lokalhistoriewiki.no

Knuken (Stange gnr. 184/1)

Knuken var tidligere et selvstendig bruk i Stange kommune på Hedmarken. Den ble solgt til Stange Almenning på begynnelsen av 1900-tallet. Den har i dag festenummer 406/1/1. Plassen ligger ved Knuksjøen inne i Stange Almenning sørøst for Espa.[1] Knuken blir per i dag presentert som en av de flotteste koiene i Stange Almenning.

Knuken
Først nevnt: 1657
Sted: Almenningen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 184
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Eiere og brukere

Knuken må en periode ha bestått av to bruk. Allerede i 1669 heter det ene bruket "Søndre Knugen". Det er foreløpig bare i 1802 at det er nevnt et "Nordre Knugen".


Knuken dukket først opp i kildene som en rydningsplass i 1657.Ved matrikuleringen 1669 har Søndre Knuken en skyld av 2 skinn. Eier var Kongen ved fyrsten av Curland. Den kom senere under Bjelkegodset på Saxlund og etter det fogden Fr. K. Hammer. Den 9. november 1708 solgte hans enke Barbro Nico­laisdtr. de Bauly gården til Reinholt Ziegler, som 21. september 1711 solgte til Erik Hal­stensen på Stor Hverven. som 16. januar 1713 solgte til dragon Nils Tronsen (2 skinn), som 20.januar 1713 pantsatte den til Erik Halstensen for 80 rdr.

15/5 1726 selger madame Anne (Erik Halstensens enke) til fogden Erik Lange og ved auksjon 2/4 1731 ble den av Ragnhild, Erik Langes enke, solgt til enken Marte Eriksdtr. Korsødegården.

Den følger så Korsødegården til Amund Halvorsen Korsødegården


I 1664 og 1669 var Ole (Oluf) Rikertsen opp­sitter (bruker) Han var født ca 1614. Vi kjenner ikke kona til Ole, men i 1664 har han disse sønnene:

  1. Hans Olsen, f.ca. 1652
  2. Rikert Olsen, f.ca. 1654
  3. Lars (Lauritz) Olsen, f.ca. 1656
  4. Anders Olsen, f. ca. 1658, se Sørlisten
  5. Ole Olsen, f.ca. 1664, neste bruker

Ole Olsen overtok trolig som bruker etter sin far eventuelt etter en av de eldre brødrene. Det er skifte etter Ole den 26. juli 1709[3] på Søndre Knuken. Skiftet viser at Ole var gift med Anne Siversdatter. De hadde ved skiftet bare 1 datter:

  1. Ingeborg Olsdatter.

I dette skiftet får vi også vite at Anders Sørlisten er avdøde Oles farbror.

I 1711 var Bendix bruker på Sønderknuken sammen med sin "qvinde".

Nils Tronsen, g. m. Ingeborg Olsdtr. Av barna kjennes:

  1. Paul Nilsen, døpt 29/3 1716. Død på Holteeie i 1792.
  2. Tron Nilsen, døpt 22/1 1719.
  3. Berte Nilsdatter (1721-)
  4. Nils Nilsen (1724-)

(Nils er trolig identisk med Nils Tronsen død på Måsjø i 1764, 90 år gammel. Ingeborg Olsdatter kan være identisk med datteren til Ole Olsen og Anne Siversdatter.)

Ole Olsen (ca 1724-1803) fra Tøftbråten i Nord-Odal, kjøpte gården ved skjøte 9. juli 1784 for 190 rdr. Han var gift med Marte Gud­brandsdtr. (ca.1728-1801). Av barna kjennes:

  1. Nils Olsen, (1773-1798)
  2. Gulbrand Olsen (1761-), neste bruker

Ved skjøte 12/7 1796 solgte Ole Olsen (f. 1721) halvdelen (1 skinn) til sønn Nils Olsen for 45 rdr., og den annen halvdel til sønn Gulbrand Olsen. Nils Olsen døde 1798, begr. 27/9, og ved skjøte 2/4 1799 solgte Ole Olsen hans del til Gulbrand Olsen og kone Oliv Kristofersdatter for 199 rdr.


I 1801[4] var Gulbrand Olsen (1761-) "bonde og gaardbeboer". Han var gift med Oliv Kristofersdatter (1771-) De fikk barna:

  1. Ole Gulbrandsen, dp. 22/3 1789, d. ung.
  2. Anne Gulbrandsdatter, dp. 27/6 1790, d. ung.
  3. Marte Gulbrandsdatter, dp. 11/3 1792,
  4. Nils Gulbrandsen, dp. 5/1 1800, d. 1808.
  5. Inge­borg Gulbrandsdatter, dp. 20/6 1802,
  6. Kristofer Gulbrandsen, f. 1795.

1/10 1802 var Gulbrand Olsen eier av søndre Knuken, skyld 2 skinn. Peder Pedersen av nordre Knuken, skyld 12/3 lispd. Hver en takst av 100 rdr.

1816 var Erik Sørensen Bergsjøen eier av både Bergsjøen og Knuken. 1818/19 fikk Knuken sammenligningstallet 2.

