Olav Strømme (1909–1978)

Olav Strømme (født 20. november 1909 i Ørsta, død 15. mai 1978 i Oslo) var kunstner, særlig kjent som en pioner for det abstrakte maleriet i Norge.

Faksimile fra Arbeiderbladet 18. mai 1978; utsnitt av minneord over Olav Strømme ved hans bortgang, signert Per Hovednakk.

Familie

Olav Strømme var sønn av forsikringsagent Ola Normann Strømme (1878–1961) og hustru Jenny Ulla (1888–1968). Han ble gift i 1937 med Liv Farstad (f. 1914), ekteskapet oppløst i 1947. Han var  brorsønn av kunstnerne Karl Straume (1877-1968) og Rasmus Strømme (1877-1957) - som var tvillinger - og far til kunstneren Tove Olga Strømme (1940-2011).

Liv og virke

Olav Strømme ble født i Ørsta, men da han var 12 år gammel  flyttet familien til Hamar. Familien var kunstinteressert, faren skrev dikt og skuespill, og to onkler var billedkunstnere. Strømme var elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1929-1930 og ved Statens kunstakademi under Axel Revold 1930-1931.

I 1933 og 1934 deltok Strømme på Høstutstillingen, og sammen med sine kolleger blant yngre kunstnere viste han frem bilder inspirert av både dadaisme, kubisme, surrealismen og tysk ekspresjonisme. I 1935 tok han, sammen med Sigurd Winge, initiativ til en utstilling i Kunstnernes Hus (senere også i Bergen og Trondheim) som fulgte opp denne kunsttrenden, til sterk motstand fra kritikere og eldre kolleger. 

I 1937 og 1938 skapte Strømme flere av sine hovedverker, med temaer som han bearbeidet videre frem senere i karrieren. Han tok også i bruk nye materialer som sement og glass. I 1937 var han representert med verk på Verdensutstillingen i Paris.

Krigen ble en vanskelig periode for Strømme, og han oppholdt seg flere steder, i Ålesund 1940-1941, i Oslo 1941-1943 og i Volda 1943-1945. Mot slutten av krigen var han  internert som gissel i fangeleiren Falstad ved Levanger. Etter krigen destruerte han mange av sine arbeider fra 1930-årene. Viktige arbeider er likevel bevart, fordi kunstsamleren Rolf Stenersen hadde kjøpt dem opp.

Strømme tok etter 1950 opp igjen teamer fra førkrigstiden, i ny utforming. Med en utstilling i Kunstnernes Hus i 1962 ble hans posisjon gjenvunnet, og utover i 1960-årene skapte han en rekke hovedverker. Nye utstillinger i midten 1970-årene ga Strømme anerkjennelse som sin generasjons kanskje fremste representant for det abstrakte billedspråket.  Han ble på denne tiden også tildelt oppdraget med utsmykkingen av Furuset T-banestasjon i Oslo. Utsmykningen ble offisielt åpnet i februar 1978, få måneder før han døde. I Lilleborg kirke i Oslo har Strømme laget altertavlen; Kristus og verden.

Strømme  er representert i en rekke museer, og i Ørsta samfunnshus er det opprettet et Olav Strømme-galleri. Like før sin død ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Ettermæle

 
Olav Strømme er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

I en omtale av Olav Strømme i Aftenposten 18. mai 1978 i anledning hans bortgang (redaksjonell, usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):

Tidlig skilte Strømme seg ut som maler og begynte å gå sine egne veier. Først og fremst har han dyrket et abstrakt formsprog, selv om han i noen år malte figurativt. ... Kunstkritikere har fremhevet ham som som vår nasjonale internasjonalist, som en kunstnerisk kraft som har formådd å reise noe enestående i norsk og internasjonal samtidskunst og som "det levende mørkes maler".

Olav Strømme er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin datter, Tove Olga. Gravminnet er prydet med et portrettrelieff av ham.

Kilder