Lille Hubred (Vang gnr. 16)

Lille Hubred er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. I 1903 var det kun fem bruksnummer under Lille Hubred, men i 1950 hadde tallet steget til ni.

Lille Hubred
Alt. navn:	Vesle-Hubred
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	16
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Nabogardene Lille og Store Hubred har gitt navn til Hubredgutua.

Eiendomens beliggenhet og grenser

Lille Hubred grenser i syd mot Hjellum og Løvlund, vest og nordvest mot Hubred store og østover mot Olsrud og noen mindre eiendommer langs fylkesvegen Lovisenberg – Helstadkrysset. Hjellums, Frogners og Hubred lilles grenser støter sammen i Frognertjernet, så alle tre garder har rett der (særlig fra gamle dager til fiske (?) og isskjæring.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

15. 16. Hubred store og lille. Udt. hu`bbrú. ― Hudbrej 1520. Hubrett 1578. Hudbredt 1593. 1604.1/1, 1/1. Hoebredt 1616. Hubred 1669. Huubred store og lille 1723. HúðbreiOluf Ryghð, sms. med húð f., en Hud. Navnet beror vel paa en Sammenligning af Jordveien med en udbredt Hud og kan jevnføres med det meget almindelige Stedsnavn Skjaldbreið (bred som et Skjold), der mest 1  tilbake I Udgaven feilagtigt trykt Kodh.b.3,s.85 bruges om Søer, men ogsaa bl. a. om Gaarde. Ellers kun kjendt som Navn paa en Gaard i V. Toten; har der beholdt den opr. Udtale af 2den Stavelses Vokal, medens denne her er ændret ved Indflydelse af 1ste Stavelses u, kanske dog ikke uden Tanke paa det i disse Egne almindelige Sammensætningsled -ruð (Indl. S. 22).

Sevald Skaare skriver:

Navnet menes etter O. Rygh opprinnelig å ha vært Hudbreid og grunner seg på sammenligning av jordeiendommen med en utbredt hud.  

Gardshistorie

Det har i den senere tid (1972-73) blitt registrert flere fornminner i form av gravrøyser og gravhauger både på Lille Hubreds nåværende eiendom og bruk utskilt fra garden. Disse nyregistrerte røyser og hauger er (så vidt vi vet) ennå (1975) ikke utgravet.

Hubred lille er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1528 i forbindelse med gjengjerd. Var i 1577 i stattholderen Hannibal Sehesteds eie og fulgte senere Storhammer. Hubred lille var fullgard i 1577 og skyldte da 3 hd. I 1619-20 ble garden betegnet som «gansche liten gard med ringe eigedeeler tilliggende».

Skylden var i 1647 fremdeles 3 hd. – og var cronnens allenne – og det samme i 1661 – 1668 og 1723. Fra 1733 var garden delt i to med skyld 1 ½ hd pr halvdel. Denne delingen synes å ha vart til 1748 da Garden igjen ble samlet under en oppsitter. Skylden holdt seg da på 3 hd. inntil matrikkelkommisjonen av 1818 da garden ble satt til 1 skipp 10 lisp. Annet engeslett til 10 lisp. og Moen 2 ½ lisp.

I 1838 ble ny skyld for Hubred lille (og Moen) satt til 3 dr. 16 skill. (14 dr 3 ort 21 skill.) og samme i 1863. Ved revisjon i 1888 forandret til 16 mark og 95 øre og denne skyldansettelse har holdt seg til i dag da den er 15,15 skyldmark.

Oppsittere

1528

Per Hubrej

Blir nevnt i gjengjerden i 1528 da han svarte 24 skl.

1612 - 1616

Kierstum Hudbrej

Svarte skatt av garden omkring 1612-15. I 1615 eide hun selv 1 hd. 3 sk. i Kartomten. 1 hd. i Among (Ommang, Løten?) og 3 sk. i Seglen (Nå Segla) i Løten.

