lokalhistoriewiki.no

Ole Andreas Jensen Bjørnebo (1832–1907)

Ole Andreas Jensen Bjørnebo (født på gården Bjørnebo ved Arendal 12. mai 1832, død i Arendal 14. februar 1907) var skipsfører og reder. Flere av hans etterkommere brukte skrivemåten Bjørneboe.

Ole Andreas Jensen Bjørnebo. (Fra Borghild Møllers album v. Jarl V. Erichsen)
Ole Andreas Jensen Bjørnebo, fru Inger Christine Kjerup og sønnen Jens, ca 6 år.
Foto: Jarl V. Erichsen

Familie

Ole Andreas' foreldre er gårdbruker Jens Jensen Bjørnebo og Helga Nilsdatter. Ole Andreas Jensen Bjørnebo ble gift 9/7 1860 - i le Havre i Frankrike - med Inger Christine Kjerrup (1836-1926). Inger Christines foreldre er Jens Jensen Kjerrup (1807-1861) og Margrethe Adamsdatter (1805-1874).

Ole Andreas og Inger Christine fikk barna:

Bosted

  • Født 1832 på Bjørnebo i Barbu/Tromøy sogn.
  • 1861 - sønnen Jens blir født i Strømstad i Sverige.
  • I 1861 dør svigerfaren i Le Havre, og Ole Andreas noteres i fransk protokoll som bosatt der.
  • 1863: Datteren Magna fødes i Le Havre.
  • Bosatt i 1865 i Arendal - i Næset/Nesbakken, matr. nr. 35. [1]
  • Når Søren døpes i 1865 noteres at familien bor på Vågsnes i Tromøy.

Vestregate, Arendal

 
1884: Utsnitt arendalskart som bl.a. viser matrikkenummer 161a.
(Kilde:Kartverket)
 
2024: Gatebilde fra Munkegaten mot Vestregate.
Matrikkelnummer 161a lå der forretningsbygget på gateplan nå ligger.
(Foto: Jarl V. Erichsen)

O. A. Jensen Bjørnebo kjøper matrikkelnummer 161a i følge en kontrakt signert 24. desember 1871 og tinglyst 10. januar 1872. Selger er L. W. Møllers enke og kjøpesummen var 1400 spd.[1]

I 1875 finner vi familien i Vestregade, gårdsnummer 161a.[[2]]. Bosatt 1885 i Arendal. Familien er nevnt i matr.nr. 161a i Arendal i årene 1875-1914. Oldebarnet, Vigdis Møller, fortalte at " "oldemor Bjørneboe" bodde i Vestregate, - ved Ungdomsforeningen der bilforretningen er."

Bjørneboe leiet også ut rom ved behov. I 1891 tilbyr cand. mag. T. Holmesland undervisning av elever i norsk, tysk, engelsk og fransk. Holmesland bor da hos Bjørnebo i Vestregade.[2] I 1896 tilbød Mathilde Blickfeldt undervisning i håndarbeid. Hun bodde da i "Capt. Bjørnebos Gaard".[3] O. K. Sanne's Navigationsskole holdt hus i Bjørnebos gård i 1899.[4]

I 1907 tinglyses rett for enken, Inger Christine Bjørnebo, til å sitte i uskiftet bo.

Datteren Inga får skjøte på eiendommen i 1917. Hun skjøter den samme år over til Johannes Nilsen. Senere eiere er bl.a. Gjert Ingemarsen (f 1888), Peder Nilsen og Gunnar Kvifte. Gunnar Kvifte var representant for Eik & Hauskens maskinforretning og frøhandel og han hadde forretningslokale i Vestregate.[5]

I 1920 bor enken Inger Christine Bjørnebo fortsatt i Vestregate - [[3]].

I 2024 er adressen Munkegaten 2.[6]

Minner om huset i Munkegaten

I 1914 bodde bl.a. Thomine og Anna Knudsen der og drev egen syforretning.[7] På 1950-tallet hadde frk. Baasland en systue der hvor damer kunne få reparert nylonstrømper.

