Leksikon:Skjelterhus

Skjelterhus, byggeteknikk, særlig brukt på (ut)løer, skjåer, naust og buer. På en bunnramme av 2–3 laftede omfar ble det reist hjørnestolper, som bar et nytt laftet omfar. Ellers besto veggene av reiste bord (skjeltre, f.), bortsett fra gavlen som ofte var laftet. Skjelterhus var gjerne utette, og skulle være det av hensyn til ventilasjonen. Nordnorske buer har ofte en laftet kjerne, med et ytre rom i skjelterverk. Skjelterhus er kjent fra 1600-tallet og senere fra Salten og nordover, og i Nord-Østerdalen og Sør-Trøndelag. (J. S. Munch: Skjelterhus i NordNorge, Byggekunst 2/1972.) H.W./H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.