1616 - 1619

Peder Hubrej

Blir nevnt i skattelisten fra 1616-19.

1619

Christen Tjøstelsen

Betalte 16 dr. i bygsel for 3 hd. 1619-20. Noen år senere blir han fradømt garden.

1628 – 1629

Hans Gregersen

Betalte 3 dr. i førstebygsel i 1628-29. Året etter opplot han garden for neste bruker.

1629

Olluff Arnesen Kluke

Født omkring 1584

Betalte 20 dr. i første bygsel 1629-30. I 1645 hadde han 1 dreng og 2 kvinnfolk i huset. Ole hadde en sønn, Arne, som tok over garden etter ham.

I 1641-42 ble han dømt for et knivstikk han hadde gitt Hågen Tomten.

I 1652-53 ble han dømt til å bøte for å ha unnlatt å holde vakt over fange Nils Trolldalen, og året etter for å ha innlatt å skysse.

1675

Arne Olsøn

Født omkring 1642.

Blir nevnt som bruker første gang i 1675. I 1682-88 nevnes enken. Den 30/5 1678 var Jon Rytter stevnet for retten for å ha overfalt Arne i hans eget hjem 2. påskedag da han da han krevet penger for vakthold. Jon dro kården og støtte til Arne så denne ble riftet (skadd)i brystet, og hadde ikke Arne vendt seg med det samme, vil korden gått gjennom ham. - De ble forlikt om at Jon skulle bøte 8 østruger og 13 merker sølv – men Jon eide ikke klærne på kroppen.

Enken etter Arne ble 2.gang gift med neste bruker.

I 1686 ble hun krevet for skatterestanter etter Arne, men mannen svarte at det ikke fantes midler i boet.

1694

Ole Olsen (Hanum)

Fikk bygselseddel fra viselagmann Bonsen på 9 sk. i Hubred 10/9 1694 tgl. 24/10 s.å. (H.t.b 21-66).

Ole var gift med Kari Berntsdatter som 2. gang ble gift med neste bruker.

Av Oles barn kjennes:

1. Ole født omkring 1694
2. Eli « 1697
3. Mari « 1701

1703

Jørgen Eriksen

Bror til Inger Gjørsli, fikk bygselseddel på 1 ½ hd. i garden 15/8 1703, avlest og tgl. ¾ 1717. Ble gift med enken Kari Hubred.

Etter Kari var det skifte 25/2 1709. Løsøre for 44 rd. Til Arvingene ble det 6 rd.

Kari og Jørgen hadde ett barn: Kari f. omkring 1705.

Jørgen ble gift 2.gang med Eli Olsdatter.

Lille Hubred blir selveierbruk

1719

Jørgen Eriksen og

Jens Eriksen gift med Oliv Pedersdatter

Fikk sammen skjøte på Hubred lille 4/11 1719, tgl. 5/4 1720, hver den halve part av husbygninger o.a. mot 301 rd. til assessor Jens Grønbeck som fremdeles forbeholdt seg rett til foring og visøre, sikt og sakefall.

Jens pantsatte sin part av garden til Grønbeck for kjøpesummen

Jørgen likedan «  «  «  «  «  «  «  «

Jørgen Eriksen overlot sin gardpart til en svigersønn, gift med Kari (fra 1. ekteskap)

Jens Eriksen hadde den østre part av garden.

Jørgen og Jens ble altså de første selveiere og drev garden sammen.

1733

Ole Johansen Kattomten

(Gift med Kari Jørgensdatter)

Fikk skjøte på 1 ½ hud i garden 17/6 1733, tgl. 8/8 s.å. mot 200 rd. og føderåd til svigerforeldrene, samt en hederlig begravelse til disse mot å beholde det boskap (løsøre) de måtte etterlate seg.