1/11 1825 solgte Erik Sørensen plassen Knuken til Ole Mikkelsen for 300 spd. I 1838 fikk Knuken en skyld av 2 ort 23 skill., Dal­engen 1 ort. - Enken Pernille Olsdtr. er eier av begge.

Ole Mikkelsens enke, Pernille Olsdtr. overtok Knuken for 155 spd. og ble 10/2 1837 g. m. Peder Larsen Gillund, d. 27/3 1856, og

Ole Mikkelsen[5] (1787-1834) g. i 1818 i Stange m. Pernille Olsdatter[6] (1788-1873). Pernille ble født på Godbakken i Elverum, ble konfirmert der i 1804. Hun fikk i 1818 attest for flytting til Stange. Har trolig kommet dit litt tidligere, men trengte ikke attest før hun skulle gifte seg. I 1818 var Ole hattemaker og dragon. De bodde på Skjerdenene før de kom til Knuken. De hadde barna:

  1. Kari Olsdatter (1818-) født på Skjerdeneie, gift i 1842 med Erik Madsen på Gorovangen. Hun fikk et barn utenom ekteskap i 1854 med Lars Håkensen Wærlien fra Elverum.
  2. Maria Olsdatter (1821-) født på Skjerdeneie
  3. Mikkel Olsen (1826-), født på Knuken, neste bruker

Enken Pernille Olsdtr. ble gift 10. august 1837 med Peder Larsen Gillund (1792-1856). Pernille døde som føderådskone på Beverstad.


Etter Peder Larsens død solgte enken Pernille Olsdatter 21/4 1856 Knuken med Dalengen til sønn Mikkel Olsen.

I 1865[7] var Mikkel Olsen (1825-) gårdbruker og selveier. Han var gift med Anne Olsdatter (1835-) fra Romedal. De fikk barna:

  1. Oline Mikkelsdatter (1860-)
  2. Kjersti Mikkelsdatter (1862-)
  3. "En udøpt gutt" (1866-)

Mikkel og Anne med sine 3 barn var med i den første store utvandringsbølgen fra Stange. De utvandret til Minnesota våren 1866 og ble farmere i Carlisle, Otter Tail county i Minnesota.

1866 var Lars Bæverstad eier av Knuken. Arealet var da 13 mål aker, 20 mål nat. eng og 70 mål skog, takst 321 spd. Ingen avl eller dyr ført opp. Den fikk trekk for frost og slem adkomst 5 + 8 spd.

Ved matrikuleringen 1886 fikk Knuken med Dalengen (eier Lars Olsen Bæverstads enke) gnr. 184-1 og skyld mk. 1,51.


Det er ikke oppgitt noen beboere på Knuken i folketellingene 1875 og 1900, så plassen kan ha vært ubebodd etter at Mikkel og Anne utvandret til Amerika.

Edvard Bagroen var eier i 1904. Ole Thorgård hadde det en tid og han solgte den til almenningen.

I 1910[8] var det igjen bosetting på Knuken. Gunnar Pedersen (1878-) var da "forpagter og skogsarbeider". Han var gift med Marie Pedersen (1875-) fra Østre Toten. De hadde barna:

  1. Nora Pedersen (1875-) født i Vardal
  2. Gerda Pedersen (1906-) født i Vardal
  3. Gustav Pedersen (1909-) født i Stange

De har derfor flyttet til Stange mellom 1906 og 1909.

I 1920[9] hadde det blitt folksomt på Knuken. Johan Aker (1892-) fra Trysil, født i Høljes i Sverige hadde da bosatt seg som skogsarbeider i Knuken. (Se GFSR 2005.) Johan var gift med Anne Aker (1873-) fra Nord Odal.


I tillegg bodde i 1920 skogsarbeider Hans Brustad[10] (1878-1965) med kone Hilda Brustad (1881-) på Knuken. (I samme husholdning som Johan Aker.) De hadde barna:

  1. Søren Hansen Brustad (1903-1982), gift med Hulda Marie Brustad (1898-1955)
  2. Marie Hansen Brustad (1905-)
  3. Kari Hansen Brustad (1907-)
  4. Anders Hansen Brustad (1910-2001)
  5. Hans Hansen Brustad (1913-)
  6. Hilda Hansen Brustad (1920-)

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Magrethe Hendriksdatter (1784-) tjenestepike i 1801
  • Anders Jensen (1876-) gårdsarbeider i 1920
  • Mons Olaf Elton (1903-) gårdbrukersøn i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

  • Dalengen, 29/8 1832 ble frasolgt et jordstykke, Dalengen, skyld 23¾ skill.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[11][12] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ https://media.digitalarkivet.no/view/25184/223
  4. ↑ Knugen i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  5. ↑ Ole Mikkelsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Pernille Olsdatter i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Knugen med Dalengen i folketelling 1865 fra Digitalarkivet
  8. ↑ Knuken i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. ↑ Knuken i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  10. ↑ Hans Brustad i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Knuken (Stange gnr. 184/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.557104° N 11.344667° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Knuken_(Stange_gnr._184/1)&oldid=2504183»