Kommersekollegiet

Kommersekollegiet var et dansk-norsk regjeringsorgan. Det ble oppretta som et rådgivende kollegium under navnet General-Landets-Øconomi- og Commercecollegiet i 1668, og ble siden oppløst og gjenetablert flere ganger. Den siste i rekka holdt seg til 1817 for Norges del.

Det første kollegiet, som ble oppretta i 1668, skulle gi råd i næringssaker og ta seg av skipsmålingsforretninger. Dette ble oppløst i 1691.

Et nytt kommercekollegium ble oppretta i 1704. Dette skulle behandle søknader om innretting av manufakturer, gir råd i næringssaker og være apellinstans i handelssaker. Det skulle være sammensatt av en geheimeråd som var president, generalprokurøren og seks kommerseråder. Det var delvis underlagt kanselliet, da kollegiets betenkninger ble lagt fram for kongen gjennom kanselliet. I 1708 ble kommersekollegiet slått sammen med politiet i København til et Politi- og Commercecollegium, og i 1724 ble det slått sammen med magistraten i København. Dette kollegiet ble oppløst i 1731.

I 1735 ble det så oppretta et General­landets-Øconomi- og Commercekollegium som skulle ta seg av handel og næringsliv. Det fikk to kammere, som hver hadde en direktør og en sekretær. De fleste av sakene ble nå ekspedert gjennom rentekammeret. I 1768 ble det slått sammen med Generaltollkammeret. Det ble så avskaffa i 1771, og gjenoppretta for siste gang i 1773 som Generallandøconomi- og Commercekollegiet. Denne siste varianten holdt seg til 1817, de siste årene som et eget norsk organ.

Kommersekollegiets norske arkiv finnes i Riksarkivet, blant annet med sammenhengende rekker av branntaksasjonsprotokoller fra 1767 til 1817.

Kilder og litteratur

• Kommercekollegiet i Norsk historisk leksikon.
• Commercekollegiet i Store norske leksikon.