lokalhistoriewiki.no

Johan Martin Wiig

Johan Martin Wiig (født i Frol 19. mai 1843, død i Levanger 8. januar 1918) var fotograf. Han virket særlig i Vardø og Levanger, men hadde også opphold på Løkken og i Kristiania.

Johan Martin Wiig vokste opp på Borgsø gård i Frol.
Foto: Ukjent fotograf/Skogn historie bd. 6, del 1, 1973.
Wiigs "logo" fra baksiden av fotoglassplate
Foto: Varanger museum, ca. 1875-1882.
Portrett av Gerhard Brodtkorb (født 1874), Vardø.
Foto: Johan Martin Wiig/Varanger museum, ca. 1880.
Gruppeportrett på trapp utenfor sveitservilla i Levanger. Foto: Johan Martin Wiig/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 1897.
Villabebyggelse på Løkken Verk.
Foto: Johan Martin Wiig/Orkla Industrimuseum, 1907.
Levanger Buekorps 17. mai 1904. "Kl. 6 morgen oppmødte der 41 medlemmer, hvorblandt alt befal. Der blev oppstillet og Herr fotograf Wiig tog et billede af hele korpset."[1] Fotografens sønn, Harald, var medlem av buekorpset i 1908 (muligens også i 1904).
Foto: Johan Martin Wiig/Årbok for Levanger historielag.

Familie

Johan Martin ble født på Borgsø (eget bruk fra 1812, før det husmannsplass med navnet Kristengjerdet) i Frol, som foreldrene drev fra omkring 1838. Både moren, Lorianna Birgitte Benjaminsdatter (1813-1885), og faren, Mortinus Jørgensen (f. 1813), kom opprinnelig fra Beitstad. Johan Martin hadde en eldre og en yngre søster: Metthelie (f. 1840, i Skogn historie: Metilde) og Ane (f. 1850), og to yngre brødre: Johannes (f. 1848) og Mikael (f. 1853). Det var nest eldste sønn, Johannes, som overtok gården. Johan Martin og Mikael tok begge navnet Wiig/Wiik, etter Yttervik i Beitstaden.[2]

Wiig var i 1875 bosatt i Vardø og gift med Magvine Antonette, født i Vadsø i 1856. Hennes foreldre var Jonette (f. 1815 i Levanger) og fisker Anders Surland (f. 1819). Med Magvine fikk Johan Martin barna Bernt Kristian (f. 1876 i Vadsø), Johan Martin (f. 1878) og Håkon (f. 1880), som begge ble født i Vardø, og Janna (f. 1884), Osvald (f. 1886) og Olaf (f. 1891), som ble født i Levanger. Magvine døde året etter at Olaf ble født,[3] og enkemannen ble sittende igjen med seks barn i alderen 1 til 16 år. Fem år senere, i 1897, giftet han seg med den tretti år yngre Olga Martine, født Våde i Beitstad i 1877.[4] Med henne fikk han barna Harald (f. 1898), Aslaug (f. 1899) og Sigrun (f. 1905).

Fotografvirksomheten

Folketellingene viser altså at Johan Martin og familien bodde i Vardø senest fra 1875 til begynnelsen av 1880-årene, trolig med et opphold i Vadsø omkring 1876. I 1875 er Johan Martin og Magvine losjerende hos kjøpmann og skomaker Amund Olsen Næss i Strandgaten, og Wiig er da oppført som "fottografist og skomager". I følge Bonge, var det i Vardø han lærte fotografering. Det er bevart flere portretter av Wiig fra denne perioden, noen av dem med "Fotografi af J.M. Wiig, Vardø" oppført på baksiden. I 1880 arbeidet Wiig en periode hos «frk. Abel» i Kristiania.[5] Fru Louise Abel drev på denne tiden atelier, mens mannen Hans drev fotoforretning i Prinsens gate 11. Etter dette dro han tilbake til Vardø, der han trolig drev eget firma.

I følge lokalhistorikeren Asbjørn Eklo skal Wiig ha vært den første som drev fotografering fra atelier i Nord-Trøndelag.[6] Bonge oppgir at han fra omkring 1882-83 til 1901 hadde eget firma i Levanger, og at han omkring 1891-92 et års tid dessuten drev atelier i Prinsens gate i Trondheim. Dette kan muligens ha vært i nummer 21, der fotografen Olav P. Skjevlo fra Steinkjer drev eller leide atelier fra 1885 til 1891.

I Levanger holdt han først til i Kirkegata 9, som han kjøpte på tvangsauksjon i 1888, og senere i Sjøgata 6, der han fikk oppført en gård i 1898. Fra 1899 leide fotografen Sverre Bjerkan fra Steinkjer atelieret i Sjøgata, og i 1901 kjøpte han både forretningen og gården, som etter hvert fikk tilnavnet "Bjerkangården".

Økonomiske bølgedaler

Vi kan gjøre oss noen tanker om økonomien til Wiigs firma, som etter den spede begynnelsen i Vardø, ser det ut til å ha klart seg bra gjennom 1880-årene. Wiig hadde i 1888 kjøpt gården der han drev atelier i Kirkegata, og i 1891 drev han også atelier i Trondheim. Kanskje tok han seg med dette vann over hodet? Samme år ble han i hvert fall slettet fra manntallet fordi han ikke hadde betalt skatten for 1890 i tide. Dette klaget han på og begrunnet det med at han som gårdeier uansett oppfylte kriteriene for å bli gjeninnført i manntallet. Enkelte i Stortingets fullmaktskomité protesterte mot at rene formaliteter skulle hindre en mann, som egentlig oppfylte kravene, å stemme. De så seg likevel nødt til å stemme i tråd med loven og imot gjeninnføring i manntallet.[7]

Kanskje tok økonomien seg opp igjen utover på 1890-tallet, men i 1897, samme år som han giftet seg med Olga, gikk gården han eide i Kirkegata med i bybrannen i Levanger. Året etter fikk han likevel oppført en ny gård i Sjøgata, der det ser ut til at han leide ut lokaler, blant annet til møbelutsalget A. Brobak.[8] Fra 1899 leide han også ut atelieret, og i 1901 ble det kunngjort tvangsauksjon for gården hans i Sjøgata.[9] Leietakeren Sverre Bjerkan kjøpte da både gården og atelieret.

Etter salget fotograferte Wiig en periode i 1906 på Løkken verk, der han blant annet tok landskapsbilder. Antakelig gikk det så som så med inntektene. I 1910-tellingen jobbet Olga som sydame og Johan Martin som skomaker, i tillegg til å være fotograf. Han var altså tilbake ved den lesten han hadde som attåtnæring i Vardø i 1875.

Arkiv

Det finnes en del fotografier etter Wiig, men negativer og protokoller er gått tapt, blant annet i bybrannen i Levanger i 1897.

Se også

Fotnoter

  1. ↑ Årbok. Utg. Historielaget. Levanger. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 131
  2. ↑ Skogn 6, del 1, s. 171
  3. ↑ Klokkerbok for Levanger prestegjeld, Byen sokn, 1880-1917
  4. ↑ Olga Marthine Wiig i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Bonge s. 425
  6. ↑ Eklo s. 125
  7. ↑ St.t.forhandlinger s. 26-28
  8. ↑ Nordenfjeldske s. 3
  9. ↑ Kundgjørelsestidende 1901

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Martin_Wiig&oldid=2533140»