Kvam Samvirkelag
Kvam Samvirkelag i Nord-Trøndelag ble stiftet i 1946, som en direkte følge av at M. O. Schjeis forretningslokaler brant ned i 1942. Så, selv om man hadde hatt forbruksforeninger i grenda på 1870-tallet, ble det ikke noe ordentlig forbrukersamvirke før Aleksander Holmstad satte seg i sving etter at andre verdenskrig var slutt. Som ellers; det har gått opp, ned og opp igjen, samt fusjon. 1. september 2004 ble samvirkelaget innlemmet i Coop Steinkjer. Samvirkelaget på Kvam var fortsatt i drift per 2. april 2013 i nye klær, som Coop Marked Kvam.
.jpg)
.jpg)
Litt forhistorie
- -Kvam handelsforening starta opp på «Auster-Kvam» i 1877. Den ble privatisert i 1894.
- -Til styremøte i Sunnan Samvirkelag den 6. juni 1931 forelå en henvendelse fra Øvre Kvam om å bistå med etablering av samvirkelag ved Rygg Meieri, enten i form av filial eller eget lag. Styret på Naustvollen gjorde for så vidt et positivt vedtak, i den henseende at man ville støtte opp om etablering av eget samvirkelag i Øvre Kvam. Dessuten ble formannen pålagt å følge med i utviklingen for at styret kunne ta opp spørsmålet om støtte i form av vareleveranser dit.
På kvartalsmøtet på Sunnan 6. november 1932 reiste E. Hundlo spørsmål om opprettelse av et utsalg i Kvam i likhet med det man hadde gjort i forhold til Westerhus Landhandel A/S. Det ble vedtatt å be styret ha sin fulle oppmerksomhet om saken, eventuelt kunne de tre støttende til ved opprettelse av kooperativ handel i Kvam. Mer enn dette fant vi ikke i Sunnan Samvirkelags protokoller, hvilket kan tolkes som at saken har lidd en stille død.
- -Men butikken fra 1894 ble seinere solgt til Magnus O. Schjei, som i 1946 solgte til Kvam Samvirkelag.
Møte på Flekstad
Alexander Holmstad var nok den som sto for det meste, etter at det ble klargjort at Magnus O. Schjei besluttet ikke å ville videreføre driften av butikken fra det midlertidige lokalet i stabburet som sto nær branntomta etter butikken. Han gjorde diverse sonderinger, og fant at det var grunnlag for et samvirkelag i bygda. Det ble innkalt til møte på Flekstad skole søndag 2. september 1945. Et 30-talls interessenter møtte, kanskje mest av alt for å høre Jakob Wang, som var ihuga kooperatør og lærer på Mære landbruksskole. Han var invitert av initiativtakerne til å foredra om kooperasjonen. Dette hadde Wang alle forutsetninger for, etter som han var formann i styret for Mære samvirkelag, styremedlem i Sandvollan Samvirkelag og styremedlem i Nord-Trøndelag Kooperative Distriktsforening. De tredve ble etter en kort debatt, enige om at det skulle arbeides videre med å få til et samvirkelag i Kvam.
Interimsstyre
Aleksander Holmstad ble (selvsagt) valgt til formann. Han fikk disse med seg i dette foreløpige styret: Sigurd Kvistad (varaformann), Inge Strømstad, Jakob Haugan og Meier Grindberg. Disse og andre interesserte gikk i gang med å tegne andeler, samt få folk til å sette penger inn i laget, såkalt frivillige innskudd, som her fungerer som lånekapital fra medlemmene.
Forretningseiendommene
Kvam Samvirkelag forhandlet i oktober 1945 og gikk til innkjøp av M. O. Schjei sin forretningseiendom med virke fra 1. januar 1946. Det besto rett og slett av stabburet med varebeholdning. Dette ble det betalt 6000 kroner for. I tillegg ble det laga en leiekontrakt for butikken han hadde på Kne, der Samvirkelaget skulle betale 60 kroner per måned.
Travelt styre
Fra møtet på Flekstad og fram til første ordinære generalforsamling den 15. mars 1946, hadde styret 10 protokollerte møter, der man behandla andelstegning, frivillig innskudd, ansettelse av bestyrere, opptak av lån, ansettelse av betjening, kjøpe- og leiekontrakter, garantier, engasjement av arkitekt i forbindelse med nybygging, søknad om handelsbevilling, vedtekter, innmelding i handelsregisteret og skylddeling av tomteareal.
