lokalhistoriewiki.no

Hersjøvangen (Stange gnr. 199/1)

Hersjøvangen er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved Hersjøen, sør for Espa.[1]

Hersjøvangen
Screenshot 2024-01-14 at 15.35.39.png
Sted: Espa
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 199
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] omtaler ikke gården Hersjøvangen, men sier dette om gården Hersjøen: "198. Hersjøen. Uttales hæ`rsjø:'n. Oftere forekommende Sønavn, hvis Oprindelse bliver usikker i Tilfælde, hvor man intet har til Veiledning."

Gården hadde tidligere matrikkelnummer (nytt) 217 og løpenummer 277.

Eiere og brukere

Hans Hemmingsen (ca. 1730-1810) var gift før 1754 med Dorte Caspersdatter (ca. 1734-). I 1801 var de nybyggere med jord på Hersjøvangen og begge i sitt første ekteskap[3]. De hadde barna:

  1. Malene (1754-)
  2. Berte (1756-død før 1759)
  3. Berte (1759-)
  4. Christian (1761-død før 1765)
  5. Christian Hansen (1764-1845), hjemme i 1801. Gift 1804 med Mari Larsdatter RaaeEjer. Fikk barn med Oliv Ingebretsdatter Hersjøen. Døde som legdslem (84,5 år gammel) på Nordre Gillund.
  6. Hans Hansen (1767-)
  7. Niels Hansen (ca. 1772-), hjemme i 1801. Ugift og hadde da blitt permittert fra det syndenfieldske regiment. Gift med Kirstie Nilsdatter.
  8. Ole Hansen (1774-)
  9. Erik Hansen (1778-), gift med Johanne Amundsdatter. Se Evenrudseie (Skogsrud)?
  10. Hemming Hansen (1784-), hjemme i 1801. Gift med Mari Jensdatter Lahlum.

Fra Nord-Odal bygdebok: Bøndene i Stange anla sak mot odølingene i 1771. "Hans Henningsen Hersjøvangen, 42 år, hadde av sine foreldre hørt at delet gikk i øst fra Rasedammen til Svartkjølen og videre til Kløvsteinen. Derfra gikk det midt over Gjettevatnet til Stjernebeita, men av odølingene hadde han hørt at delet gikk fra Svartkjølen til Kjernlihøgda. Hans bodde på en i "den saakaldte Stange Alminding tilhørende, men i forrige tider Oudahlen tilligende Hersiøe Sætterplads."[4]

Hemming Hansen (1784-) gift med Mari Jensdatter.

  1. Jens Hemmingsen (1809-1809)
  2. Jens Hemmingsen (1812-) Hersjøvangen. Han ble rokkedreier og bodde i 1875 i en sidebygning på Temmen. Han ble gift med Andrine Pedersdatter. I 1880 emigrerte han med D/S Hero til USA, 68 år gammel[5].
  3. Dorthe Hemmingsdatter (1816-), gift 1855 med Lars Johannessen. Se Hanstad (Slåfelt).

Jens Hemmingsen (1812-) omtales i Gammalt frå Stange og Romedal 1971[6]; "Jens Hemingsen var født på Hersjøvangen 22. november 1812. Foreldrene var Heming Hansen (f. på Hersjøvangen 1784) og Mari Jensdatter. Jens vokste opp på Bergsjø-eie, angivelig i Bergsjø-engen. Han må ha lært å svarve rokker hos Ole Sleppen og arbeidet for han de siste åra Ole levde. Ved auksjonen i 1836 kalles han Jens Sleppen, og på en notis Ole Sleppen gjorde om gravølet sitt, skrev han at "Bergschjøengen" skulle innbys. Jens sikret seg mye verktøy på auksjonen; 1 ambolt, 3 høvler, 4 vinkler, 1 kryss, 1 handsag, filer, navere, svarvebolt, mange forskjellige dreiejern go all emneved, økset og uøkset, som var innendørs, og det måtte være en del, for han betalte 5 spd. for den. Jens flyttet senere til Åsgård-eie, der han nevnes til ca. 1860. 1838 ble han gift med Andrine Pedersdatter. De hadde mange barn. I 1865 var han husmann med jord på Smedbakken under Vardeberg, og i 1875 bodde han i en "særskilt Sidebygning" på Temmen, som inderst. I tranitter-listene fra ca. 1850 kalles Jens handverker. I 1875 heter det at han er "Rokfabrikant".

Peder Hendriksen (ca. 1823-) fra Tangen ble gift før 1865 med Sigrid Torgersdatter (ca. 1799-) fra Trysil. Ved folketellingen 1865 var Peder leilending på Hersjøvangen. De hadde en hest, fire kyr og seks sauer, og de dyrket bygg, blandkorn og potet. Disse bor hos dem.

  • Hans mor var Maline Olsdatter (ca. 1795-) fra Stange.
  • De hadde en fostersønn, Hans Gustav Olsen (1849-) fra Eidsvoll.
  • Ole Johansen (1858-) var legdbarn hos dem.
  • Lars Andersen (ca. 1821-) fra Stange var losjerende skogsarbeider.

I 1875 bodde Hans Olsen (1849-) fortsatt hos dem, han var da tjenestegutt og skogsarbeider. Kari Hendriksdatter (1835-) Tangen var tjenestepike hos dem.

Peder Pedersen var eier av Hersjøvangen i 1886.

I 1891 var Per Henriksen enkemann og søsteren Kari Henriksdatter bodde hos ham. Enken Garine Pedersdatter (1828-) fra Nord-Odal var losjerende og tilhørte familien.

I 1900 var Peder jordbruker, forpakter og skogsarbeider. Søsteren, Kari Henriksen (1836-) fra Stange, bodde fortsatt hos ham og drev husgjerning og fjøsstell.

Ole Olsen Morkeie (1856-) fra Eidsvold bodde midlertidig på husstand 2 på Hersjøvangen i 1900.

  1. Johannes Olsen (1885-) fra Eidsvoll var sønnen.

Anton A. Helleberget (1880-) fra Eidsvoll var midlertidig bosatt dagarbeider. Han arbeidet hos sin far som jordbruks og skogsarbeider.

Martinus Andersen (1837-) fra Stange og Ole Lysjøsæteren (1874-) fra Stange var midlertidig bosatt og skogsarbeidere.

Ole Guthuus (1838-) fra Stange var enkemann og forhenværende sagbruksbestyrer i 1910. Tjenestepiken Randi Edea Kristiansen (1867-) fra Stange bodde hos ham. I 1920 hadde Ola blitt penjonist. Edia Hersjøvangen (1868-) er fortsatt der, registrert som enepike.

I matrikkelutkastet av 1950 er det kun ett bruksnummer under Hersjøvangen, nemlig bnr. 1 Hersjøvangen. Skylda var 53 øre.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[7][8] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Hersjøvangen ved folketellingen 1801
  4. ↑ Kirkeby, Birger. Nord-Odal bygdebok. Utg. Kommunen. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. no. 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Hersjøvangen (Stange gnr. 199/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hersjøvangen_(Stange_gnr._199/1)&oldid=2379208»