Moss Jernverk
Moss Jernverk, opprinnelig Moss Jærnværk, var en industribedrift i Moss. Den ble grunnlagt av Ernst Ulrik Dose fra Danmark i 1704, og var i drift til omkring 1870. Verket ble grunnlagt på et tidspunkt hvor myndighetene i København ønsket å konkurrere mot Sverige innen jernproduksjon. Norge hadde rikelig med råvarer – jernmalm og tømmer til smelteovnene – og gjennom privilegier og jernmonopol oppmuntret man til å opprette jernverk i landet.
Verket begynte med produksjon av ovner. Flere eksemplarer er bevart, blant annet en som er stilt ut på Moss by- og industrimuseum. Etter en tid ble det også hovedleverandør av kanoner og kuler til den dansk-norske flåten. Man produserte også spiker, tønnebånd, gryter og redskaper. Noe av jernet ble hentet ut lokalt ved gruver på Kambo og i Vestby, men det meste kom fra områdene rundt Arendal, Skien og Egersund. Kull fikk man særlig fra skogen rundt Moss og i Son. Mange bønder i området hadde leveringsplikt til Verket.
I 1784 kjøpte Bernt Anker Moss Jernverk av sin onkel Erich Ancher som hadde eid det fra 1748. Hans eierskap ble tydeliggjort på noen av produktene – alle spikerhoder ble prydet med initialen A etter at han tok over. Produksjonen lå nede da han tok over, men gjennom en innsprøyting av penger og ny ekspertise fikk han Verket i gang igjen. Kanonene som ble produsert i Moss på dette tidspunktet var av dårlig kvalitet, og kunne være farligere for mannskapet enn for fienden fordi de sprakk når de ble avfyrt. I Commercecollegiets beretninger fra 1779 og 1780 er det nevnt at Jernverket klagde på manglende betaling, og til dette er det anført at 94% av kanonene sprakk. Anker dro til Sverige og Skottland på studietur, og tok med seg fagfolk tilbake. Etter dette ble kanonene fra Moss kjent for høy kvalitet, og man fikk den svært gunstige avtalen med flåten.
Arbeidernes kår
Moss Jernverk var den største arbeidsplassen i Moss i lang tid. Fra 1758 til 1873 hadde Verket egen skole, og det var gratis bolig for alle arbeidere. De eldste boligene stammer antagelig fra tiden omkring 1750, da verket ble eid av Erich Ancher & Mathias Wærn. Det bodde 270 personer på selve Verket i 1762, 281 i 1781 og 340 i 1825. I tillegg hadde man arbeiderboliger andre steder i byen, på Værlesanden og på Jeløya. Boligene på Verket er bevart og restaurert.
Ledelsen hadde rett til å dømme arbeiderne ved mindre forbrytelser og sette dem i sitt eget fengsel. Fordi driften ble ansett som krigsviktig var arbeiderne unntatt fra militærtjeneste.
Det var også sykekasse og egen verkslege og jordmor. I 1790 ble en kvinne sendt fra Verket til København for å utdanne seg til jordmor, og hun virket så blant arbeiderne inntil 1816, da de ikke lenger kunne betale henne.
Kilder og litteratur
- Moss Jerrnverk på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Moss Jernverk i Store norske leksikon.