lokalhistoriewiki.no

Ingeborg Svensdtr Blix (1603–1688)

Ingeborg Svensdtr Blix (født 1603, død 1688 i Bodø) var prestekone i Bodin prestegjeld på 1600-tallet.

Portrett av Ingeborg fra Bodin kirke, maleri fra 1654

Vi vet ikke med sikkerhet hvem som var foreldrene til Ingeborg, hun kan ha vært datter av Svend Anderssøn (d.1627) som var fogd i Verdalen og senere borgermester i Trondheim.[1] Hun var gift med Hans Lauritzsøn Blix, sokneprest i Bodin fra 1622 og prost i Salten prosti fra 1641.

Kildene gir ulike opplysninger om hvor mange barn hun fødte, i det følgende støtter vi oss til Thomas Norum.[2]

  1. Inger Hansdtr Blix (1625–1655)
  2. Maren Hansdtr Blix (1627–1688)
  3. Mogens Hanssøn Blix (1628–1663)
  4. Hans Hanssøn Blix (1631–1677)
  5. Ingeborg Hansdtr Blix (1632–1714)
  6. Lauritz Hanssøn Blix (1633–1717)
  7. Ellen Hansdtr Blix
  8. Aleth Hansdtr Blix (d.1719)
  9. Svend Hanssøn Blix (1640–1723)
  10. Erik Hanssøn Blix (1647–1720)

Alle fem døtrene ble gift med prester i Nordland, Ellen med tre forskjellige(!). Sønnene Mogens og Hans var også prester, Lauritz lensmann, Svend skipper og Erik fogd. Det er en stor etterslekt som skulle sette sitt preg på Nordland i lang tid, som embetsfolk, handelsmenn og jordeiere. I tillegg til Blixnavnet stammer kjente nordlandsfamilier som Schøning, Jentoft og Ellingsen fra Ingeborg.

Etter mannens død i 1666 flyttet Ingeborg til enkesetet Alstad gård. Dette var en av de mest betydelige gårdene, som mannen hadde bygget opp til et mønsterbruk. I tillegg drev hun flere andre gode gårder som mannen hadde skaffet. Hun var også meget driftig og stod ikke tilbake for å gå rettens veg om hennes rettigheter ble krenket.[3]

Landområdet Bestemorenga i Bodø er oppkalt etter henne.[4] Ingeborg fikk opprettet et legat for de fattige etter at hennes mann døde. Det gikk ikke så godt med legatet, men pengene gikk inn i sognets fattigkasse.[5]

Blix skaffet mange kostbare saker til Bodin kirke, blant annet en stor lysekrone[6] og altertavlen. Det er portrettmalerier av Blix og hans hustru i Bodin kirke, og i kirkeveggen er det en stor minnetavle etter ham.

Kilder

  • Norum, Thomas. Den Nordenfjellske gren av slekten Blix fra Jemtland. Utg. T. Norum. Oslo. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Øyvind Midbøe (1961) «Kirken etter reformasjonen» – i: Bodin bygdebok. Bind 1, del 1 (red. Knut Moe), s. 221–254 – Bodø kommune, Bodø.
  • Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Gudbrandson, Terje (1989) Bodin bygdebok. Bind 2, del 3: Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda – Bodø kommune, Bodø. ISBN 8274160142.

Referanser

  1. ↑ Norum s.14
  2. ↑ Norum 1967, s.17–19, han regner opp 10 barn. Midtbø 1989, s.227, oppgir 7, og sier videre at «Hans fire døtre ble alle gift med prester og en av hans sønner ble prest i Gildeskål.» Erlandsen 1854 s. 114 oppgir 8, og inkluderer da Stephan Sophius, sokneprest til Gildeskål, som ikke bar sønn av Blix.
  3. ↑ Gudbrandsen 1989, s.734
  4. ↑ Gudbrandsen 1989, s.731
  5. ↑ Midtbø 1961 s. 227
  6. ↑ Midtbø 1961 s. 227


Artikkelen Ingeborg Svensdtr Blix (1603–1688) er opprettet gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder en det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ingeborg_Svensdtr_Blix_(1603–1688)&oldid=2525878»