Tolv år senere solgte han garden, bodde så på plassen Skogsrud i Stange. I november 1745 var han på Aschim. Alt tidligere hadde han latt klokkeren Peder Schultz få gardparten til bruk mot å svare de årlige skatter og rettigheter, samt renten av pantepengene, 200 rd. som var oppsagt. På en eller annen måte hadde han håpet å kunne skaffe pengene.

Den 25/11 1742 hadde Ole utstedt skjøte til Schultz mot 225 rd. og før nevnte føderåd hvorav 25 rd. var betalt straks. Klokkeren hadde forbedret garden med nye bygninger o.a.

1745 - 1748

Ole Eilertsen Hjellum

Stesønn til Ole Olsen Hjellum som var kreditor – f. 1714 – fikk skjøte 5/6 1745 mot 225 rd. Klokkeren P. Schultz protesterte mot skjøtet og Ole Johansen ble stevnet for retten. Partene ble forlikt 19/7 1746. Ole Eilertsen skulle betale Schultz de 25 rd. han hadde betalt for garden, samt 60 rd. for de anselige forbedringer han hadde foretatt.

Ole var tambur i 1743-47. Samme år fikk han skjøte på den annen halvpart av garden 15/3, tgl. 7/4 mot 2500 rd. + 6 rd. i kirkekjøpspenger. – Han fikk altså garden på ny samlet til et hele. Da lille Hubreds ene lade stod på Hubred stores grunn med den ene side, så reserverte Sverdrup seg den lille (? eller) slette nord for husene på Hubred lille inngjerdet til vederlag – for senere å følge Hubred store.

Samme år pantsatte Ole garden og løsøret for 300 rd.

Det var skifte etter Ole 6/2 1748.

Ole hadde også eiet Arnsetødegården av skyld 1 hd.

1748 - 1777

Peder Gulbrandsen Diesen

Fikk skjøte på garden 13/7 1748, tgl. 15/7 s.å. Kjøpet var avtalt før Ole Eilertsen døde.

Hubred lille ble betalt med 706 rd. og Arnsetødegården med 200 rd. til arvingene etter Ole.

Peder var gift med Lisbeth Hansdatter.

Etter Lisbeth var det skifte 17/10 1757. Hubred lille ble da tatt til inntekt for 450 rd. og ødegården for 100 rd. 350 rd. av disse tilfalt arvingene.

Av barn levde da:

1. Erich som tok over garden
2. Ole

For at garden ikke skulle komme ut av den rette odelstamme (-gren), lyste Jens Erichsen Evenrud odels- og pengemangel 13/7 1764.

1741

Jens Eriksen

Gift med Oliv Pedersdatter (se foran under Jørgen Eriksen) overlot garden til en sønn,

Erik Jensen, som fikk skjøte 7/4 1741 tgl. 8/4 s.å. mot 200 rd.

2 år senere makeskiftet han gardparten mot ½ parten av Evenrud skyld ½ hd. i Valset, Romedal. Erik var da gift med Anne Pedersdatter.

Barn: Jens Evenrud lyste sin odel 13/7 1764 – se foran under Peder Gulbrandsen Disen.

1743 - 1747

Hans Sverdrup på Store Hubred ble ved nevnte makeskifte eier av halve Hubred lille. Halve Evenrud hadde kostet Sverdrup 240 rd. i 1742.

På Hubred lille fikk han skjøte 23/8 1743, tgl. 6/11 s.å.

Fire år senere solgte han gardparten til eieren av den annen gardpart:

Peder Gulbrandsen – se foran- ble 2. gang gift med Anne Olsdatter Bjerke (Annes bror var Jacob Skjeseth). Ved skifte etter Anne 17/1 1776, ble garden taksert som i 1757, 300 rd. tilfalt arvingene.

Anne etterlot seg 2 barn:

1. Jens f. 1762
2. Elisabeth f. 1760. Hun var blind i 1779.

Etter Peder var det skifte 20/1 1779. Tidligere hadde han 5/7 1777 overdratt garden til eldste sønn (Erich) mot selv å få føderåd som gammel og svakelig mann.

