Lillestrøm postkontor

Lillestrøms første poståpneri ble opprettet 25. september 1855 på jernbanestasjonen som lå ved Lille Strøm gård i Rælingen. Poståpneriet ble nedlagt allerede i 1856, men ble gjenopprettet på Lillestrøm stasjon 1. oktober i 1870 med stasjonsmesteren som fungerende poståpner. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet. Siden 1890 har postkontoret og postterminalen flyttet henholdsvis fem og fire ganger, og 1. november 2014 ble postkontoret lagt ned. Posttjenestene blir da overtatt av COOP OBS.

Gunda Robarth. Lillestrøms første postmester.
Foto: Akershusbasen.

Norges første kvinnelige poståpner

1. februar 1890 ble Gunda Robarth ansatt som poståpner, 1. juli 1892 ble hun konstituert som postmester og fast beskikket i denne stillingen fra 8. september 1896. Gunda Robarth var den tredje kvinnelige postmesteren i Norge. Hun gikk av i 1919.

Lange arbeidsdager

Arbeidsdagene var lange. En kvinne som var ansatt ved postkontoret, forteller: «Kl. 7.30 hentet ass. og jeg postsekken med avisene i, den bar vi mellem oss, og annen post i den andre hånden (…) Siden gikk jeg til togene med post og hentet post i postkupeen. Dagens siste tog kom kl. 22.13, og det var ofte forsinket. Arbeidsdagen var lang.» [1]

Postombæringen kunne være vanskelig de første åra fordi det fantes ikke gate- og veinavn før 1888. Hvert hus hadde et nummer, og hver av kretsene Nesa, Furuskogen og Volla/Torvmosen ble tildelt langt flere nummer enn det var hus. Husa fikk løpende nummer, på Nesa fra 1 til 500 og på Volla videre oppover.

Omflakkende tilværelse

 
Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.
Foto: Akershusbasen.

I 1890 ble poståpneriet flyttet til Foseidgården i Storgata 5, og omgjort til postkontor fra 1. juli 1892. 28. februar 1927 flyttet kontoret til den nye post- og telegrafbygningen i Storgata 7. I 1944 ble kontoret kastet ut herfra av tyskerne og flyttet til ledige lokaler i Lillestrøm Bilsentral i Nittedalsgata 4. Fra 1951 til innflyttingen i nytt postkontorbygg i Voldgata. 21. november 1955 holdt postkontoret til i Kirkegatens skole.

I 1998 ble Lillestrøm postkontor profilert som postsenter, inntil det begynte som prøvekontor for konseptet posthandel fra 1. juli 2000. Postkontoret ble i postbygget fram til det ble solgt til Posten Norge BA i 1999. 14. november 2002 gikk flyttelasset til Adolph Tidemands gate 20 der det hadde status som posthandel under firmanavnet Posten Norge AS. Postkontoret ble redusert etter at Post i Butikk ble etablert 26. oktober 2004 på COOP Lillestrøm stasjon i Stillverksveien, fra 22. april 2010 overtatt av KIWI samme sted. Dette medførte at postkontoret i Adolph Tidemans gate nå fikk mindre ekspedisjonslokaler med standard utforming. Fra fjerde kvartal 2014 blir postkontoret i Lillestrøm trolig lagt ned og erstattet av COOP OBS.

Postterminalen og budene

Lillestrøm postterminal har også flyttet en del. 26. november 1984 ble omdelings-, sorterings- og transportavdelingen flyttet til Dovregården i Nittedalsgata, og 17. oktober 1988 ble den etablert i IndustriveienSkedsmokorset, og dit flyttet sorterings- og transportavdelingen. Postomdelingen i Lillestrøm (postbudene) flyttet fra Dovregården 13. mai 2000 til Hvam på Kjeller, og fra 6. februar 2010 har Lillestrøm distribusjon (postbudene) hatt sitt tilholdssted i Østlandsterminalen på Robsrud på Lørenskog.

 
Lillestrøm postkontor nederst på bildet med rødt tak og rosa endevegg. Fotografi fra 1961.
Foto: Akershusbasen/Widerøesamlingen.

Kilder og litteratur

  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Løhre,Arvid: Lillestrøms posthistorie. Faktaopplysninger til foredrag ved Norsk Filatelistforbunds landsmøte i Drammen 21. mai 2011.
  • Løhre, Arvid: Opplysninger gitt i epost 31. oktober og 5. og 23. november 2010.
  • Post. Konsernavis for Posten Norge nr 21, 9. november 1999.
  • Postavisen. Konsernavis for Posten Norge nr 3, februar 2001.
  • Postmuseet
  • Sirkulære fra Poststyret nr. 6, 3. mars 1948.
  • Sirkulære fra Posten Norge BA” nr 5, 2. mars 1998 og nr 6. 20. mars 1998.

Referanser

  1. Fra Norsk folkeminnesamling 1964. Sitert etter Hilde Gunn Slottemo: Skedsmo. En historie om samhold og splittelse. Oslo 2012, s. 139.