Tellef J Tellefsen eide denne gården i nyere tid og hadde bilforretning der.[8]

Annet

Oldebarnet, Tor Songe-Møller, siterte sin oldefars siste ord: "Heis flagget, gutter! Nå reiser jeg på min siste reis!"

Da fru Inger Bjørnebo fylte 85 år i 1921, skrev Vestlandske Tidende[9]: "Enkefru Bjørnebo er trods sin høie alder helt aandsfrisk og følger interessert med i dagens begivenheter. Hun er ogsaa stadig den samme elskværdige dame hun har været i alle aar."

Navnet Bjørnebo(e)

 
Aftenposten gjengir 10/12 1926 justering av skrivemåten av slektsnavnet Bjørneboe.

Flere av barna til Ole Andreas Jensen Bjørnebo tok senere navn og skrivemåten Bjørneboe. I påtegning i kirkeboka fra Ingvalds dåp i 1875 heter det: "Ifl Justisdepartementets bevilling av 27/11 26 meddelt tillatelse til å anta navnet Bjørneboe som slektsnavn. Attest 20/2 42."[10]

Navnet er hentet fra gården Bjørnebo i Austre Moland ved Arendal. Denne gårdens navn er skrevet både Bjørnebu og Bjørnebo i ulike kilder. Enkelte i slekten har fortalt at navnet kom fra Danmark, men det er neppe sannsynlig.

Enkelte notater omkring navneskiftet:

  • Ingvald Bjørnebo skriver sitt navn slik i fødselsregisteret når sønnen Jens fødes i 1920. [11]
Slektskrets Møller og Helliksen:

Paulus Møller (1885–1965) | Ansgar Møller | Sigvard Helliksen (1853-1917) | Govert Jørgensen Justnes (1857-1944) | Niels Nielsen Møller (1850-1893) | Johan Nielsen Møller | Therese Møller | Dagmar Bosse | Søren Jensen Bjørnebo | Adolf Jensen Bjørnebo | Jens Andreas Jensen Bjørnebo | Carl Bjørneboe (1872-1943) | Inga Bjørnebo | Ingvald Jensen Bjørneboe | Julie Forbes (1851-1920) | Ole Andreas Jensen Bjørnebo (1832–1907) | Syvert Helliksen (1827-1902) | Ole Thorstensen (1811-1853) | Åseline (Lina) Abrahamsdatter Hagen | Niels Johannson Møller (1809-1867) | Jens Jensen Kjerrup (1807-1861) | Jens Jensen Kjærup (Arendal) | Se også Bjørneboe (slekt)

Næring

  • Ole Andreas hadde bodd i Frankrike. Dermed tilegnet han seg kunnskaper i fransk forretningsspråk, noe han senere brukte tilbake i Arendal. Høsten 1884 tilbød han "Praktisk-theoretisk Undervisning i Fransk (Conversation & Skibsklarering)". Annonsen undertegnes av "Jensen Bjørnebo & Siegward Amble".[12]
  • I 1885 omtales Ole Andreas som skipperborger i Arendal.
  • I 1893, ved Ingas dåp, noteres det at han er skipsfører.
  • I byfogdens protokoll er han oppført som skipperborger da han nomineres som lagrettsmann for årene 1898-99.
  • I likningskladden for 1895-96 er han omtalt som skipsfører. Inntekten er angitt til kr 900.- og formuen til kr 4.000.-

Gjennom sin redervirksomhet hadde han parter i skutene Avenir, Brazilianeren, Ernst & Marie, Aristides og Nepoter. I skattelister for Arendal finner vi opplysninger om Ole Andreas' parter i skip. Til nå dekker opplysningene perioden 1871-1903, men det er mulig at dette kan utvides ved grundigere granskning. Eierskapet varierte naturlig nok over tid og han hadde ikke alle samtidig. Alle skipene var seilskip, bygget i tre. Han var ikke alene om eierskapet i disse skipene, og i Arendalsk målestokk var redervirksomheten blant de mindre ...

