Mathias Stoltenberg (1799–1871)
Mathias Stoltenberg (født 21. juli 1799 i Tønsberg, død 2. november 1871 i Vang), var møbelsnekker og portrett- og landskapsmaler, i stor grad glemt etter sin død, men gjenstand for fornyet interesse etter Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.
Familie
Mathias Stoltenberg var sønn av kjøpmann, skipsreder i Tønsberg og eidsvollsmann Carl Stoltenberg (1770-1830) og Karen Mathea Bull (1775-1859). Han var bror av prest Christian Bull Stoltenberg (1801-1875). Merk at fornavnet også er skrevet Matthias i noen kilder.
Liv og virke
Mathias Stoltenberg vokste opp i en velstående familie i Tønsberg, men mistet hørselen som følge av skarlagensfeber i 10-årsalderen. Han ble da sendt av faren til København, til et døvstummeinstitutt etablert av den norskfødte legen Peter A. Castberg. Han ble ikke vanlig elev ved instituttet, og hans døvhet kunne heller ikke helbredes, men han ble værende i København for å få en utdannelse tilpasset hans situasjon.
I København tok Stoltenberg svennebrev som møbelsnekker, han studerte konstruksjon- og arkitekturtegning og var privatelev hos professor Christian August Lorentzen ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Der spesialiserte han seg innen portrettmaleri, og hadde kontakt med det dansk/norske kunstnermiljøet.
Etter at faren kom i økonomiske vanskeligheter måtte Stoltenberg vende hjem til Norge i 1826. Han forsøkte å få borgerskap som snekkermester i Christiania og forsøkte å tilby sine håndverkstjenester, men lykkes ikke med det. Han begynte istedet med lange vandringer medbringende verktøy og malersaker. Han tok på seg portrett- og utsmykningsoppdrag, og drev noe vedlikeholdsarbeid, særlig møbler.
På slutten av 1850-tallet reiste han til Hamar der han bodde hos slektninger i familien Steen til inn i 1860-årene. Etter hvert bosatte han seg på Østre Disen i Vang, hvor han bodde til sin død.
Stoltenbergs innsats som kunstner ble mer eller mindre glemt etter hans død, men i forbindelse med Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 ble han gjenoppdaget. Medvirkende til dette var blant andre kunstnere Hans Ødegaard og Christian Krohg.
Stoltenberg hadde en rik produksjon. Nasjonalmuseet eier 15 portretter som han har malt, samt tre landskapsmalerier og et bilde fra et møte i den gamle stortingssalen i katedralskolens bygning. De fleste andre bilder er i privat eie. Portrettet av Karoline Steen (fra 1862) ble i 1979 brukt som motiv på et frimerke. I Vang kirke er det to større malerier av Stoltenberg, som i mange år ble brukt som altertavle, og et portrett av prosten Vincent Stoltenberg Bull, hans onkel. Blant hans landskapsmalerier kan nevnes Trondenes kirke (1838, i Nasjonalmuseets eie), Landskap fra Steingen (1830-tallet, i Nasjonalmuseets eie) og Tangen kirke med utsikt mot Strømsø kirke (1841, hos Drammens museum).
Ettermæle
Mathias Stoltenberg ble gravlagt ved Vang kirke, men graven ble slettet etter få år. Det er senere blitt reist en enkel gravstein nær kirken, ved siden av graven til prestefruen og kokebokforfatteren Hanna Winsnes, som hadde støttet Stoltenberg. I 1956 ble Stoltenbergs veg på Hamar oppkalt etter ham. Stoltenbergs vei i Stavanger er også oppkalt etter maleren.
I Stoltenbergparken i Tønsberg ble det i forbindelse med 100-årsdagen for hans død i 1971 reist en minnebauta med portrettrelieff i bronse, utført av den lokale kunstneren Carl Edvard Paulsen (1896-1973). Parken har navn etter hans far, som også har en byste i parken.
Kilder
- Sander, Thorbjørn Johan: Mathias Stoltenberg i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 31. mars 2023.
- Bjerke, Øivind Storm: Matthias Stoltenberg i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 31. mars 2023.
- Mathias Stoltenberg i Historisk befolkningsregister.