lokalhistoriewiki.no

Lier (Gjøvik gnr. 193/1)

Lier er en gard i Redalen i nåværende Gjøvik kommune. Garden omfattet i 2023 rundt 330 da fulldyrket mark, rundt 200 da innmarksbeite og 400 da produktiv skog, fordelt på sjølve gardseiendommen og to eiendommer som har fulgt garden over lenger tid: Enga av Bøvre ligger rett nord for Lier, og har fulgt garden iallfall sia 1886; Lierstykket av Enger er et skogstykke lenger opp i åsen, og har fulgt Lier iallfall sia 1838.

Lier
Lier Redalen.JPG
Lier i Norske Gardsbruk av 1999, ukjent fotograf.
Sted: Redalen
Fylke: Innlandet
Kommune: Gjøvik
Gnr.: 193 (før 1964: gnr. 87)
Bnr: 1
Adresse: Redalsvegen 10 og 12
Postnummer: 2836 Biri

Husa på garden

Det meste av bygningsmassen på Lier er av nyere dato, men våningshuset er fra 1700-tallet, er SEFRAK-registrert og ble restaurert rundt 1970, ifølge Norske Gardsbruk. Ellers hadde garden per 1999 to kårbygninger bygd i 1968 og 1984, sommerfjøs fra 1943, redskapshus med gardsverksted og stall fra 1977, driftsbygning fra 1985 og garasje fra 1988.

Redalen brygge (Sveabrygga) er utgått fra gardens grunn, pakkhuset virker å være fradelt. Sveabrygga er registrert som kulturminne (ID 160983), ble høyst sannsynligvis bygd før 1875, og er et av de best bevarte bryggeanlegga i Gjøvik kommune. Det er ingen øvrige registrerte kulturminner på eiendommen.

Folka på Lier

Den første brukeren på Lier vi vet noe særlig om er Tollef Jonsen eller Tollef Hansen Lier (ca. 1580—1664) gift med Brynhild Kjellsdatter. I skiftet etter han blir ni barn nevnt:

  • Jon, til Skjefstad i Østre Toten
  • Kjell, gift første gang med enke Torgund Lauritsdatter, gift andre gang med Helga Eriksdatter Austdal, Snertingdal, til Haug i Vardal
  • Jens 1616, neste bruker
  • Jon, gift Marte Gudbrandsdatter Mælum, Brøttum, til Lunde i Ringsaker
  • Eli
  • Marte, gift med Peder Hauknes, Brøttum, vel dit
  • Sidsel, gift med Laurits Henriksen Unset, til Kvatum i Snertingdal
  • Karen, gift første gang med Even Henriksen Unset, dit, gift andre gang med Nils Gulbrandsen
  • Kirsten, gift med Ansten Tollefsen Kvisgard, vel dit


Deretter gikk garden til sønnen Jens Tollefsen Lier (født ca. 1616) gift med Guri Tollefsdatter Nordre Kvisgard, Snertingdal. Jens eide deler av garden Hovde. Ifølge manntallet av 1666 hadde de tre sønner:

  • Hans 1647—1712, gift med Sigrid Syversdatter Tomle, ble lensmann på Tomle i Land
  • Daffin 1654, neste bruker
  • Tollef 1662, gift med Kari Olsdatter Roli, dit


Etter han gikk garden til sønnen Daffin Jensen Lier (1654—1736)[1] gift første gang med Ingeborg Ellingsdatter (død 1713), som var enke etter Ole Gudbrandsen Esbjug. Daffin og Ingeborg fikk sju barn:

  • Ole 1682, neste bruker
  • Jens 1686, gift med Berte Andersdatter Vinju, Ringsaker, dit
  • Tollef 1693, gift med Johanne Hansdatter Burul, til Stor-Bjørnstad, Østre Toten. Bjørnstadslekta kommer herfra.
  • Anne, gift første gang med Mogens Jørgensen Leine, Ringsaker, vel dit, gift andre gang med Jørgen Olsen
  • Guri, gift med Kristen Skjerpe, Veldre i Ringsaker, vel dit
  • Åse, gift med Peder Amundsen Lunde, Biri, dit
  • Ingeborg 1687—1782, gift med Rasmus Eriksen Enger, vel dit

I tillegg bodde noen av Ingeborgs barn etter Ole Gudbrandsen her, sønnen Reier Olsen ble bruker på Klundby. I 1713 døde Ingeborg, og skiftet etter henne tyder på en viss velstand på Lier:

Besetningen bestod av: 37 voksne kjør, 7 ungdyr, 23 voksne gjeter, 12 gjetekillinger, 42 sauer, 7 svin, 7 hester. Løsøret var serdeles rikholdig. Bl.a. var der adskillig gammelt sølvtøi, slever og begere samt diverse tinnfat og messingkjeler. Summen av løsøre og tilgodehavende beløp sig til ca. 1368 rd.[2]

Dagfin ble gift andre gang med Kari Olsdatter Bjørke. De fikk tre barn:

