Kattefot i Østfold
Kattefot Antennaria dioica er en art som vokser i åpen skog, berg, beitemark og tørrbakker i Østfold. Korgdekkbladene er hvite hos hannplanter og rødlige hos hunnplanter.
| Kattefot | |
|---|---|
| Antennaria dioica (L.) Gaertn. | |
| Kurvplantefamilien | |
| |
| Kystberg på Nordre Jeløy, Moss. Dato: 6.5.2011
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 156 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 350 av 4680 km-ruter | |
| 336 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1873 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Kattefot er spontan og er ganske vanlig i 5x5 km-skalaen og ganske vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en ganske vid utbredelse bortsett fra i sentrale og østlige skogområder[1]. Den er historisk sett kjent i kystnære strøk, omkring Store Lee og nordlige sentrale områder. Ellers vokser den spredt eller mangler[2].
Økologi
Kattefot vokser på tørr, grunn mark. Tørrbakker, kystberg, beitemark, åpen skog og veiskråninger[3] [4].
Oppdagelseshistorikk
Kattefot omtales først av Jacob Nicolai Wilse med navnet Gnaphalium diocium[5]. Det eldste belegget er samlet av Nordal Wille i Hobøl 1873[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Kattefot nevnes av Robert Collett som alminnelig på Hvaler[7]. Kattefot er med i artslistene fra Onsøy[8] og Kråkerøy[9]. Kattefot er vanlig på tørre steder på Søndre Asmaløy[10] og i Rakkestad[11]. Kattefot har hatt en betydelig tilbakegang langs kysten[12]. I Bohuslän er den vanlig med avtakende frekvens mot øst, men har minsket kraftig i indre områder fra midten av 1900-tallet[13].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[12].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Kattefot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Kattefot i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Wille, Nordal, 1873. Herbarieark av kattefot samlet i Hobøl. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24.
- ↑ 12,0 12,1 Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kattefot Antennaria dioica for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.