Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)

Jacob Nicolai Wilse (1736-1801) var en dansk-norsk prest, naturforsker og topografisk forfatter. Han var født i Danmark, og foreldrene var sogneprest Peder Jacobsen Wilse og Maren Nielsdatter Bierregaard.

Jacob Nicolai Wilse er gravlagt på Eidsberg kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Wilse vokste opp i LemvigJylland, der han ble døpt Dom. Septuagesima, 29. januar 1736.[1]

Han fikk privatundervisning før han ble student ved Universitetet i København, der han studerte teologi og avla teologisk embetseksamen 1756. Han leste også fransk og tysk og fulgte forelesninger i fysikk, matematikk og kjemi. 1768 tok han magistergraden i filosofi. Allerede i denne perioden utkom hans første topografiske arbeider, om hjemtraktene i Thyholm på Jylland (1762) og om Fredericia (1767).

Sogneprest i Spydeberg

Hovedbygningen på Spydeberg prestegård.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022).

I årene 1756–68 var Wilse huslærerfor fire unge russiske adelsmenn som oppholdt seg ved den russiske ambassaden i København, og det var etter ambassadørens anbefaling at han sommeren 1768 fikk embetet som sogneprest i Spydeberg. Her fortsatte han sitt forfatterskap, og i 1779–80 kom hans mest kjente topografiske verk, Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield. Det hadde som forbilde Hans Strøms «Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør», og Wilse og Strøm ble siden nære venner.

Allerede i studietiden hadde Wilse fått interesse for meteorologi. Det var særlig hans bidrag til klimatologien som skaffet ham anerkjennelse i utlandet. Hans observasjoner fra Spydeberg prestegjeld var en av 39 europeiske stasjoner som leverte værobservasjoner til det tyske Societas Meteorologica Palatina i Mannheim. I sitt verk Meteorographia compendiosa fra 1778 presenterte Wilse et detaljert system av symboler som gjorde det mulig å nedtegne været over en bestemt periode. Metoden var forholdsvis ukomplisert og uavhengig av skriftspråket, slik at man raskt kunne registrere ulike meteorologiske fenomen som temperatur, nedbør, skydannelser o.l. Det er fremhevet at Wilse med dette egenutviklede, meteorologisk visuelle språk var med på å konstituere meteorologien som selvstendig vitenskap, slik dette faget oppstod på begynnelsen av 1800-tallet.

Wilse var en bereist mann, og hans reiseskildringer fra norske bygder ble utgitt på tysk av Johann Bernoulli i Hamburg som en del av verket Sammlung kurzer Reisebeschreibungen i 1781. Det ble oversatt til dansk og utgitt av hofbokhandler Simon Peter Poulsen i København i årene 1790-98, med tittelen Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande : med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab. Han hadde lært landmåling mens han studerte i København, og i mange av hans topografiske arbeider og reiseberetninger var det som bilag trykt kobberstukne kart. Som bilag til Spydeberg-avhandlingen utgav han Norsk Ordbog, som er en samling dialektale ord og uttrykk fra «den Østre-Kant af Norge». Språkforskere har omtalt denne samlingen som «den største prenta ordboka for Austlandet».

Sogneprest i Eidsberg

Wilse søkte flere stillinger i København uten å lykkes, blant annet som underbibliotekar i København og som prest ved det danske hoff. I 1784 fikk han imidlertid tittel av professor i teologi, og året etter ble han utnevnt til sogneprest i Eidsberg, et embete han hadde til sin død i 1801.

I sine seinere år var Wilse med på å stifte Det norske Corresponderende Topographiske Selskab i 1791, og han forpliktet seg til å levere en topografisk beskrivelse i selskapets tidsskrift, Topographisk Journal for Norge. Dette resulterte i at han i perioden 1791–96 presenterte sin Topographisk Beskrivelse af Edsberg Præstegjeld.