  • Lars 1714
  • Ingeborg 1716—1802, gift med Rasmus Christopher Maloug på Skøyen, dit
  • Agnete 1720, gift 1740 med Nils Pedersen Drogset [3]


I 1737 overtok Ole Dagfinsen (1682—1740) etter å ha reist odelssak mot stemora. Ole var gift med Barbro Nilsdatter, de fikk ni barn:

  • Mari 1704, gift med Håvel Mikkelsen Vien/Lie, Land, vel dit
  • Anne 1707—1743, gift med Henrik Larsen Bronereie, Land, vel dit
  • Nils 1718, neste bruker
  • Daffin 1724, død ung
  • Jens 1725, gift med Anne Nilsdatter Viberg, Vardal, dit
  • Agnete
  • Guri, gift med Kristoffer Larsen Bondli, Land, vel dit
  • Ingeborg, gift første gang 1741 med Henrik Henriksen Flatsrud,[4] dit, gift andre gang med Sven Olsen
  • Lisbet
  • Berte 1723, gift 1742 med Arne Halvorsen Dæli [5]


Så gikk garden til sønnen Nils Olsen (1718—1765) gift 1742 med Randine Fredriksdatter Maloug 1718—1795, Skøyen.[6] De fikk disse barna:

  • Anne 1744,[7] gift med neste bruker
  • Karen 1748—1822,[8] gift 1770 med Peder Olsen Lønnum, dit, gift andre gang med Ole Olsen Båberg
  • Agnete 1753—1788,[9] gift med Erik Eriksen Store Ambjør, dit


Så til svigersønnen Anders Olsen Skjønsby eventuelt Unset 1733—1780 fra Ringsaker gift med Anne Nilsdatter Lier 1744—1810. De fikk iallfall sju barn:

  1. Ole 1762—1778 [10]
  2. Randine 1764—1773
  3. Nils 1766 [11]
  4. Lisbet 1768,[12] gift 1800 med Jørgen Larsen Beinerud, Biri [13]
  5. Klara 1771, gift med neste bruker [14]
  6. Fredrik 1773,[15] gift 1801 med enke Marte Olsdatter Hov, Snertingdal, vel dit
  7. Randine 1778, gift 1800 med Kristian Jakobsen Dullerud,[16] vel dit, antakelig senere på Kastad i Vardal.


Da Anders døde, ble Anne gift andre gang med Lars Olsen Klundby 1745—1797. De fikk ingen barn. Garden gikk etter hvert til svigersønnen Engebret Jensen Enger (1762—1810) gift 1796 med Klara Andersdatter (født 1771).[17] De var bosatt her i 1801, Anne Nilsdatter bodde her fortsatt på føderåd, de hadde en del tjenestefolk og garden hadde fire husmannsplasser. De hadde iallfall disse barna:

  1. Lars 1797, overtok garden
  2. Ingeborg 1798
  3. Jens 1802[18]
  4. Anders 1804, til Søre Unset, kan også ha eid Kastad i Vardal ei kort stund mellom 1835-1840[19]
  5. Even ca 1806, gift 1829 med Marte Nilsdatter Berg,[20] vel dit
  6. Agnete 1809, gift 1832 med Kristian Haugne, Land,[21] vel dit

I 1816 var Klara blitt enke, og dette året ble hun liknet for 76 spesidaler i sølvskatt, som var den høgeste summen i hele Redalen. De fire sønnene hun hadde i live ble også liknet for to spesidaler hver seg, de to døtrene for én spesidaler hver, slik at familien alt i alt ble liknet for 86 spesidaler. [22]


I 1820 gikk garden til eldstesønnen Lars Engebretsen 1797—1868 gift med Agnete Olsdatter Økelsrud 1797—1857 fra Ringsaker. Lars er oppført som eier i matrikkelen 1838. I 1834 kjøpte han Nordre Dullerud, og ifølge Lauvdal har eiendommen hørt under Lier senere. Lars og Agnete fikk tre barn:

  1. Even 1821, død 26 år gammal, muligens gift med enka Marte Nilsdatter Båberg[23]
  2. Agnete 1826, gift med neste bruker[24]
  3. Clare 1830, gift med Peder Pedersen Ulven, Ringsaker


I 1854 gikk garden til svigersønnen Iver Kristiansen Sem 1824—1906 gift med Agnete Larsdatter 1826—1893. De var bosatt her i 1865, og det året eide Iver også Dullerud, og en del av Søre Undset, i tillegg til skogeiendommen Lierstykket av Enger (192/3). Folketellinga 1865 oppgir utsæd og buskap det året, og disse talla er såpass høge at det er rimelig å tru de gjelder alle disse gardene samlet. Det var nemlig snakk om en utsæd på femti tønner potet, atten tønner blandkorn, sju tønner bygg, tre tønner erter og to tønner rug. Buskapen besto av 35 kyr, 24 får, seks griser og hele elleve hester!

