Kjeldearkiv:Sagatida i Skedsmo
Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
Med sagatida eller vikingtida begynner historisk tid i Norge. Fra denne tida er det oppbevart skriftlige kilder, så nå er det ikke bare funn i jorda som forteller historie.
I det angelsaksiske heltediktet Beovulfkvadet [1] fra år 700 heter det:
«I symjinga vart Breca basen. Havbølgen bar han ved gry til de krigerske raumers kyst». [2]
Raumerne, eller romerikingene som vi sier i dag, har altså vært krigerske. Men vi ser også av verset at Raumarike må ha strukket seg ned til Oslofjorden den gangen. I vikingtida het fjorden Foldin, og derav har vi navnene Østfold og Vestfold. Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!
Raumarike var et småkongedømme som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved Nitsund i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved Skedsmo kirke til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet raum var opprinnelig navnet på den delen av Glomma som renner mellom Årnes og Øyeren. Raumr er et norrønt ord som betyr larm, og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom Rånåsfoss og Bingsfoss på denne strekningen.
Selve maktsenteret for Raumarike lå i Ullensaker i området rundt Hovin kirke. Hovedsetet for kongen var Gislevoll gård, og det store minnesmerket over fordums makt er Raknehaugen som ligger ved Ljøgodttjernet. Dette er Nord-Europas største gravhaug, 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra folkevandringstida, ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen Rakne ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.
Vikingtida faller stort sett sammen med den den yngre jernalderen. I denne tida som varte fra ca. 800 til 1050/1100, økte jernproduksjonen betraktelig. De største gårdene hadde egne smier, og der lagde de blant annet verktøy. Jernet kom som handelsvare i form av barrer fra jernrike strøk. I Bjertnes i Nittedal er det funnet et helt lager av slike barrer i jorda. Det var små tynne stenger av jern med et hull i ene enden. På den måten kunne de bæres i knipper, akkurat som store nøkler. Det er umulig å si hvorfor det lå så mange i jorda ved Bjertnes, men kanskje eieren har vært nødt for å gjemme dem, eller kanskje tyven, hvem vet? Barrene ble så smidd om i smia til forskjellige redskaper.
Jernet dannet bakgrunnen for økonomisk vekst i vikingtida. God redskap førte til bedre dyrkningsformer, og avlingene ble større. Husene ble bedre og velstanden økte. Men forholdene var fortsatt dårlige.
|
Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til NilsSteinar.Vage(krøllalfa)lillestrom.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida. |
Referanser
- ↑ http://da.wikipedia.org/wiki/Beovulfkvadet
- ↑ Sitert etter Haavelmo 1928 s. 33.
Kilder og litteratur
- Beovulfkvadet
- Halvor Haavelmo (red.): Skedsmo. Bygdens historie. I. Oslo 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket