Margot Kversøy (1911–2011)

Margot Kversøy (født 7. desember 1911, død i 2011) ble født Margot Johanna Ottesen og vokste opp i et tett kvinnefellesskap. Hun var fabrikkarbeider i yngre år, var blant de eldste i Norge til å ta førerkort for bil og var mye av sitt voksne liv den reelle forretningsføreren for K. Kversøy bilforretning på Espeland, Arna i Bergen.

Margot Kversøy som jentunge. Da het hun Margot Johanna Ottesen. Vi tror hun er mellom 8 og 10 år på bildet. Bildet er derfor tatt ca.1920.

Familie

Margot var datteren til Oskar Ottesen (1888-1961) og Signe Johanne Ottesen (1885-1966). Kort tid før hun ble født, reiste faren til Amerika for å søke lykken. Han traff derfor aldri Margot og de hørte aldri mer fra han. Faren Oskar døde i Ramsey Minnesota i USA den 13. desember 1961. Faren giftet seg på nytt og fikk en sønn. Margot traff heller aldri sin halvbror Jerome Raymond Ottoson (1933-1989).

Margot vokste opp sammen med mormoren Martha Knudsen (1840-1929) og moren Signe. Mormoren ble enke allerede i 1903. Marta var 63 år det året Margot ble født. Det året Margot fylte åtte år fikk moren Signe stillingen som bestyrerinne for Samvirkelaget på Haukeland. Hun var en av de første kvinnene i landet med en sånn stilling. Forholdet mellom de tre kvinnene var tett. Etter eget ønske krevde de alle å bli lagt i samme grav etter sin død. På kirkegården i Indre Arna står det en grav som er påført alle tre navnene; Marta, Signe og Margot. Etter mange år i uvisse fikk moren Signe erklært ekteskapet for avsluttet siden hun ikke hørte mer fra sin mann. Da moren Signe giftet seg på nytt i 1931 fikk Margot flytte inn i den nye husholdningen, men på betingelse av at hun tok rollen som hushjelp. Den 29. september 1934 giftet Margot seg med Konrad Kversøy. Sammen fikk de fikk fire barn.

Virke

I 1932 gikk Margot på Voss folkehøgskule. I et brev til moren forteller hun om hvordan hun trives med friheten, om bøkene hun leser og om nytt fra verden. Hun forteller blant annet at hun hadde vært på et foredrag der hun hadde fått høre at Mahatma Gandhi og hans kone nylig var blitt fengslet. Som nygift arbeidet hun som fabrikkarbeider ved Janus fabrikker på Espeland. Hun var i slekt med eierne og hadde avtale om at hun kunne arbeide halv dag. Hun likte godt å spe på familiens økonomi på denne måten og ha en mulighet til å være i arbeid ute av huset noen timer hver dag og være sosial med de andre fabrikkarbeiderne hun kjente så god. Hennes mor var også ansatt ved fabrikken i denne perioden. Margot var i alle år aktivt med i driften av familiens møbelfabrikk og senere bilforretning. Hennes rolle ble underkommunisert, men hun hadde ofte rollen som bedriftens forretningsfører, sentralborddame og sekretær.

Margot og Konrad Kversøy på tur i sin Mercedes kabriolet. Bildet er hentet fra familiens fotoalbum.

Hun var kjent som en tøffing i spinkelt format. En gang hun skulle i banken med penger fra et større bilsalg ble hun forsøkt ranet. Hun var til fots og en tyv prøvde å stjele vesken hennes. Margot, som ikke overlot noe til tilfeldighetene, hadde to veskestropper over skulderen og to ekstra på armen. Veskenapperen var ikke forberedt på den ekstra sikkerheten. Han forventet heller ikke at den slanke lille damen skulle gjøre motstand. Han måtte gi opp og sprang av gårde. Margot forteller at hun ble skikkelig forarget, så hun sprang etter. Hun likte å fortelle denne historien og klagde i ettertid på at hun ikke var rask nok til å få tak i tyven. Hun syns ikke det å rane folk var greit og ville gjerne ha gitt tyven litt oppdragelse. Alle som kjente henne ville sagt at dette var typisk henne.

Margot var kjent for sin hukommelse, og det ble hevdet at hun aldri glemte et telefonnummer. Hun er også blant de eldste i Norge som har tatt førerkort for bil. Hun rakk å bestå teoriprøven like før hun fylte 70 år og bestod oppkjøringen like etter hun fylte 70. Hun kjørte bil i mange år og var begeistret over friheten egen bil og eget førerkort gav henne. Hun kjørte bil til hun var godt over 80 år.

Margot var inne i sitt hundrede år det året hun døde. Hun gikk bort i 2011.

Kilder

• Elin Sandøy (1967). Arna og Åsane samvirkelag 1867-1967. Arna og Åsane samvirkelag

• Ingeborg Fløystad (1986). Kvinnekår i endring : kvinnene sitt arbeid i Arna, Hordaland 1870-1930. Universitetsforlaget

• Folketellingen i 1900 for 1250 Haus herred (Digitalarkivet)

• Folketellingen i 1920 for 1250 Haus herred (Digitalarkivet)

• Ministerialbok for Haus prestegjeld, Arna Sokn 1925-1939 (Digitalarkivet)

• Bergen skifterett, Dødsfallsjournaler, 1898-1904 (Digitalarkivet)

• Samtaler med Ketil og Terje Kversøy som var sønnene til Margot Kversøy og som vokste opp i området.