Notater fra sjømannslivet

NB: Noen av disse notatene kan gjelde sønnene til OAJ Bjørnebo!

Dato / Hvor / Skip / Fører / Reder / Merknad / Kilde

1866

  • 06/04/81866 Newcastle Avenir Jensen (Morgenbladet 18/4/1866)
  • 11/8/1866 Caen Avenir Til Gefle (Morgenbladet 22/8/1866)
  • 4/9/1866 Avenir Bjørnebo Skibe, anmeldte ved Lodser (Morgenbladet 12/9/1866)
  • 15/10/1866 Øresund Avenir Bjørnebo Fra Luleå til Caen med tømmer (Morgenbladet 20/10/1866)
  • 23/11/1866 Caen Avenir Bjørnebo Avgått til Arendal (Morgenbladet 5/12/1866)

1868

  • 27/3/1868 Karlskrona Avenir Bjørnebo Til St. Ybes (Morgenbladet 12/4/1868)
  • 27/5/1868 Sundsvall Avenir Bjørnebo (Morgenbladet 9/6/1868)
  • 9/9/1868 Øresund Avenir Bjørnebo Fra Sundsvall til Caen med tømmer (Morgenbladet 12/9/1868)
  • 17/10/1868 Caen Avenir Bjørnebo Til Shiedam (Morgenbladet 27/10/1868)
  • 21/10/1868 ved Dungeness Avenir Bjørnebo (Morgenbladet 29/10/1868)
  • 23/10/1868 Helvoet Avenir Bjørnebo Til Caen (Morgenbladet 31/10/1868)

1873

  • 20/6/1873 Nieuport Avenir Bjørnebo Til Ørnskøldsvik (Dagbladet 1/7/1873)
  • 15/6/1873 Sundsvall Avenir Bjørnebo (Dagbladet 30/7/1873)
  • 13/9/1873 Nieuport Avenir Bjørnebo Til Sundswall (Dagbladet 26/9/1873)

1879

  • 5/9/1879 Honfleur Avenir Bjørnebo Til Arendal (Dagbladet 15/9/1879)

1882

  • 24/4/1882 Hartlepool Avenir Bjørnebo Til Malmø (Aftenposten 3/5/1882)
  • 7/5/1882 Malmø Avenir Bjørnebo Ankom Malmø (Dagbladet 11/5/1882)
  • 3/6/1882 Nyland Avenir Bjørnebo Ankom Nyland (Dagbladet 8/6/1882)
  • 15/7/1882 Gravelines Avenir Bjørnebo Ankom Gravelines (Dagbladet 20/7/1882)
  • 6/10/1883 ved Dover Aristides Bjørnebo Fra Umeå til Bona (Aftenposten 16/10/1883)

1886

  • 16/9/1886 Hotel Bergen Kapt. Bjørnebo fra Arendal "Anmeldte reisende" (Bergens tidende 16/9/1886)

1894

  • 28/9/1894 Sunderland Nepoter Bjørnebo Fra Risør (Christianssands tidende 2/10/1894)

1896

  • 12/3/1896 Kristiansand Nepoter Bjørnebo Til Gent (Norges Sjøfartstidende 17/3/1896)
  • 15/8/1896 Skellefteå Nepoter Bjørnebo Ankom Skellefteå (Norges Sjøfartstidende 20/8/1896)

1897

  • 9/9/1897 Boston Nepoter Bjørnebo Ankom Boston (Norges Sjøfartstidende 15/9/1897)
  • 22/9/1897 Boston (Line) Nepoter Bjørnebo Ankom Boston (:Line) (Norges Sjøfartstidende 27/9/1897)

1902

  • 14.12.1902 Porsgrund Nepoter Christensen Jensen Bjørnebo Til Arendal. Bark Nepoter er i klasse B1. Nt.R. 302 t (Kysten 2/1/1903)