Wilse hadde en omfattende korrespondanse med utenlandske miljøer og var medlem av flere lærde selskaper, blant annet i Mannheim, Göttingen og Berlin. Gjennom disse selskapene fikk han publisert mange av sine arbeider, og han var en kjent skikkelse i det tyske vitenskapsmiljøet. Han var sterkt opptatt av opplysningstidens ideer, og i sin forskning var han tilhenger av metoder som gjorde det mulig å frambringe målbare, numeriske data og bearbeide dem slik at resultatene kunne være til praktisk nytte. Også i sitt daglige virke var han opptatt av å spre praktisk kunnskap. Han forbedret omgangsskolen og opprettet husapotek på prestegården. Han er også nevnt som en såkalt «potetprest», som var opptatt av å forbedre levekårene for norske bønder gjennom nye jordbruksmetoder.[2] Han påpekte ofte hvor viktig det var å utgi periodiske skrifter og skrev selv hyppig i slike tidsskrifter, bl.a. «Hermoder» og «Topographisk Journal for Norge».

Wilse var også tilhenger av å opprette et eget norsk universitet. 1793 fremmet han et konkret forslag om dette og inviterte samtidig til et møte om saken i Christiania. Dette førte til en voldsom diskusjon, og det ble nedsatt en komité med Wilse som ett av medlemmene. Komiteen leverte 1795 en ansøkning til kongen om et universitet i Norge, men fikk avslag.

Sogneprest Wilse var gift tre ganger, først i 1770 med Anna Cecilia Thorup (1749-1783). De hadde 8 barn. Han ble gift på nytt i 1784 med Gurine Maria Morland (1760–1796), og i 1799 med Johanne Marie Grøgaard (1757-1814). Da han døde i 1801, etterlot han seg 11 uforsørgede barn.

Borgarsyssel Museum deler siden 1953 årlig ut Wilse-medaljen til personer som har bidratt til vern og fremme av lokal kulturarv, forskning på Østfolds kulturhistorie eller gjort annen viktig innsats for kulturhistorisk arbeid i området.

Utgitte verker - et utvalg

  • Beskrivelse over Thyholm, i Danske Atlas, bd. 5, 1762, s. 513–527
  • Fuldstændig Beskrivelse af Stapel-Staden Fridericia, København 1767
  • Meteorographia compendiosa eller: en kort Maade, ved beqvemme Tegn, at optegne alle slags Veyr, veyrskifter og Luftsyner, København 1778
  • Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuu-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed, deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, 2 bd., 1779 (med bilagene Forsøg til en stedsvarende meteorologisk Natur- og Huusholdnings-Calender for Norge Søndenfields, 1780, og Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord i sær de, som bruges i Egnen af Spydeberg og videre paa den Østre-Kant af Norge, s.å.)
  • Kort Underretning om Mag. Jac. Nic. Wilse, samt en Fortegnelse paa hans Tid efter anden forfærdigede Skrifter, København 1786
  • Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande, med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab, 5 deler, København 1790–98 (først trykt i J. Bernouilli (utg.): Sammling kurzer Reisebeschreibungen, 1782–86)
  • Topographisk Beskrivelse af Edsberg Præstegjeld, i Topographisk Journal for Norge, hf. 2, 1791, s. 1–91, hf. 16, 1796, s. 115–128, hf. 18, 1796, s. 1–76 (ny utg. Rakkestad 1992)
  • Indbydelse til mine norske Medborgere og Landsmænd for med mig allerunderdaningst at ansøge om et Academie i Norge, trykt som tillegg til Norske Intelligenz-Sedler nr. 13/1793
  • Om den norske Selvstændighed med Hensyn til periodiske Skrifter for Norge, i Hermoder 1, 1795, s. 87–100
  • Om Forskiællen paa Moraliteten i Bøyderne overalt i Norge og sammes Aarsager, ibid. 4, 1796, s. 70–91

Referanser

Kilder