Norsk Maritimt Museum

Norsk Maritimt Museum (fra 1914 til 2009 Norsk Sjøfartsmuseum) er et landsdekkende museum for sjøfart og andre historiske og nåtidige aktiviteter tilknyttet saltvann og ferskvann i Norge. Adressen er Bygdøynesveien 37, Oslo. I tillegg er museet involvert i marinarkeologisk virksomhet og har forvaltningsansvar for undersjøiske kulturminner i alle fylkene på Østlandet og Sørlandet. I 2015 ble det en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum.

Norsk Maritimt Museum sett fra Akershus festning.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Norsk Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1914 og overtok mange av gjenstandene fra Norges Jubileumsutstilling 1914, som ble holdt i Frognerparken fra 15. mai til 11. oktober det året. Statens representant i styret ved etableringen var skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), som også hadde vært leder for skipsfartsavdelingen under jubileumsutstillingen.

Den første tiden ble gjenstandene lagret, men fra 1929 til 1960 fikk museet disponere lokaler ved Norsk FolkemuseumBygdøy i Oslo. De nåværende lokalene rett sør for Frammuseet (1936) og Kon-Tiki Museet (1950) på Bygdøynes ble påbegynt etter andre verdenskrig og tatt i bruk i 1960. Siste byggefase var ferdig i 1974.

Den spede begynnelsen

 
Bygdøynes i april 2011, med NMM (hovedbygningen og båthallen) til venstre, Frammuseet i midten og litt av Kon-Tiki Museet lengst til høyre.
Foto: Olve Utne
 
Norsk Maritimt Museum, fasade ut mot Bygdøynesveien.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Initiativtager var formann i Sjømannsforeningen, skipsfører og forsikringsdirektør Christian Eitrem. Han fikk sikret foreningen en stand ved Skarpsno un der verdensutstillingen der han kunne demonstrere for hele verden, hva et sjøfartsmuseum ville bety for sjøfartslandet Norge. Han la vekt på sjømennenes betydning ved oppbyggingen av den unge, selvstendige nasjonen.

Offisiell forslagsstiller var Sjømannsforeningen Fellesforening (nå Sjømannsforeningenes Landsforbund), men Kristiania Sjømandsforening var initiativtaker og talerør for saken. Christian Eitrem tok sikte på å overbevise Kristianias kommunestyre om at byen sårt trengte et sjøfartsmuseum for å vise sjøfartens store betydning for den unge nasjonens fremgang. Lunkenhet fra kommunens side virket mot sin hensikt. Den inspirerte Eitrem og hans meningsfeller til sterkere innsats. Hans entusiasme spredte seg også til rederkretser, hvilket resulterte i et generøst gavebeløp, stort nok til å kjøpe området ved Frammuseet, der Norsk Sjøfartsmuseum senere ble bygget.

At det skulle bli så problematisk og ta så lang tid å realisere byggeplanene, var det nok ingen som hadde drømt om. Norsk Sjøfartsmuseum fikk midlertidig opphold i den såkalte «Generalgården» som tilhørte Norsk Folkemuseum. Gården var ikke hensiktsmessig og heller ikke på langt nær stor nok som bevaringssted for Norsk Sjøfartsmuseums økende samling av museumsklenodier.

«Generalgården» ble tilholdssted for Norsk Sjøfartsmuseum i ca. 20 år, og hele tiden slet direktør Kristian Kielland med en elendig økonomi. Han ble i 1956 avløst av konservator Svein Molaug, som fra første stund var full av entusiasme og arbeidslyst og viste en jernhård vilje til å skjære igjennom vanskeligheter.Og så en dag slo skipsreder Per Meyer neven i bordet, og inni neven var en sjekk på 4 millioner kroner, et beløp stort nok til å sette i gang med byggeplanene ved Bygdøynes.

Skipsreder Meyers millioner var ikke på langt nær nok, selvfølgelig. Byggeplanene måtte realiseres etappevis, med restaurant «Najaden» og den store festsalen som første byggetrinn. Noen år senere fulgte Båthallen, som var en fin begynnelse til et prektig sjøfartsmuseum, og med årene ble Norsk Sjøfartsmuseum bygget ut i sin nåværende vakre og rasjonelle form. Den gir ikke alene muligheter til å bevare og stille ut den voksende mengde av museumsklenodier, men gjør det mulig å arrangere aktuelle utstillinger, med en utstrakt foredragsvirksomhet og festlige arrangementer.

Blant skipene som museet eier er skoleskipet SS «Svanen», som fortsatt er i drift. Tidligere eide museet også Roald Amundsens polarskip «Gjøa», men i mai 2009 inngikk man en avtale hvor Frammuseet overtok Gjøa. Ny museumsbygning/vernebygg for "Gjøa" ble reist i 2012 i tilknytning til Fram-bygget, og åpnet for publikum sommeren 2013.

Museet skiftet navn til Norsk Maritimt Museum den 1. januar 2010. I 2015 ble det en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum.

Om åpningen i 1929

Kong Haakon VII sto for den offisielle åpningen av Norsk Sjøfartsmuseum 7. mai 1929. Da hadde museet fått disponere et bygg hos Norsk Folkemuseum, en gjenreist bygning fra 1714 opprinnelig bygget for Christiania-kjøpmannen Thøger Eriksen Grøn. Selve åpningshøytideligheten fant sted inne i den gamle stortingssalen på Folkemuseet. Aftenposten refererte fra åpningstalen til museumsstyrets formann, skipsreder Ditlev-Simonsen:

Huset er nu reist og mange hindringer for Sjøfartsmuseets vekst ryddet av veien. Der har gått lang tid og været forbundet med meget arbeide før vi kunde realisere bygging av eget hus til våre samlinger, som dessverre - og til ubotelig skade - har været spredt og lagret utover hele byen. Krigen og dyrtiden gjorde det umulig for vår økonomiske evne å reise bygningen tidligere.

Om åpningen i 1974

Kong Olav V foretok den offisielle åpningen av det ferdig utbygde Sjøfartsmuseet på Bygdøynes 15. mai 1974, i nærvær av kronprinsparet og 400 innbudte gjester. Aftenposten refererte fra høytideligheten i sin aftenutgave samme dag:

Kl. 11.30 kom de kongelige til klingende parademasj fra Gardens signalkorps. Museumsrådets ordfører, skipsreder Erik Lorentzen, hilste de kongelige velkommen, hvoretter styrets formann, skipsreder Sverre Ditlev-Simonsen, talte om museet. Det videre program omfattet hilsningstaler av statssekretær i Kirke- og Undervisningsdepartementet, Ingrid Eide, ordfører Brynjulf Bull, av Olaf Karling på vegne av Norsk Sjømannsforbund, og sang av Det Norske Sjømannskoret. Deretter foretok Kongen den høytidelige åpning ved å erklære Norsk Sjøfartsmuseum for fullført. De kongelige og de øvrige gjester ble så vist omkring på museet av direktørene Svein Molaug og Gunnar B. Dahl, assistert av det øvrige personale

Direktører

Galleri

Kilder


Koordinater: 59°54′11.051″ N 10°41′55.527″ Ø