Årsmøtet 1946
15. mars 1946 ble lagets første ordinære «fellesmøte» avviklet. Her ble hele det sittende interimsstyret gjenvalgt, men det kom en til – Ivar Følling som tiltrådte som representant for avdelingen på Kne. Hvorvidt det var arkitekten som Kvamssokningene hadde engasjert, som også hadde tegna det nye forretningsbygget for Henning Samvirkelag, sier ikke kildene noe om, men tegningene som ble lagt fram på fellesmøtet, var en ren kopi av nybutikken i Henning, og de ble enstemmig vedtatt lagt til grunn for det nybygget man nå ville sette opp i Kvam. Byggekomiteen som valgtes skulle ledes av Kalmar Grønnes som også fikk med seg Ole Klokkerhaug, Karl Bronstadmoe, Otto Meldal og bestyrer Lie.
Lån og bygging
Samvirkebanken var kontaktet og lånet på 30.000 kroner ble innvilget med 3 % rente Tømmeret ble kjøpt i bygda og saga på Knedal Sagbruk, i mellomtida ble tomta tatt ut med hakke og spade, trillebår, hest og bikkvogn. Ole Klokkerhaug vant anbudet på oppføring av huset. 8. 000 kroner forlangte han for oppføring av råbygg og innredning. Seinhøstes 1947 sto råbygget ferdig, og på nyåret 1948 starta handelen i ny-butikken, som til da hadde foregått fra «buret», der det også var anlagt et sekkelager.
God utvikling
Aage Ekker etablerte seg med eget bakeri i kjellerlokalene på Samvirkelaget i 1949. Dette drev han til i 1954, da han begynte i bakeriet på Samvirkelaget Steinkjer. Det ble Odd Brønstad som overtok, og holdt det gående til i 1956, da også han la ned. I 1949 fikk avdelingen på Kne oppført ei lagerbygning. To hagestykker ble ofra i Kvam i 1953 da Samvirkelaget kjøpte et halvt mål av eplehagen hennes Hilda Aune, og et lignende areal fra Rosenlunds hage. I 1954 ble det – i pakt med tidsånden installert fryseboksanlegg, men kildene sier ikke noe om hvor, i hvilket omfang og hvordan dette ble gjort. Det ble bygd nytt lager til hovedbølet i 1962.
Ryggvold
Rygg Meieri avviklet drifta i 1954. Samvirkelaget fikk tilbud om å kjøpe hele bygningsmassen, men det ble det Karl Grøttum som gjorde. Og da han starta handel der, falt også grunnlaget for Samvirkelagsdrift i Øvre-Kvam bort. I 1956 kom det ny henvendelse fra Øvre-Kvam, nå var Kløvgårdtrø's lokaler på Øksnes til leie. Dette forholdt man seg avventende til. Men så – i 1968 kom det henvendelse fra Grøttum; han ville selge gamle Rygg Meieri. Årsmøtet gikk inn for saken, Ryggvold ble kjøpt for 195 000 kroner. Kjøpesummen inkluderte husene og inventaret, og syntes ikke overvettes drøy, men på årsmøtet i 1971 kom saken så å si i fanget på heile laget da årsresultatet viste et underskudd på over 70 000 kroner. NKLs revisor pekte da på den relativt store kapitalutgifta ved kjøpet av Ryggvold, og det faktum at man hadde spredt salget på for mange avdelinger som de bakenforliggende årsaker.
Bestyrer(e)
23. november 1945 ble Egil Fløttum fra Frosta ansatt som lagets første bestyrer, men han ble bare i tre måneder, etter som han fikk en ny – og bedre stilling som han da heller tok. Den neste bestyreren ble Arthur Lie, som kom fra en tilsvarende stilling i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Da «Kvam Samvirkelag avd. 3 Rygg» var en realitet i 1968, ble Joar Haugen fra Vatne den avdelingens første bestyrer. Så finner vi at Arnfinn Brandsås ble avdelingsbestyrer på Rygg fra i 1970, og da Arthur Lie plutselig døde ble Brandsås lagets nye bestyrer. I februar 1971 ble Knut Mardal fra Terråk ansatt som ny avdelingsleder ved lagets avd. 3 på Rygg.
Dårlige resultater
Årsmøtet 1971 skremte medlemmer og ansatte, og da det bare ble litt bedre i 1971; med «bare» 22 000 kroner i underskudd, som viste stor svikt i omsetningstalla – både på avd. 2 og 3, var dette signaler som sammen med en liten økning for butikken på Kvam bare forsterket tegninga av forholdene. Avdelingslederen på Rygg slutta og resultatene fortsatte å vise negative tegn. Det ble innkalt til ekstraordinært fellesmøte på Rygg 11. november 1972. Utsendingene fra NKL var lynende klare i sin analyse: «Såfremt Kvam Samvirkelag vil overleve, er avvikling av avdelingen på Rygg snarest mulig, den enkleste løsningen». Møtet ga styret fullmakter til å gjøre det som var mulig for å redde laget. Drifta på Rygg ble nedlagt og i 1973 ble eiendommene solgt til Arne Sellæg, Spillum. Men dette til tross; på årsmøtet 11. april 1973 viste driftsresultatet et netto underskudd på 146 400 kroner.
