Hjalmar Borgstrøm
Hjalmar Borgstrøm (født Jensen 23. mars 1864 i Christiania, død 5. juli 1925 i Oslo) var komponist og musikkritiker, utdannet i Norge og i Tyskland, hvor han oppholdt seg i flere år. Han ble særlig kjent for sine bidrag innen den såkalte programmusikken (musikk som illustrerer en fortelling, handling eller sinnsstemning), blant disse fem symfoniske dikt, herunder Hamlet fra 1903, som ble hans gjennombrudd. Han var også i flere år en markant og innflytelsesrik musikkritiker i dagspressen i Kristiania.
Familie
Hjalmar Borgstrøm var sønn av ekspedisjonssekretær Carl Christian Jensen (1817-1893) og Georgine Borgstrøm (1823-1904) og ble gift i 1904 med pianist Harriet Amalie Müller (1868-1913), som var datter av rektor Carl Arnoldus Müller (1818-1893). Han var far til språkforskeren Carl Hjalmar Borgstrøm. Navneforandring til Borgstrøm ble foretatt i 1887.
Liv og virke
Hjalmar Jensen vokste opp i Kristiania, hvor faren var embetsmann. Flere av familiemedlemmene var gode amatørmusikere, og selv studerte han klaver med Martin Ursin, og spilte senere også fiolin på et høyt nivå. Etter å ha hørt Johan Selmers orkesterverk Scène funèbre som 15-åring, viet han seg til programmusikken (musikk som illustrerer en fortelling, handling eller sinnsstemning).
Hjalmar Jensen studerte teori og komposisjon med Johan Svendsen i Kristiania 1881-1883, og med Ludvig M. Lindeman 1883-1887. Han lærte også instrumentasjon hos Ole Olsen. Som Hjalmar Borgstrøm utdannet han seg 1887-1889 videre ved Musikkonservatoriet i Leipzig, og ble særlig inspirert av Wagners musikkdramaer.
Etter et opphold i Norge 1889-1890, dro han i 1890 igjen til Tyskland, hvor han bodde i 13 år i Leipzig og Berlin, med besøk i Paris og London. I denne perioden skrev han særlig klaverstykker, sanger og kammermusikk. Han skrev også to operaer, Thora paa Rimol og Fiskeren, til egne tekster, men disse ble ikke oppført i hans levertid (Thora paa Rimol ble først fremført i 2002, og Fiskeren i 2000 i konsertversjon).
Borgstrøm returnerte til Kristiania i 1903, og samme år ble hans symfoniske dikt Hamlet urfremført i Kristiania Musikforening. Musikken var inspirert av Shakespeares drama, og ble godt mottatt av presse og publikum. Pianisten under framføringen var Amalie Müller, som han senere giftet seg med. De kommende årene fulgte flere symfoniske dikt, og han skrev fra rundt 1910 også blant annet konserter for klaver og fiolin. I 1917 kom det femsatsige symfoniske diktet Tanken, som også regnes blant hans hovedverk.
Borgstrøm var fast kritiker i Verdens Gang 1907-1913, og fra 1913 til sin død skrev han for Aftenposten.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er den gang Hjalmar Jensen oppført som musiker sammen med foreldrene og en søster på adressen Grønnegata 10. I adresseboka for Kristiania for 1905, et par år etter at han kom hjem fra Tyskland, er han oppført på adressen Bogstadveien 66. Det samme er han i folketellingen for 1910, sammen med kona Harriet Amalie og sønnen Carl Hjalmar, og i adresseboka for 1916.
Ettermæle
I en nekrolog over Hjalmar Borgstrøm i Aftenposten 6. juli 1925, av Axel Skogan, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Fornem i ordets beste aristokratiske mening næret han en sand sky for "publikums"-hyldest, dette samme publikum, som han samtidig altid hadde for øie i sin kunstneriske produktions stræben mot høidene og i den lærergjerning, han øvet som musikkritiker. ... Borgstrøm selv trodde, han hadde et vanskelig væsen. Det tok han nu feil i. At han hadde faa egentlige venner. Det kunde han ha ret i, forsaavidt som han selv ikke altid stod rede med straks at utfolde sin overdaadige elskverdighet. Han smigret sig med at ha nogen fiender, det var visst engang sandt, men det er længe siden. | ||
I sin artikkel om Hjalmar Borgstrøm i Norsk biografisk leksikon beskriver Erling E. Guldbrandsen ham slik (utdrag):
| Som type var han en utpreget alvorsmann. Musikalsk underholdning var ham fremmed, og han gikk imot den aktuelle ideen om l'art pour l'art, kunst for kunstens skyld. ... Vekten på musikalsk enhet er større hos ham enn i mye annen programmusikk, og den emosjonelle intensiteten holdes i balanse av strengheten i formen. De utenommusikalske ideene har tidvis fått ham til å gå nye veier i konstruksjon og klang. Men han brøt aldri med tradisjonen. Han bearbeidet bare på sin egen måte den tradisjon av mesterverker som han ble så innforlivet med i sine år i Tyskland, og som han så gjerne ville utbre videre her hjemme. | ||
Hjalmar Borgstrøm er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona Harriet Amalie og sønnen Carl Hjalmar. Tittelen Komponisten er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Kristiania 1905
- Adressebok for Kristiania 1916
- Aftenposten 6. juli 1925: fyldig nekrolog over Hjalmar Borgstrøm av Axel Skogan.
- Aftenposten 8. juli 1925: dødsannonse for Hjalmar Borgstrøm.
- Erling E. Guldbrandsen om Hjalmar Borgstrøm i Norsk biografisk leksikon
- Bisgaard, J. Chr.: Fra musikkens verden : nogen moderne kunstnerportretter. Oslo : Aschehoug, 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hjalmar Jensen i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Hjalmar Borgstrøm i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet