Misundstad

Misundstad er en tidligere husmannsplass under Store Fjøser på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og tilhørte Brauter og Brandval skolekrets, senere Myrer skolekrets.

Misundstad
Husmannsplassen Misundstad på kart fra 1805. Kartverkets historiske arkiv.
Alt. navn:	Fjøsermoen, Skysskafferplassen
Først nevnt:	Ca. 1785
Sokn:	Brandval
Fylke:	Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Bnr:	u. 105 (105/7)
Type:	Tidl. husmannsplass

Plassen lå lengst sør på garden Store Fjøser, på grensen til Brandval og like ved der Fjøserteppa er tegnet inn på dagens kart. Plassen ble ryddet før 1790, se kart under Digernesholtet, og er avmerket også på kart fra 1805.

Ole Hansen, født 1753 fra Fjøser, giftet seg i 1779 med Berthe Syversdatter, født 1751 fra garden Brandvold. De rydder plassen og etablerer seg her, og får Olea i 1779, Hans 1782, Syver 1787, Ole 1791 og Arne i 1796. Ole (Halvorsen i tellingen) er oppført som husmann med jord på Misundstad, tidligere omtalt som Fjøsermoen. Han og Berthe bor med barna Syver, Ole og Arne. Datteren Olea var tjenestepike. Hun døde senere på året og gravlagt samme dag som broren Hans som da var dreng på Fjøser, 19 år gammel. Sønnen Arne døde i 1809, 12 år gammel. Broren Ole ryddet naboplassen Fjøserteppa.

Syver Olsen, født 1787, overtar på plassen. Han tituleres skarpskytter da han i 1814 ble gift med tjenestepiken Johanne Olsdatter, 26 år, fra Nordre Nor. De får flere barn, bl a Ole i 1815, Arne i 1816, han dør 2 år senere, en ny Arne blir født 1819. Berthe fødes 1822, Johannes i 1824, Marthe i 1927 og Anne i 1829. Så kom tvillingene Syver (som lever bare 1 år) og en ny Ole i 1834. Arne gifter seg i 1847 med Berthe Christiansdatter og etablerer seg på Moe Brandvold. Samme år dør broren Johannes, bare 22 år. Den eldste broren Ole overtar plassen.

Plassen Misundstad lå sør for bruket Østmo og kan ha ligget i sørvestre delen av denne eiendommen på¨grensen til garden Brandval. Kartverkets historiske arkiv (1883).

Ole Syversen, født 1815, gifter seg i 1847 med Eli Arnesdatter, født 1822 fra Sanderberget. Han tituleres da enkemann, men tidligere ekteskap omtales ikke i kirkebøkene for Brandval. Ved tellingen 1865 er han husmann med jord. Han er 51 år, kona Eli Andersdatter er 45 år, og de har seks barn: Anne 19 år, Sigvart 17 år, Arne 13 år, Ole 11 år, Bernt 6 år og Johanne 2 år. På plassen finnes også farmor Johanne Olsdatter, 77 år, enke og føderådskone, søsteren Anne Syversdatter 34 år og et udøpt barnebarn som senere ble døpt Elen Olivia.

I 1865 fødde Misundstad 2 kuer, 2 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/4 tønne bygg, 1/2 tn. blandkorn, 2 tn. havre og satte 2 tønner poteter. En svoger overtar. I 1875 fødde plassen 1 okse, 2 kuer, 1 kalv, 3 sauer og 1 gris, og sådde 1/8 tønne bygg, 2 tn. blandkorn, 2 tn. havre, 1/8 tn. erter og satte 4 tønner poteter.

Ole og Eli er også husmann ved tellingen 1875. og hjemme bor Anne, Ole og Johanne, barnebarnet Elen og bestemor Johanne. Sigvart dro til USA i 1873 og til Beloit i Wisconsin. Broren Bernt fulgte i 1884 og da til Beaver Creek i Minnesota. Ved tellingen 1891 bor Ole og Eli her med datterdatter Elin Olivia Hansdatter født 1875 og fostersønnen Olaf Arnesen født 1881.

Julius Andersen, født 1855 på Nes i Romerike er jordbruksarbeider, men husmann uten jord her ved tellingen 1900. Han er gift med Johanne Olsdatter, født 1864, og de bor sammen med tre barn: Einar født 1896, Margit i 1897 og Arthur i januar 1899. Bestemor Eli Andersdatter er føderådsenke. I 1910 har han også arbeid på teglverk og familien har fått to barn til, Paulmar og Reidar, og bestemor Eli er fortsatt tilstede. Hun døde i 1915, 94 år gammel.

I andre halvdel av 1800-tallet ble plassen omtalt som Skysskafferplassen. Ved tellingen 1920 har familien flyttet til bruket Hol like nord for Buserud i Brandval. Hol, bnr 19, ble ervervet i 1911. Årsaken til flyttingen var at den nye hovedvegen ble lagt rett inntil husene, og deretter ble Misundstad lagt øde uten å være matrikulert.

Se også

• Husmannsordningen i Myrer krets generelt
• Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)

Kilder og litteratur

Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

• Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.