Henry Nordal & sønn (Leirsund)

Henry Nordal & sønn A/S i Skedsmo er en bedrift der salmakeryrket har gått i arv over fire generasjoner. Den første salmakeren i Nordalslekten er Anders Nordal som var bygdesalmaker i Nannestad i siste halvdel av 1800–tallet. Hans to sønner, Johan og Oskar, fikk opplæring i yrket av sin far, og ble omkring århundreskiftet 1800-1900 salmakere for forsvaret på Akershus festning. I 1900 etablerte bedriften seg i Leirsund, men ble nedlagt etter en brann i 1990.

Henry Nordal var tredje generasjon salmaker.
Foto: Bredo Nordal.

Omreisende yrke

I år 1900 ble Oskar Nordal (1873–1956) anmodet om å komme til gårdbruker Lynne på Vestre Asak i Skedsmo for å gjøre salmakerarbeid for ham. Lynne fremholdt at bøndene i Skedsmo trengte en salmaker, og anmodet Oskar om å bosette seg i bygda og arbeide her. Dette førte til at Oskar den 24. oktober 1900 registrerte seg som salmaker i Skedsmo, og bosatte seg i et hus som lå i krysset Gauterudveien/BranderudveienLeirsund.

Salmakeryrket var på denne tiden et omreisende yrke. Salmakeren reiste fra gård til gård og utførte salmakerarbeidet på stedet. Det var i stor grad seletøyer og ridesaler til hestene som trengte vedlikehold og reparasjoner, men også nye seler måtte lages. Oskar Nordals virkeområde var ikke bare i Skedsmo. Han arbeidet også for gårdbrukere i Fet, Lørenskog og Gjerdrum.

 
Seletøy til hest.
Foto: Wikipedia.

Oskar Nordals bopel lå flomutsatt til. Om det var flommen i 1910 som fikk han til å flytte, vites ikke, men i 1911 bygget han nytt hus på Farseggen i Leirsund. Tidene endret seg, og etter hvert ble det aktuelt å gjøre salmakerarbeid hjemme. Kjøkkenet ble derfor i den første tiden benyttet som verksted, men senere innredet han et rom i husets andre etasje hvor arbeidet ble utført.

I 1924 begynte sønnen Henry (1907–1994) sammen med sin far i salmakeryrket, og bedriften fikk navnet Nordal og sønn.

Eget verksted

 
Spesialinnredet koffert for Oslo Energi.
Foto: Bredo Nordal.

I 1944 bygget Henry Nordal et eget verksted på Farseggen. Etter andre verdenskrig utvidet bedriften sin virksomhet til også å omfatte møbletapetsering, produksjon av remmer, damevesker, lærvesker m.v. Tidsmessige maskiner og redskaper ble etter hvert installert i verkstedet.

Fjerde generasjon Nordal, Bredo, ble født i 1935. I 1963 begynte han i bedriften sammen med sin far Henry. Bredo tok fagutdannelse og ble salmakermester. Produktene bedriften laget endret seg i takt med behov i tiden. I 1965 startet de således produksjon av presenninger og kapeller til lastebiler. Behovet for arbeidskraft økte, og bedriften fikk etter hvert 7 ansatte.

Fra 1969 forgikk produksjonen to steder da Henry flyttet til Gausdal og etablerte et eget verksted i leide lokaler ved Segalstad. Denne avdelingen ble lagt ned i 1994 da Henry døde.

Nye produkter

 
Sikkerhetssele fra Nordal & sønn.
Foto: Bredo Nordal.
 
Sikkerhetssele med redningsline.
Foto: Bredo Nordal.

Bedriften fikk oppdrag både for forsvaret, elektrisitetsverk, kraftstasjoner og skipsverft. Til forsvaret ble det laget bandolærer og pistoltasker. Elektrisitetsverkene og kraftstasjonene hadde behov for spesielle sikkerhetsbelter og tasker til arbeid i master. Til skipsverft og rederier solgte bedriften Nordals sikkerhetsbelte som ble konstruert med sikte på å sikre de arbeidsfolk som utførte rense- og inspeksjonsarbeid i oljetanker, samt andre arbeider om bord i båter. Dette sikkerhetsbeltet var også velegnet til inspeksjonsarbeider i sjakter og tunneller, ved takarbeider og ved reparasjon av tårn, kirkespir, høye skorsteiner og lignende. Til slike seler ble det stilt spesielle karv til styrke både i læret og metallet som ble benyttet. Både læret og metallet ble derfor testet i styrke før materialet ble valgt. Produktene ble videresolgt både i Norge og utlandet gjennom grossist.

Etter en ulykke ved Oslo Lysverker, der en arbeider i bevisstløs tilstand ble hengende i en mast, fikk bedriften i oppdrag å lage en sele som gjorde det mulig å fire ned bevisstløse personer fra master. Denne selen ble utviklet i samarbeid med Norsk Luftambulanse og Akershus Universitetssykehus.

Brann

I 1990 brant verkstedet på Farseggen ned til grunnen, og alle maskiner og produksjonsmateriell gikk tapt. Produksjonen ble etter dette flyttet til Sverige.

Kilder og litteratur