Heraldikk

Heraldikk er vitenskapen eller kunnskapsområdet om våpenmerker, det vil si våpen som spesielle kjennetegn for offentlige instanser, enkeltpersoner, slekter, foretak og organisasjoner. Det spesielle for heraldiske våpen (våpenmerker, våpenskjold) er at de består av en sammensetning av farger og figurer som til vanlig blir brukt innenfor en skjoldformet innramming.

Heraldisk kunnskap brukes bl.a. til å sette sammen nye våpen, å beskrive våpen i henhold til reglene for blasonering, og til å sammenligne, analysere, tolke og identifisere nyere og eldre våpen. For lokal- og slektshistorikere kan heraldisk kunnskap bidra til å identifisere personer og slekter. Videre kan de enkelte farger, figurer og skjoldformer også fortelle hvordan disse vekslet og ble utbredt i forskjellige miljøer til forskjellige tider. Utforminger av våpenskjold kan vise hvordan stilartene endret seg avhengig av tid og sted. Utformingene av våpen kan også vise de vekslende, fagmessige kvalitetene som ble lagt i avbildningene av våpen.

Regler

Det heraldiske systemet har en del regler som til dels veksler noe med tid og sted. Det finnes riktignok unntaksregler, men normalt følges disse hovedreglene:

• Kun bestemte farger, kalt tinkturer, skal brukes i våpen. Fargene rødt, blått, grønt, svart og purpur, og metallene gull og sølv. Helst bare én farge og ett metall i våpenet, og to metaller og to farger skal helst ikke møtes.
• Et våpen kan inneholde én eller flere stiliserte todimensjonale figurer, eller være delt geometrisk i flere felter.
• Et våpen skal kunne beskrives entydig i henhold til reglene for blasonering.
• Et våpen skal kunne utformes på flere måter og i forskjellige materialer, basert på innholdet i blasoneringen.
• Et våpen skal ha en bestemt eier, enten det er en enkeltperson eller en gruppe personer, som har det som fast kjennetegn.
• Et våpen vil normalt være brukt med en skjoldformet innramming.

Historie

Bakgrunnen for at man tok i bruk våpenmerker er behovet for identifikasjon på slagmarken og i andre sammenhenger. De eldste våpenlignende merkene man kjenner til, er kanskje merkene som er gjengitt på soldatenes skjold på flere greske vaser fra antikken. Fordi man ikke har skriftlige kilder som nevner disse, er det allikevel usikkert om det dreier seg om merker som følger en enkel person eller om det dreier seg om mer tilfeldig dekorasjon. En systematisk bruk av våpenmerker kom senere enn dette, og det heraldiske system tok form på 1100-tallet.

Heraldikk som en spesialkunnskap oppstod som følge av behovet for å kartlegge framstående personers våpen. Ordet heraldikk kommer fra herold, ettersom en av heroldenes oppgave var å kjenne igjen våpenskjold slik at de kunne identifisere personer. I tillegg til å brukes som skjoldmerker begynte man også å ta i bruk heraldiske våpen i segl, i faner, på klesdrakter og hesteskaberakker, på innbo og løsøre.

I Norge begynte man å ta i bruk heraldiske våpen fra 1200-tallet. Før dette finner vi også merker som knyttes til enkeltpersoner, men uten å følge det heraldiske system.

Litteratur

• «Heraldikk» på no.wikipedia.org