1903

  • 11.04.1903 Hartlepool Nepoter Christensen Jensen Bjørnebo Fra Porsgrund 20/3 (Kysten 17/4/1903)
  • 07.05.1903 Sunderland Nepoter Christensen Jensen Bjørnebo Passerte Helsingborg 16/5 på vei til Wisby (Kysten 22/5/1903)
  • 21.05.1903 Wisby Nepoter Christensen Jensen Bjørnebo (Kysten 29/5/1903)
  • 18.06.1903 Sundsvall Nepoter Christensen Jensen Bjørnebo (Kysten 25/6/1903)
  • 03.07.1903 Sundsvall Nepoter Christensen Jensen Bjørnebo Passerte Helsingør 20/7 på vei til Peterhead (Kysten 23/7/1903)
  • 05.08.1903 Peterhead Nepoter Christensen Jensen Bjørnebo (Kysten 13/8/1903)
  • 23.08.1903 Arendal Nepoter Nottosen Jensen Bjørnebo (Kysten 28/8/1903)
  • 18.09.1903 Hull Nepoter Nottosen Jensen Bjørnebo Fra Arendal 9/9 (Kysten 24/9/1903)
  • 19.10.1903 Kristiansand Nepoter Nottosen Jensen Bjørnebo Fra Hull 14/10 (Kysten 22/10/1903)
  • 02.11.1903 Arendal Nepoter Nottosen Jensen Bjørnebo (Kysten 5/11/1903)
  • 03.12.1903 Middelsborrough Nepoter Nottosen Jensen Bjørnebo Fra Arendal 17/11 (Kysten 10/12/1903)

1904

  • 07.01.1904 Kristiania Nepoter Nottosen Jensen Bjørnebo Fra Middlesborrough 2/1 (Kysten 7/1/1904)
  • 09.01.1904 Kristiania Nepoter Nottosen Jensen Bjørnebo Til Kristiania 9/1 (Kysten 14/1/1904)

Skutene

Avenir

Avenir var bygget i 1865 og var på 120t. Ole Andreas eiet 1/2 av denne. I 1873 var han skipper på denne skuta.

Brazilieren

Han eiet 1/3 av Brazilianeren, ei skute på 102t, bygget i 1867.

Ernst & Maria

Ernst & Maria var ei skute på 283t, bygget 1864. Han eide 1/16 av denne.

Aristides

Han hadde part (1/32) i Aristides (495t) i perioden 1884-92.

Nepoter

Nepoter var sannsynligvis hans siste skip. I en oversikt er det nevnt at han eide denne 9/16-parten i perioden 1901-03. I 1898 var O.A. Jensen Bjørnebo kaptein for denne. Nepoter var på 302 tonn. Skuta var i 1895 registrert i Øyestad. "J. A - Jensen Bjørnebo" noteres som både reder og fører. Mannskapet er skipsføreren, en styrmann og syv andre, tilsammen 9 personer.[13]

Referanser

  1. ↑ Arendal byfogd, SAK/1222-0001/G/Ga/L0009: Panteregister nr. 8 I B, 1825-1945, s. 317 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080414350819
  2. ↑ Vestlandske tidende 11/3/1891
  3. ↑ Vestlandske Tidende 18/2/1896
  4. ↑ Vestlandske Tidende 8/12/1899
  5. ↑ Agderposten 8/2/1919
  6. ↑ Jan Fredrik Gundersen 8/6/2024
  7. ↑ Jan Fredrik Gundersen 8/6/2024
  8. ↑ Ragnar Tellefsen 8/6/2024
  9. ↑ VT 30/4/1921
  10. ↑ SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. A 7, 1868-1878, s. 63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208010582
  11. ↑ Fødselsregister Kristiansand 1916-1921 s 179
  12. ↑ VT 11/10/1884
  13. ↑ SAK, Arendal tollsted, H/Ha/L0645: Skip registrert i Arendal, 1895, s. 4

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Andreas_Jensen_Bjørnebo_(1832–1907)&oldid=2546605»