Nedre Blindern (Oslo gnr. 46/1)

Nedre Blindern (gnr 46/1) er en tidligere gård i Bydel Nordre Aker i Oslo, tidligere i Aker. De bevarte bygningene har adresse Blindernveien 19.

Nedre Blindern
Nedre Blindern gård Oslo.jpg
Alt. navn: Blindern nedre, Søndre Bindern
Vestre Aker prestegård
Sted: Oslo
Kommune: Oslo kommune
Gnr.: 46
Bnr: 1

Blinderngårdene ble delt allerede i middelalderen. Øvre Blindern har gårdsnummer 46 i Oslo, mens Nedre Blindern som nevnt har gårdsnummer 46. Spranget i nummerrekkefølgen skyldes at gårdsnummer 45 er Tangen skogstykke, som i 1666 ble skilt ut som en egen eiendom.

I 1580 er det oppgitt at lagmann i Tønsberg, Hans Jacobsson Lo eide en Blinderngård, og det må være Nedre Blindern, soom i 1617 omtales som «bondegods», eid av lagmannens etterslekt i Vestfold. Rundt 1645 ble den kjøp av borgermesteren i Christiania, Hans Eggertssøn Stockfleth og etter dennes død i 1664 tilfalt den lagmann Peder Nielssøn Kongsberg, gjennom sitt ekteskap med Stockfledts brordatter Maren Henningsdatter Stockfledt. Det var ulike partseiere, herunder Kronen, men Peder Nielssøn Kongsberg kjøpte opp ulike parter, og eide hele gården i 1662. Ved hans død i 1683 gikk hele gården tilbake til Kronen, som i 1688 solgte begge Blinderngårdene til kjøpmann Christen Wittrop.

Neste eier ble enken etter Niels Toller den yngre, Kirsten Andersdatter Tønsberg (1637–1701), og ved hennes død arvet datteren Karen Toller og hennes mann Caspar Hermann von Hausmann gården.

Gården ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til Haagen Halvorsson Blinderen som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra Land var leilending på gården. Haagens sønn Halvor Blinderen var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og Nedre Blindern var den første gården i Aker som dyrka poteter, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Halvor Blinderen er gravlagt på tunet.

Nedre Blindern var Vestre Aker prestegård fra 1856, og siden 2000 har den vært bolig for biskopen av Oslo.

Fraskilte eiendommer

I 1756 ble en løkkeeiendom som senere fikk navnet Solitude på 4,5 dekar forpaktet bort til skomaker Mathias Edberg og forble en løkkeeiendom, fra 1879 med adressen Fagerborggata 24, fram til bebyggelsen ble revet i 1938 for oppføring av dagens boligblokk med adressen Hertzbergs gate 7.[1]

I 1837 ble løkkeeiendommen Fagerborg skilt ut og ga senere strøket sør for denne navn.

I matrikkelen 1886 ble det matrikulert tre eiendommer i tillegg til hovedbølet: Majorstuen (bnr 2), Marienlyst (bnr 3) og Knabben (bnr 4). I Norges matrikel av 1904 var dette økt til tretten eiendommer:[2] Solheim (bnr 5) ble skilt ut fra bnr 4 i 1888, Majorstuen (bnr 6) ble skilt ut fra bnr 2 i 1893, I 1894 ble fem eiendommer (bnr 7-11) fraskilt bnr 1, og samme år ble en eiendom (bnr 12) fraskilt bnr 3. I tillegg kom bnr 13 i 1904, som var eid av Kristiania kommune.

Fotnoter

  1. Solitude i Oslo byleksikon
  2. Norges matrikel, side 107-108.

Litteratur og kilder

 
Halvor Blinderens private gravplass ved gården Nedre Blindern.
Foto: Stig Rune Pedersen


Koordinater: 59.93690° N 10.72402° Ø