Han hadde igjen 200 rd. som han ønsket delt likt mellom Ole (sønn nr. 2 fra 1. ekteskap) og Jens (sønn i 2. ekteskap)

Enke (odelsgutten) skulle få klærne og hva han ellers etterlot seg.

Elisabeth ble sikret opphold garden for levetiden.

1777 – 1810

Erik Pedersen

Fikk skjøte 5/7 1777 på Hubred lille og Arnset ødegård mot 550 rd. og føderåd til faren og opphold med mat, hus, klær m.m. for sin blinde søster (Elisabeth)

Erik var gift med Lisbeth Olsdatter.

Av barna kjennes:

1. Peder født omkring 1779. og tok over garden etter moren.
2. Ole «  « 1783
3. Christofer « « 1798 - døde før 1910

1810 - 1838

Peder Eriksen

Født 1779

Fikk skjøte 14/4 1810, tgl. mai s.å. fra moren Lisbeth Olsdatter mot 3500 rd. for Hubred lille med Øde Arnset engeslet, samt føderåd til moren av årlig verdi 125 rd. I handelen fulgte det med besetning og løsøre. Selv beholdt moren halve garden til 14/4 1812.

Peder var gift med Gønner Olsdatter. De opprettet testamente 11/5 1820.

I 1838 solgte Peder garden. Til eget bruk beholdt han Moen som ble fraskilt samme år. Peder var da eier og bruker av Gihle.

Øde Arnset engeslett solgte Peder i 1826.

1838 - 1861

Jens Olsen

Fra Kåterud øvre, Stange

Fikk skjøte fra Peder Eriksen datert 3/12 1838, tgl 14/12 s.å. mot 2000 spd. og før nevnte føderåd.

Moen fulgte ikke med i handelen.

Jens var bror til Hågen Stor Ingvoldstad som 70 år gammel opprettet fletføringskontrakt med Jens, da han ikke hadde livsarvinger.

Jens fikk 300 spd. og en del løsøreeffekter og en stuebygning på plassen Sandbakken under Opstad mot anstendig opphold og oppvartning.

Jens var gift med Margrethe Halvorsdatter. Som enke overlot hun garden til sønnen Ole.

1861 – 1918

Ole Jensen

Født 18/3 1837, døde omkring 1924 i oktober. Han fikk skjøte 13/12 1861 – datert og tgl. samme dag. Mot 1800 spd. og føderåd til moren.

Ole ble gift med Pauline Bø født i Gausdal. Paulines far kjøpte Bjørke i Vang. Hun døde 45 år gammel omkring 1882.

1917 - 1964

Martinus Skonnord

Født 5/12 1893, i Snertingdal.

Gift 19/4 1918 med Anne Olsdatter Grøholt født i Romedal, oppvokst i Løten.

Barn: Ole

Martinus Skonnord kjøpte Hubred lille i 1917 og tok over i 1918.

Skjøte datert 30/6 1918, tgl. 6/8 s.å. fra Ole Jensen Hubred til Martinus Skonnord på d.e. for kr. 40.000. Kjøpekontrakten inneholder visse klausuler angående bygninger (smien) som selgeren vil benytte, og eventuelt videresalg av gården som ikke må finne sted i selgerens levetid.

Gift 2. gang med Karen Prestgard.

1964 – 1980

Ole Skonnord

Født 20/2 1920.

Hjemmelsovergang 15/10 1964 til avdøde Martinus Skonnord til arvinger Karen P. Skonnord og Ole Skonnord på denne eiendom. Verdi kr. 170.000.

Skifteskjøte 15/9 1964 dagbokført 15/10 1964 fra Karen P. Skonnord til Ole Skonnord på d.e. Skiftetakst kr. 170.000 hvorav Ole Skonnord er arving for 3/8.

