Jørgen Løvland
Jørgen Gunnarson Løvland (født 3. februar 1848 i Lauvland i Evje i Aust-Agder, død 21. august 1922 i Kristiania) var lærer og politiker (V), i en årrekke blant landets mest sentrale. Han var Norges første utenriksminister etter unionsoppløsningen i 1905, han var statsminister etter Christian Michelsen, og var også stortingspresident.
Familie
Jørgen Løvland var sønn av gårdbruker Gunnar Olsen Løvland (f. 1811) og Siri Eilifsdatter Åneland (f. 1812). Han ble gift i 1884 med lærer Laura Mathilde Torkildson (1851–1938).[1] Laura Mathildes foreldre var trelasthandler og stadshauptmann Tørres T. Thorkildsen (1812-1854) og Berte Mari Ellefsen.[2]
Barn:
- Gunnar Løvland, født 18. november 1885 i Kristiansand, død 2. februar 1964. Jurist. Gift med Berit, født Fløystad. I 1920 var han konstituert sorenskriver i Nedenes/Arendal, senere var han blant annet byfogd i Narvik og sorenskriver i Holt.
- Torkel Løvland, født 28. september 1889 i Kristiansand, død 9. november 1976. Gift med Liv, født Hektoen (1896-1986). I 1920 var han "sekretær av 1. klasse" (Utenriksdepartementet) og bosatt i Aker. Han fortsatte i utenrikstjenesten fram til sin avgang i 1945.
Liv og virke
Jørgen Løvland var utdannet lærer, og var lærer i folkeskolen i Kristiansand 1866–78, deretter amtsskolestyrer i Setesdal 1878–84. Han var redaktør i Christiansands Stiftsavis 1884–92. Fra posisjonen som redaktør kom han inn på Stortinget for Venstre i 1886. Løvland var odelstingspresident 1892–98 og stortingspresident 1913–15.
Løvland var norsk statsminister i Stockholm fra 11. mars 1905, og deltok i Karlstadforhandlingene om unionsoppløsningen.
I 1905 ble Løvland det selvstendige Norges første utenriksminister, en posisjon han hadde til 1908. Fra 1907 tok han også over for Christian Michelsen som statsminister, slik at han 1907-08 var både statsminister og utenriksminister.
Utdypende artikkel: Jørgen Løvlands regjering
Løvland var arbeidsminister 1898-1902 i Johannes Steens andre regjering og Otto Blehrs første regjering, samt kirke- og undervisningsminister 1915–1920 i Gunnar Knudsens andre regjering. Han var tollskriver i Kristiania fra 1908 (fra 1910 tollkasserer).
Han var medlem av Nobelkomiteen fra etableringen i 1897 (den konstituerte seg ikke før i år 1900), til sin død. Fra 1901 var han komiteens formann etter Bernhard Getz' død. Han var også, fra 1909 til 1912, leder for Noregs mållag.
Løvland ble ridder av St. Olavs Orden i 1898, han fikk kommandørkorset av 1. klasse i 1900 og storkorset i 1907.
Enkelte bosteder
I folketellingen for 1900 er Løvland registrert på adressen Cort Adelers gate 2 i Kristiania sammen med kone og to sønner. I folketellingen for 1910 er han registrert på adressen Sommerrogata 17, som ligger like i nærheten.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 21. august 1922 sto det blant annet om Løvland:
| Løvland var en av de merkeligste begavelser i vor politiske historie. ... Hans lærdom og hans evne til ved mundtlig foredrag at øve inflydelse var sjelden. I Storthinget var hans foredrag i hans bedste tid væktige og svulmende af kundskabsstof. ... Hvad han manglede i oratorisk glød, erstattede han med en imponerende saglig kundskab og klar logisk fremstilling. Som politiker var han af natur radikal, men ikke revolutionær. ... Men til det sidste var han en personlig elskværdig mand, som det var en oplevelse at være sammen med, trods sit strenge opsyn en mand uden nag til modstanderne og en mand med megen godhed og velvilje i sin personlige karakter. | ||
Jørgen Løvland ble gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo den 26. august 1922. Begravelsen i Trefoldighetskirken trakk mange mennesker, og langs veien opp til gravlunden var det mange som hadde tatt oppstilling. Tittelen Statsminister er benyttet på gravminnet, som bærer en byste av Løvland, utført av Anders Svor.
I Oslo finnes Jørgen Løvlands gate, i Kristiansand finnes Jørgen Løvlands vei og i Evje finnes Jørgen Løvlands veg.
I Wergelandsparken i Kristiansand står en bronsebyste av Jørgen Løvland, utført av Ingemund Berulvson (1955). En statue av ham i bronse, helfigur, også utført av Berulvson (1976), står i Evje sentrum. I 2005 ble en byste av Løvland avduket utenfor Utenriksdepartementet, tilsvarende den som pryder gravminnet hans.
Galleri
Løvlands båre på vei ut fra Trefoldighetskirken.Foto: Narve Skarpmoen
Vogna med Løvlands båre klar til avreise fra Trefoldighetskirken.Foto: Narve Skarpmoen
Vogna med Løvlands båre på vei opp Akersgata.Foto: Narve Skarpmoen
Ankomst til bisettelsen på Vår Frelsers gravlund.Foto: Narve Skarpmoen
Bisettelsen på Vår Frelsers gravlund, ved jordpåkastelsen.Foto: Narve Skarpmoen
Etter bisettelsen på Vår Frelsers gravlund.Foto: Narve Skarpmoen
Referanser
- ↑ Kristiansand domprosti, SAK/1112-0006/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. A 13, 1842-1851, s. 137 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060105020397
- ↑ Norsk biografisk leksikon. B. 8 : Kristensen-Løwenhielm, 1938
Kilder og litteratur
- Aftenposten 21. august 1922, usignert nekrolog.
- Om Løvland i Hvem er hvem 1912.
- Roald Berg om Løvland i Norsk biografisk leksikon
- Jørgen Løvland, regjeringen.no
- Jørgen Løvland i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Jørgen Gunnarsson Løvland i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Jørgen Løvland i Historisk befolkningsregister.