Iver og Agnete hadde iallfall to døtre:

  • Olava Emilie 1852, gift med neste bruker
  • Agnete Sophie 1852—1858


I 1877 gikk garden til svigersønnen, sakfører Iver Fliflet 1847—1904 fra Fåberg gift med Olava Emilie Fliflet 1852—1932. Iver var sønn av lensmann i Fåberg Gudbrand Fliflet, og sannsynligvis i slekt med svigerfaren. De var bosatt her i 1891 og 1900, hun satt her som enke i 1910. Iver var ordfører i Biri fra 1896 til han døde i 1904, og i 1910 bodde Olava her som enke. De fikk tre barn:

  1. Adelheid Kristine 1875, gift med Emil Jacobsen 1871 fra Jeløy i Moss, foreldre til neste bruker
  2. Gudveig Ingrid 1878
  3. Iver Thorvald 1882

Senest i 1877 ble også Engen (190/2) av Bøvre lagt til Lier, og eiendommen ble dermed utvidet en del nordover. Engen ligger til garden den dag i dag.

Så gikk garden til dattersønnen Ivar Fliflet Jacobsen 1901 gift med Margit Hansen. Han bodde her i 1920, utdannet seg til «landmann» og hadde en gardsbestyrer boende her, nemlig Einar Olsen Aas 1896 fra Jeløy.


Ivar drev garden til 1938, da garden ble solgt til Johannes Lier (1905—1991) gift 1933 med Elise Håkenåsen (1905—1991), begge fra Ringsaker. Han var oppført som eier i matrikkelutkastet av 1950. De fikk iallfall én sønn:

  • Thore Andreas 1945


I 1975 ble garden solgt til Finn Andresen (1930—2017) fra Vestre Toten gift 1954 med Gunnborg Synnøve (Lillemor) Starheim (f. 1931) fra Grimstad. De fikk disse barna:

  1. Alf Kjetil 1956, neste bruker
  2. Jan Espen 1957, gift med Grethe Lilleby, tre barn
  3. Kristin 1959, var gift med Dag Aarskog, to barn
  4. Finn Morten 1963, gift med Kari Erlandsen
  5. Liv Stine 1974, gift med Ola Moe


I 1985 gikk garden videre til sønnen Alf Kjetil Andresen (f. 1956) gift 1981 med tannlege Lisa Gjøvik Gullhagen (f. 1958) fra Gjøvik. Per 1999 eide Lisa 160 da skog i Vardal og 300 da skog i Nord-Aurdal, i tillegg til det som lå til garden. De har fått disse barna:

  1. Anne Marte 1984
  2. Synne Agnete 1985
  3. Inger Johanne 1987
  4. Sigurd f/d 1994

Lisa og Alf Kjetil Andresen driver Stall Alfa.[25]

Noter

  1. ↑ Daphin i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1734-1746 fra Digitalarkivet.
  2. ↑ Rustad, side 55.
  3. ↑ Agnete Dafinsdatter i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1734-1746 fra Digitalarkivet.
  4. ↑ Ingebor Olsdatter i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1734-1746 fra Digitalarkivet.
  5. ↑ Berte Olsdatter i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1734-1746 fra Digitalarkivet.
  6. ↑ Niels Olsen i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1734-1746 fra Digitalarkivet.
  7. ↑ Anne i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1734-1746 fra Digitalarkivet.
  8. ↑ Karen i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1747-1774 fra Digitalarkivet.
  9. ↑ Agnethe i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1747-1774 fra Digitalarkivet.
  10. ↑ Ole i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1747-1774 fra Digitalarkivet.
  11. ↑ Niels i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1747-1774 fra Digitalarkivet.
  12. ↑ Lisbeth i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1747-1774 fra Digitalarkivet.
  13. ↑ Lisbeth Andersd i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1799-1814 fra Digitalarkivet.
  14. ↑ Clare i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1747-1774 fra Digitalarkivet.
  15. ↑ Friderich i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1747-1774 fra Digitalarkivet.
  16. ↑ Randine Andersd i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1799-1814 fra Digitalarkivet.
  17. ↑ Clare Andersd i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1775-1798 fra Digitalarkivet.
  18. ↑ Jens i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1799-1814 fra Digitalarkivet.
  19. ↑ Anders i Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1799-1814 fra Digitalarkivet.
  20. ↑ Even Engebretsen i Klokkerbok for Biri prestegjeld 1828-1842 fra Digitalarkivet.
  21. ↑ Agnethe Engebretsdtr i Klokkerbok for Biri prestegjeld 1828-1842 fra Digitalarkivet.
  22. ↑ Klare Andersdatt i Sølvskatten 1816, bind 14: Christians amt, Toten fogderi, 1816 fra Digitalarkivet.
  23. ↑ Even i Klokkerbok for Biri prestegjeld 1814-1828 fra Digitalarkivet.
  24. ↑ Agnete i Klokkerbok for Biri prestegjeld 1814-1828 fra Digitalarkivet.
  25. ↑ Hjemmeside.

Litteratur

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lier_(Gjøvik_gnr._193/1)&oldid=2383377»