1980

Mattis Dæhlin og Lise Dæhli

Skjøte 6/6 1980 dagbokført 16/6 1980 på d.e. fra Ole Skonnord til ektefellene Mattis Dæhlin 29.01.1940 og Lise Dæhli 10.11.1943 for kr. 670.000 + kår 20 års verdi kr.100.000.

2024

Herman Bøhmer

Lille Hubred(16/1) er overdratt for kr 12.000.000 fra Eli Dæhlin Bøhmer til Herman Bøhmer (24/1-2024)

Fradelte eiendommer

Skylddelinger:

6/4 1918 dbf 20/4 1918 fraskilt Asplund b.nr 6 30 øre

21/2 1924 «  7/3 1924 « Bortistua b.nr 7 5 øre

14/7 1924 « 14/7 1924 « Tunnberg b.nr. 8 8 øre

27/11 1953 « Olsrud 2 b.nr.10 120 øre

27/11 1953 « Oppistua b.nr. 11 10 øre

9/10 1963 « Olsrud 3 b.nr 13 10 øre

17/9 1979 ” 17/12 1979 ” Fjelldal 2 b.nr. 14 1 øre

Jord, Skog og husdyr

Areal:

Det heter i 1668 at engen er ringe, men det er en liten skoghage til garden, seterrett på Nyseter og det finnes også humlehage.

I 1723 derimot har garden ingen skog, men seter med måtelig havn, og garden ligger i sollien, er lettdrevet og har god jord.

Utsæd og avling – korn.

I tonn	1661	1669	1723	1838	1863	1935
Utsæd	5	8	8 ½	22	25
avling	30	32 1/2	38 1/2	150	150	150

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ¼ t. rug, 4 t. bygg, 4 t. havre, ¼ t erter. Høyavling 36 lass.

1 1838 var det omkring 100 mål åker og jordveien var da for det meste oppdyrket.

I 1863 var det 124 mål åker og dyrket eng og 58 mål naturlig eng. Samme året ble det satt 16 t. og avlet 100 t. poteter og avlet 100 skpd. (16000 kg.) høy.

Bekkekvern er nevnt i 1669.

Beliggenhet 5/4 mil Hamar ved rodelagt veg. (1863)

1935: 120 lass høy av 2 skpd. (320 kg). Satt 25-30 t. poteter og avlet 250-300 t. 10 mål rotfrukter d.å.

Krøtterhold

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Annet
1658	5	12	1	8	8 geiter
1669	2	16
1723	3	12		8	7 ½ bpd ost
1810	4	16	5	10
1838	6	25		20
1863	4	20		10
1935	4	14	2		Noen høner
1943	4	17	4	7	15 høns

Frognertjernet

Hvor det er sluppet ørretyngel har garden rett i.

Bygninger

Husene er av eldre dato:

1. Hovedbygning ble bygget i 1835
2. Føderådsbygningen fra 1775
3. Låve med stall -brente i 1888, nåværende fra 1890
4. Fjøs -gammelt av stein.
5. Stabbur og vognskjul
6. Grisehus
7. Smie

Innerstboliger – 4 i 1935, hvorav 2 er solgt.

Gammel bygning flyttet til Hedmarksmuseet, Storhamar. Denne bygning er utstyrt med svalgang i gammel stil og skriver seg fra slutten av 1700 tallet.

Brukere/eiere

Se foreløpig gardshistorien

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Lille Hubred: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

I 1801: 2 husmenn med jord.

Setre

Det heter i 1668 at en har seterrett på Nyseter.

I 1723 heter det at en har seter med måtelig havn

I 1743 seterrett både i Nyseteren og Bjorseter.

Fra 1838 nevnes bare Bjorseter som tilliggende garden, og det det samme er tilfelle i 1863. Garden har senere beholdt denne setra, men i den besetningsløse er det lenge siden, og seterløkken har nå i lengre tid vært bortforpaktet.

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 65.
• Matrikkelutkastet av 1950.
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar, 2001.
• Sevald Skaare bygdebokmanus