Kvam Samvirkelag Avd. 2 Kne
Til komiteen som ble valgt for å arbeide med tomt og nybygg på Kne i 1955 kom det inn tre tilbud på tomt året etter. Årsmøtet valgte å gå til innkjøp av Alf Hårbergs hønsehus med tomt attåt. Man regna som sikkert at huset, som ikke var tatt i bruk til formålet, lett kunne ominnredes. Med et lite tilbygg ville dette bli en perfekt butikk for innbyggerne på Kne. Og i 1957 sto butikken ferdig, med foreskrevent fryseboksanlegg og det hele. 9. desember 1957 ble ny-butikken satt i drift, og 12 år seinere, i 1969 ble den ombygd til sjølbetjeningsbutikk. Men da underskuddet på driftsåret 1970 kom for en dag gjorde man snart vedtak om å legge ned avdelinga. Ved årsskiftet 1971/1972 ble den avvikla og eiendommen solgt – til Johan Hårberg.
Veg-omlegging
Da planene om omlegging av E-6 ved hovedbutikken ble kjent ved inngangen til 1960-åra, voldte dette en god del bekymring for bestyrer, styre og medlemsmassen. Hvordan skulle man nå takle den planlagte utvidelsen av Samvirkelaget? Den eksisterende tomta ble umulig å bruke til formålet. Men rådløse var man jo ikke; for i 1966-67 ble det foretatt store ominnredninger av lokalene til det man kalte sjølbetjeningsbutikk, samtidig la man om inngangen fra nord til vestsida av bygget. I 1968 ble det seriøst drøfta å bygge nytt på Kvam, man sendte søknad til kommunen om tomt mellom Motellet og kirka. I 1969 ble tomta vest for Motellet kjøpt. I 1977 ble E-6 som gikk forbi butikken, utbygd; adkomsten til butikken og arealet rundt ble trangt og «krøbelt» som det heter i Kvam.
Ny start
Etter sjokkmeldinga om underskuddet på nær 150 000 måtte man så å si ta fart, og starte på nytt. Det som nok reddet laget den gang, var at medlemmene sluttet opp. Stort sett ble ikke de frivillige medlemsinnskuddene rørt. Når så laget også fikk innvilget et saneringsbidrag på 100 000 fra Samvirkelagenes Garantifond A/L, til å dekke deler av tidligere års underskudd, skapte dette en gryende optimisme innen lagets organer. I 1984 var man kommet langt på veg til å ha opparbeidet ny tillit innen NKL, og bygdefolket sluttet opp, selv om det ikke var utbetalt utbytte siden det store krakket i 1972. Først i 1986 ble dette kooperative kjennetegnet igjen tatt i bruk, noe som kan ha hatt sin årsak i økende sommeråpningstider ut over kveldene.
Post, kjede og tipping
Da Posten besluttet å legge ned postkontoret, fikk Samvirkelaget overta alle postens funksjoner fra 2. mai 1991. Dette, sammen med tilknytninga til S-Nærkjøps-kjeden førte til det beste resultat på mange, mange år i 1992. Disse tiltaka ga mulighet for garantert utbytteutbetaling i 1993. Kjedereaksjonene var i gang – i positiv lei igjen. Ja, så positivt ble det at det ble installert on-line fra Norsk Tipping i 1995, som så å si speeda opp alt.
Ny ny-butikk
I 1999 ble det endelig åpna ny butikk på tomta man hadde ervervet 30 år tidligere. Den ble bygd uten at laget behøvde å ta opp eksterne lån. Gjennom oppspart kapital og frivillige medlemsinnskudd ble Kvam Samvirkelags storstue oppført for 3,4 millioner kroner!
Styreformenn
- Aleksander Holmstad 1946-1950
- Kalf Aune 1950-1954
- Einar Valøen 1954-1966
- Torleif Braseth 1966-1970
- Knut Moe 1970-1976
- Odd Støen 1976-1980
- Arnold Guin 1980-1984
- Per Ferstad 1984-1990
- Tore Moksnes 1990-2004
Kilder
- Kvistad, Alf S.: Kvam Samvirkelag 50 år: 1946-1996, U. Å.
- Nordgaard, O.: Stod i fortid og nutid:med supplerende oplysninger om Steinkjer. Anden del., Trondhjem 1920
- Samtaler med Roger Lyngstad, Gunnar Binde og Arnfinn Brandsås Kvam (Nord-Trøndelag) (mars/april 2013)
- Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (Beroende i Forr Historielags arkiv).