Kjeldearkiv:Tretten meter dyp historie

Tretten meter dyp historie

Oslos største jettegryte ligger på Bekkelaget

Slik ser den ut idag.

Den store jettegryten ligger i Bjerringbakken på Bekkelaget

Den ble oppdaget for over 100 år siden, for så å bli gjenoppdaget i 1973

I forslaget til reguleringsplan står det: Den foreslåtte omregulering av området ved jettegryten i Bekkelaget til naturvern sikrer Oslos største jettegryte mot fremtidig nedbygging og åpner for mulighet til å etablere en ny gangforbindelse direkte fra Mosseveien, eventuelt over naboeiendommer.

Her er litt av det Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo skriver om denne jettegryten: Vi har en rekke landskapsformer fra istidene, og i denne sammenheng er jettegryter noe av de mer spesielle fenomenene. Jettegryter er dannet ved at vann under høyt trykk strømmer ned gjennom isen og setter i gang en virvelstrøm nær bunnen. Dersom forholdene er til stede, vil denne strømmen kunne erodere større eller mindre hull eller forsenkninger i berggrunnen. På Østlandet finnes en rekke jettegryter og flere av disse har i folketroen fått betegnelser som Hellige Olavs kilder da de ofte er fylt med vann.

Geografi og geologi

Jettegryten på Bekkelaget ble oppdaget og gravet ut for godt over 100 år siden. Den representerer en meget viktig studie- og ekskursjonslokalitet. Den er langt større enn andre gryter i Østlandområdet og kan derfor gi et bedre inntrykk av de prosessene som har dannet disse formene enn andre. I fag som geografi og geologi er det avgjørende at det som blir presentert i lærebøker også kan illustreres ute i naturen. De nye lærerplanene (dette er skrevet i oktober 1998) for grunnskolen og vidregående skole har et langt større innhold av naturgeografi/geologi enn tidligere. I denne sammenheng er naturfenomener som jettegryta på Bekkelaget viktig for en stor befolkning, et betydelig antall skoler, inkludert høyskoler, Universitetet i Oslo og Norges Landbrukshøgskole.

Fra en artikkel av Johannes A. Dons i Byminner kan vi bl.a. lese: I 1873 oppdaget geologer i Kristiania den enestående jettegryten på Bekkelaget. Professor Th. Kjerulf var på vårtur med sine studenter, deriblant Brøgger og Reusch. De fant 19 jettegryter ved Kongshavn, disse er sprengt bort ved anlegg av Østfoldbanen. (Noen av oss mener dog at det antagelig er en som er spart i haven til det gamle Kongshavn-huset). Brøgger kom til å tenke på et gjemmested han brukte da de som barn lekte røvere i skogen på Lille-Bekkelaget. Ganske riktig de fant en stor jettegryte vegg i vegg med den lille som småguttene hadde brukt. Det tok 150 dagsverk å grave den tom, og da viste det seg at den var 13 meter dyp og hadde et tverrmål på 2,5 meter. Eiendommen tilhørte Brøggers morfar Amund Christopher Bjerring, og nåværende adresse er Bjerringbakken 7.

Tusen takk

Det var lokalhistoriker Egil Schjeldrup (nå over 90 år) som i år 1973 gjenoppdaget jettegryten. Han begynte samme år et 20 år langt prosjekt med å grave ut den 13 meter dype gryten. All slags rusk og rask, haveavfall, armatur og rør, sykler, to kokosnøtter, en hestesko og beksvart slam ble heist opp i bøtter og spann. Schjeldrup betalte det hele av egen lomme.Han spanderte også et flott smijernsgjerde rundt åpningen. Tusen takk lokalhistoriker Egil Schjeldrup for interesse og innsats for å bevare dette lokale, 10 000 år gamle naturminne!

Kilder

• Pedersen, Gunnar: Aktuell historie. Utg. Nordstrands blad. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket. S. 12: Tretten meter dyp historie.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 180 den 25.10.1998. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.