lokalhistoriewiki.no

Kildemateriale fra Eiker

Kildemateriale fra Eiker inneholder en oversikt over en del viktige historiske kilder fra Øvre Eiker og Nedre Eiker, med lenker til kilder som er tilgjengelige på nettet.

Arkivmateriale

Kirkebøker

Kirkebøker fra Eiker omfatter kirkebøkene fra Eiker prestegjeld tilbake til 1683, samt Nedre Eiker prestegjeld fra 1853 og [[Fiskum prestegjeld i perioden 1883-1969. Alle de tre arkivene oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Bøkene for Eiker er i perioder ført i en felles protokoll, i andre perioder i egne perioder for Haug hovedsogn, Fiskum sogn (før 1883 og etter 1969) og Bakke sogn (fra 1803).

En fullstendig oversikt over de tre arkivene finnes i Arkivportalen:

Eiker Arkiv har i samarbeid med Eiker Historielags «Gotiske gruppe» laget en oversikt over disse protokollene, som kan sorteres kronologisk eller etter innhold, geografisk område og type protokoll. Dessuten er det en oversikt over hva som er tilgjengelig i Digitalarkivet og hva som er søkbart, samt hvem som har bidratt med transkriberingen. Se:



Folketellinger



Manntall 1664-1666



Matrikkelforarbeidet 1723 for Eiker prestegjeld



Ekstraskatt 1765 for Eiker prestegjeld



Jordavgift etter forordning 1. oktober 1802



Eiker lensmannskontor

Arkivet etter Eiker lensmannskontor oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg (A-529). Materialet er fra tidsrommet 1828-1901. Fra 1.1.1887 ble kontoret delt opp i Fiskum, Nedre Eker og Øvre Eker.[1]


Dødsfallsprotokoller



Haug og Bakke lensmannskontorer

Arkivet etter Haug lensmannskontor og Bakke lensmannskontor oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg (A-511). Materialet er fra tidsrommet 1887-1980. Arkivet omfatter også materiale fra Øvre Eker lensmannsdistrikt, som ble opprettet 1.1.1887 da den gamle Lensmannsembetet på Eiker ble delt opp i Fiskum, Nedre Eker og Øvre Eker. Det sistnevnte ble i 1896 delt i Haug og Bakke, men disse to lensmannskontoret ble slått sammen igjen i 1960. Da det i 1972 ble slått sammen med Fiskum lensmannskontor ble navnet endret til Øvre Eiker lensmannskontor.[2]


Dødsfallsprotokoller


Dødsfallsprotokollregistere



Nedre Eiker lensmannskontor

Arkivet etter Nedre Eiker lensmannskontor oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg (AS-0616). Dette lensmannsdistriktet omfattet Nedre Eiker kommune og ble opprettet 1.1.1887 da den gamle Lensmannsembetet på Eiker ble delt opp i Fiskum, Nedre Eker og Øvre Eker. I 1994 ble kontoret administrativt underlagt Drammen politikammer og i 2002 innlemmet i Søndre Buskerud politidistrikt.[3]


Dødsfallsprotokoller



Fiskum lensmannskontor

Arkivet etter Fiskum lensmannskontor oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg (AS-0194). Dette lensmannsdistriktet omfattet Fiskum sogn i Øvre Eiker kommune og ble opprettet 1.1.1887 da den gamle Lensmannsembetet på Eiker ble delt opp i Fiskum, Nedre Eker og Øvre Eker. I 1972 ble Fiskum slått sammen med Haug og Bakke lensmannskontor til Øvre Eiker lensmannskontor.[4]


Dødsfallsprotokoller



Øvre Eiker lensmannskontor

Arkivet etter Øvre Eiker lensmannskontor oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg (AS-1212). Dette lensmannsdistriktet ble opprettet i 1972 og omfattet hele Øvre Eiker kommune, som tidligere hadde vært delt i lensmannsdistriktene Haug, Bakke og Fiskum. I 1994 ble kontoret administrativt underlagt Drammen politikammer og i 2002 innlemmet i Søndre Buskerud politidistrikt.[5]


Dødsfallsprotokoller


Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri

Arkivet etter sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Materialet er fra tidsrommet 1650-1995, og det har et omfang på 295 hyllemeter.[6]


Tingbøker

Tingbøkene er den første typen protokoller som ble tatt i bruk ved sorenskriveriet, fra 1650. Opprinnelig ble alle former for tinglyste dokumenter innført her, men etter hvert ble det innført egne protokoller for blant annet dokumenter som gjelder skifter (skifteprotkoller, fra 1676) og fast eiendom (pantebøker, fra 1730). Tingbøkene ble dermed rene rettsprotokoller, og ved Statsarkivet er de arkivert under serie F: Rettergang, underserie Fa: Tingbøker. I noen perioder omfatter protokollene hele sorenskriveriet, mens det i andre perioder ble ført egne protokoller for Modum og Sigdal tingrett og for Eiker tingrett.


Rekke I:

Tingbøkene fra I-25 til I-55 gjelder Modum og Sigdal tinglag.


Rekke II:

Tingbøkene i rekke III gjelder Modum og Sigdal tinglag Tingbøkene i rekke IV er ikke publisert på Digitalarkivet


Rekke V: Spesielle tingbøker Tingbøkene V-1 og V-2 gjelder Modum Blaafarveværk.


Pantebøker

Pantebøkene er protokoller der tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom er ført inn. Dette omfatter blant annet skjøter og andre typer hjemmelsdokumenter, delings- og oppmålingsforretninger, pantsettelse og andre heftelser, samt avlysning av denne typen dokumenter. Dokumentene er innført kronologisk etter tinglysningsdatoen.


Panteregistere

Panteregistrene inneholder henvisninger til pantebøkene, men også et kort sammendrag av essensens i de tinglyste dokumentene. Panteregistrene for Eiker, Modum og Sigdal er fordelt på åtte «rekker», der det er brukt ulike prinsipper for hvilken rekkefølge gården er ført i:

Rekke I (1742-1800) Dette er registre over eiendomstransaksjoner, samt pantsettelser og andre heftelser. Eiendommene er ført alfabetisk etter gårdsnavn (eller eventuelt bruksnavn), men slik at alle gårdene i sorenskriveriet med samme forbokstav er ført fortløpende under denne bokstaven, uten noen nærmere sortering. Tre registre, som bare delvis dekker pantebøkene fra perioden 1730-1800, er bevart:


Rekke II (konsepter) Dette er registre over konsepter, det vil si oppmålingsforretninger av fast eiendom. Dette er ført etter samme prinsipp som rekke I.


Rekke III (1802-1907) Disse registrene omfatter både eiendomstransaksjoner, heftelser og delings- og oppmålingsforretninger. Den første protokollen er «hovedregister», mens de øvrige kalles for «supplementsregistre» (protokoll III-2 er supplementsregister 1, III-3 er supplementsregister 2 o.s.v.). I hovedregisteret er gårdene oppført alfabetisk innenfor hver av de seks fjerdingene, og heftelser fra de eldre pantebøkene som fortsatt var rettsgyldige ble overført hit. Gårdene er oppført med det gamle matrikkelnummeret fra 1700-tallet (men som regel er også det nye matrikkelnummeret fra 1812 i parentes), og alle bruk under samme matrikkelnummer er ført på samme side. Seinere ble hvert enkelt bruk overført til ett av suplementsregistrene etter hvert som behovet oppsto når plassen som var avsatt i hovedregisteret var blitt fylt opp. Dette gjør at det ofte kan være vanskelig å finne fram. Det finnes imidlertid alfabetiske registre foran i hver protokoll, og dessuten har registrene i rekke V også en henvisning til protokoll og sidetall i rekke III.

Registrene fra III-10 til III-15 gjelder Modum prestegjeld Registrene fra III 16 til III-19 gjelder Sigdal prestegjeld


Rekke IV (husregistre) Dette er registrene over hus på tettstedene. Slike hus sto ofte på bygslet grunn, og tomtene er derfor ikke oppført i de egentlige panteregistrene, som bare omfattet eiendommer som fra fraskilt og skyldsatt. I registrene er navn på huseierne oppført, men også en del andre forhold som gjelder huset og grunnen - for eksempel grunnsedler, bygselskontrakter, pantsettelser o.s.v. Opplysningene er imidlertid svært mangelfulle for mange av husene.


Rekke V (1907-1962) Disse registrene, som ble autorisert i 1907, gjelder eiendommer i Øvre Eiker kommune De er ført etter systemet med gårds- og bruksnummer, som ble innført med den nye matrikkelen i 1886. Hvert enkelt bruksnummer er ført på egen side, og det er registre foran i hver protokoll.


Rekke VI (1907-1962) Disse registrene, som ble autorisert i 1907, gjelder eiendommer i Nedre Eiker kommune De er ført etter systemet med gårds- og bruksnummer, som ble innført med den nye matrikkelen i 1886. Hvert enkelt bruksnummer er ført på egen side, og det er registre foran i hver protokoll.

Rekke VII gjelder gårder i Modum kommune og rekke VIII gjelder gårder i Sigdal kommune


Skifteprotokoller



Skifteregistreringsprotokoller



Skifteutlodningsprotokoller



Skiftejournaler



Registere til skifter



Akershus stift (geistlig skiftemateriale)



Bragernes prosti (geistlig skiftemateriale)



Kongsberg prosti (geistlig skiftemateriale)



Rentekammeret inntil 1814, realistisk ordnet avdeling

Arkivet etter Rentekammerets realistisk ordnede avdeling oppbevares i Riksarkivet (A-4070).[7] Det er i alt er på 105 hyllemeter, fordelt på 43 emner, og omfatter i hovedsak tidsrommet 1684-1802.

Krigsvesen: Hovedlegdsruller 1726



Generalauditøren (militært skiftemateriale)



Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium (militære ruller)

Arkivet etter kommanderende general og Det norske krigsdirektorium oppbevares i Riksarkivet (A-5419).[8] Det er i alt er på 25 hyllemeter og omfatter i hovedsak tidsrommet 1718-1767. For det meste består det av skriv fra sentrale og lokale militære myndigheter, men det finnes her også mye rullemateriale og materiale om legdsinndeling, festninger, telthus og magasinvesen

Militære ruller

Generalitets- og kommissariatskollegiet, Det kongelige norske kommissariatskollegium (militære ruller)

Arkivet etter Generalitets- og kommissariatskollegiet og Det kongelige norske kommissariatskollegium oppbevares i Riksarkivet (A-5420).[9] Det omfatter i hovedsak tidsrommet 1702-1809.

Militære ruller



Litteratur

En oversikt over lokalhistorisk litteratur om Eiker finnes i Eiker Bibliografi. Herfra kan det legges lenker til digitale ressurser i Nasjonalbiblioteket m.m.


Bilder og kart

En rekke fotografier, kart og annet grafisk materiale er lagt ut på lokalhistoriewiki i kategorien «Bilder fra Eiker Arkiv».


Lydbibliotek

Film og video

Faste kulturminner

Gjenstander

Referanser

  1. ↑ Arkivportalen
  2. ↑ [1]
  3. ↑ [2]
  4. ↑ [3]
  5. ↑ [4]
  6. ↑ Arkivportalen
  7. ↑ Arkivportalen
  8. ↑ Arkivportalen
  9. ↑ Arkivportalen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kildemateriale_fra_Eiker&oldid=2126110»