Ukjent, hentet fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.

Hans foreldre var skipsmegler Johan Jacob Busch Meyer og Henriette Christiane Thrap. Han gifta seg i 1863 med Nielsine Cecilie von Tangen (1835-1922). Henrik Thrap-Meyer var far til lege Jakob Thrap-Meyer (1864-1920) og farfar til Johannes Thrap-Meyer.

Han jobba seks år som kontorist i Bergen før han i 1855 begynte å studere ved polyteknisk høyskole i Hannover. Der ble han til 1859, og studerte blant annet under professor C.W. Hase. Flere andre norske arkitekter studerte samme sted, og skolen satte stort preg på norsk arkitektur i perioden. I 1859–1860 fullførte Thrap-Meyer utdannelsen ved polyteknisk høyskole i Zürich, under professor Gottfried Semper. Det første året etter endt utdanning var han lærer ved Bergens Tegneskole. I 1861 flytta han til Christiania, hvor han ble assistent hos Stadskonduktøren. Samme år ble han engasjert av Fortidsminneforeningen for å måle opp middelalderbygninger og -ruiner. I 1863 begynte han som lærer i bygnings- og håndverksklassene ved Den kgl. Tegneskole, en stilling han hadde fram til 1866.

Fra 1864 hadde han egen arkitektpraksis i Christiania. Han framstår i sine arbeider som en eksponent for Hannoverskolen, med sin dekomponering av de enkelte bygningselementer og inspirasjon fra middelalderarkitektur. også i bygningsdeltaljene.

Gjennom hele sin karriere hadde han stor interesse for eldre arkitektur. Han kom inn i direksjonen (styret) i Fortidsminneforeningen i 1874, og satt der helt til 1899. Han var medlem av begge de to kommisjonene for gjenreisning av Nidarosdomen, 1882 og 1895, og av bedømmelseskommusjonen for restaurering av Akershus slott i 1897.

Kirkedepartementet hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger, som Fredrikstad høiere almenskole fra 1867. Blant de nygotiske kirkene hans to bak kan spesielt nevnes Onsøy kirke (1877) og Kristiansand domkirke (1880–1885) i pussa tegl, og Kirkelandet kirke, Grimstad kirke og Lillesand kirke i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra sveitserstil. De fleste skolene han tegnet var i pusset tegl, og er karakteristiske med fasader oppdelt av lisener med forsenkede veggfelt mellom. Profilering og detaljer er gjerne inspirert av middelalderarkitektur.

Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er Victoria terrasse med Ruseløkkbasarene. Det ble oppført over tre kvartaler i åra 1881–1890. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i 1960-åra. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på 1900-tallet tatt i bruk som departementskontorer.

Flere andre kjente arkitekter, som Kristen Rivertz, Olaf Boye og Halfdan Berle, starta sine karrierer som assistenter for Thrap-Meyer.

Han var ridder av den franske æreslegion.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Henrik_Thrap-Meyer&oldid=2406284»