lokalhistoriewiki.no

Holm Jølsen

Holm Pedersen Jølsen (født 6. desember 1833 på Store Strøm i Rælingen, [1] død 1. august 1906 på Solbakken i Enebakk[2]) var gårdbruker, brukseier og industrigründer. Han er mest kjent som fyrstikkfabrikant. I store deler av sitt liv bodde han på gården Eikeberg i Enebakk. Økonomiske problemer gjorde at han i 1904 måtte gå fra gården, som hadde tilhørt familien siden 1634. De siste par årene av sitt liv bodde han på Solbakken på Eikebergs grunn.

Faksimile fra avisen Øvre Smaalenene 2. desember 1933: utsnitt av omtale av Holm Jølsen i anledning 100-årsjubileet for hans fødsel.

Bakgrunn og familie

Foreldrene var proprietær Peder Holmsen Jølsen (1791–1874) og Elen Marie Holmsdatter Egeberg (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.

Holm Jølsen giftet seg i 1859 med Pauline Lovise Holmsen (1836–1903). Hun var datter av proprietær Holm Holmsen (1805–1874) og Theodore Dorthea Schjørn (1806–1852), på gården Nordre Stalsberg i Skedsmo. Holm og Pauline Lovise Jølsen fikk ni barn, født i tidsrommet 1860–1875, hvorav fire døde som barn. Ekteparets yngste barn var forfatteren Ragnhild Jølsen (1875-1908).

Gründervirksomheten

Holm Jølsen overtok Eikeberg i 1859 og startet allerede året etter et anlegg for destillasjon av lysolje. Denne virksomheten ble snart lagt ned. Han drev ellers et større sagbruk, et teglverk, en mølle og et landhandleri på stedet. I 1866 startet han fyrstikkfabrikken H. Jølsens Tændstikfabrik. Fabrikken ble rammet av brann i 1870 og 1875, men Holm Jølsen bygde den opp igjen, og på slutten av 1870-tallet var fabrikken landets nest største. Fabrikken kastet etter hvert lite av seg, og da den fra 1870 hadde vært organisert som et aksjeselskap, fikk Jølsen selv stadig mindre innflytelse.

Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine fyrstikker ved Industri- og Kunstutdstillingen på Tullinløkka i Christiania.

I 1886 valgte ledelsen å flytte fabrikken til Bryn i Østre Aker. Denne fabrikken var forløperen til Bryn Tændstikfabrik, som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk.

Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var Enebak Cellulosefabrik, anlagt 1887, men da denne fabrikken brant ned i 1893, var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg.

Den paternalistiske brukseieren

Holm Jensen var på den ene siden en moderne industrimann som tok i bruk tidens nyeste teknologi i sin næringsvirksomhet. I betydelig utstrekning brukte han barnearbeidskraft i fabrikken og til heimeindustri, noe vi helst forbinder med en tidlig fase av industrialiseringen. Holm Jølsen var ellers et illustrerende eksempel på den «gammeldagse» verks- og brukseier med stor faderlig omsorg for sine ansatte og avhengige. Et uttrykk for dette er følgende utsagn fra Norsk biografisk leksikon (1936): «Skjønt konservativ av anskuelser var han meget avholdt av sine arbeidere, som helt til det siste hver 17. mai samlet sine barn og toget under faner og klingende spill op til hans hjem og hyldet sin gamle arbeidsgiver».

Holm Jølsens mangfoldige næringsvirksomhet gav utkomme for hundrevis av familier i Enebakk. På fyrstikkfabrikken var det opp til 300 ansatte, derav 100 kvinner og 137 barn under 15 år. Til dette kom en betydelig forlagsbasert virksomhet der koner og barn i bygda satt hjemme og limte esker til fyrstikkene. Bedriften hadde egen skole med 90 elever. Det var ansatt en fast lege der, og Jølsen opprettet landets første sykekasse for sine ansatte. Jølsen kjøpte nabogården Rakkestad der han leide ut hus og plasser til sine ansatte. I en stor arbeiderbolig nærmere fabrikken bodde 31 familier, fordelt på 32 rom.

Varierte interesser og engasjement

Holm Jølsen hadde åpenbart mange talenter. Blant annet var han musikalskk, og spilte selv fiolin. Han fikk også dannet et musikkkorps blant bygdas unge gutter, og var selv dirigent for dette. Jølsen var også skytter, og hentet hjem premier fra skytterstevner.

Han satt i skole- og fattigstyre i bygda, men synes ellers ikke å ha engasjert seg spesielt i politikk og offentlige virksomhet.

Litteratur og kilder

Referanser

  1. ↑ Jfr Fet ministerialbok nr. I 8, 1815-1842, s. 330.
  2. ↑ Jfr Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 273.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Holm_Jølsen&oldid=2110805»