Nina Grieg

Nina Hagerup Grieg f. Hagerup (født 24. november 1845 i Bergen, død 9. desember 1935 i København) var sanger og sangpedagog, og gift med komponisten Edvard Grieg (1843–1907).

Nina Grieg i 1902.
Foto: Ludwik Szacinski
Nina og Edvard Grieg i 1902.
Foto: Ludwik Szacinski

Slekt og familie

Hun var datter av maltkontrollør Herman Didrik Hagerup (1816–1900) og skuespiller Luise Adeline Werligh f. Falck (1813–1907).

Den 11. juni 1867 ble hun gift med komponisten Edvard Grieg (1843–1907). Han var sønn av visekonsul og kjøpmann Alexander Grieg og Gesine Judithe Hagerup. Mora var søster av Nina Griegs far, så de var altså søskenbarn. Deres felles bestefar var stiftamtmann Edvard Hagerup. Dette ekteskapet var altså ikke første gang slektene Grieg og Hagerup møttes.

Liv

Nina Hagerups far var forretningsdrivende på Bryggen i Bergen. Deretter var han en tid proprietær i Danmark, før han ble maltkontrollør i Bergen i 1870. Mora var datter av en dansk musiker, og hadde kommet til Bergen med et teaterselskap i 1840. De første åtte årene av sitt liv tilbrakte Nina Hagerup i Bergen. Familien flytta så til Danmark - dette er starten på perioden hvor faren var proprietær der. I Danmark fikk hun undervisning i sang og klaverspill.

Hun debuterte som sanger i 1864, og samme år ble hun forlova med Edvard Grieg som hadde kommet til København for å studere musikk året før. De ble gift i København i 1867.

Etter bryllupet bosatte paret seg i Christiania, der de ble boende noen år. De fikk den 10. april 1868 dattera Alexandra. Hun ble ikke gammel; våren 1869 døde hun brått av hjernehinnebetennelse under et besøk i Bergen. Dette ble det eneste barnet de fikk, noe som var en stor sorg for Nina Grieg. Samtidig må det sies at det gjorde det enklere for henne å ha en egen sangerkarriere. Det førte også til at ekteskapet ble nærere enn det nok ellers kunne vært, for hun var med sin mann på de fleste av hans turneer og utenlandsbesøk. De hadde et kunstnerfellesskap der de støtta hverandre, og helt fram til 1885 levde de mesteparten av sine liv på reisefot. I 1885 kjøpte de Troldhaugen i Bergen, som ble deres hjem fram til hans død, og hennes sommerhjem i noen år som enke.

Nina Grieg spilte ofte firhendig med sin mann på hans konserter. Mest kjent ble hun som tolker av hans romanser. Hennes opptredener var for det meste private sang- og klaveraftener og uformelle sammenkomster i kunstnermiljøet. En av disse hjemlige konstertene med Nina og Edvard Grieg ble framstilt i et maleri av P.S. Krøyer. Av forfatteren John Paulsen ble hun beskrevet som sin manns første kritiker og hans nærmeste kunstneriske rådgiver, mens sangeren Julius Steenberg mente hun var sammenvokst med sin manns kunst. Edvard Grieg selv sa at hun var «den eneste sanne interpret av mine romanser».

Edvard Grieg gikk bort i 1907. Som enke tok Nina Grieg godt vare på hans kunstneriske arv, blant annet ved å sikre at verkenes autentisitet ikke ble svekka ved oppføringer og nyutgivelser. I årene som enke var hun mye sammen med sin søster Tonny, som var ugift. De bodde i København i vinterhalvåret, og i Norge på somrene. De første årene bodde de på Troldhaugen, men senere bodde de også i perioder i Hardanger, på Voss og i Bergen. Nina Grieg fortsatte å undervise sangelever og å medvirke på konserter. Den siste offentlige konserten som er kjent fant sted i Oslo i 1927.

Økonomisk ble åra under første verdenskrig vanskelige for henne. Den viktigste inntektskilden var nemlig fra Peters-forlaget i Leipzig, som hadde gitt ut mannens musikk. I 1919 måtte hun selge Troldhaugen. Konsul Joachim Grieg, en tremenning av Edvard Grieg, kjøpte eiendommen. Dikterstua og Edvard Griegs gravsted ble flytta, og innbo og løsøre ble solgt på auksjon. I 1923 ga så konsul Grieg eiendommen som gave til Fana kommune, som nå er en del av Bergen kommune. Aslaug Mohr fikk ansvaret for Troldhaugen, og klarte å samle inn gjenstander fra huset. I 1928 kunne hun åpne det som museum, noe Nina Grieg var svært glad for.

Nina Grieg døde 90 år gammel i København i 1935, og den 15. juni 1936 ble hennes urne plassert ved siden av mannen i fjellet på Troldhaugen.

Litteratur og kilder