Leksikon:Setesvein

Setesvein (norrønt setusveinn m.) kaller vi de håndgangne biskopsmennene rundt i distriktene som utførte forskjellige oppgaver av økonomisk og administrativ karakter. Best kjent er nidarosbiskopens setesvein fra slutten av senmiddelalderen, som har utgjort en krets av erkebiskoppelige klienter fra Nordvestlandet til Nord-Norge. Liksom kongsmennene har setesvein nytt en viss skattefrihet, og sosialt har de hørt til det sosiale sjiktet vi gjerne kaller knape-adel. (se adel). Setesveinordningen falt bort sammen med bispeembetet i 1537, men i Nord-Norge kom folk fra den gamle gruppen av setesvein til å utgjøre et viktig element i den regionale knapeklassen (se knape). S.I./H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.