Oscar Collett (1845–1911)
Oscar Collett (født 23. desember 1845 i Christiania, død 20. juni 1911 i Sverige) var utdannet jurist, i nesten 40 år tilknyttet utenriksministeriet i Stockholm, fra 1889 som førstearkivar. Han ble svensk statsborger på 1880-tallet, men beholdt et nært forhold til Norge hele livet, og er gravlagt i familiegrav i Oslo. Han hadde dessuten tittel av kammerherre.
Familie
Oscar Collett var sønn av forfatteren Camilla Collett, født Wergeland (1813-1895) og jurist og litterat Peter Jonas Collett (1813-1851), og var bror av zoolog Robert Collett (1842–1913), embetsmann, genealog og historiker Alf Collett (1844-1919) og sivilingeniør Emil Collett (1848–1904). Han forble ugift.
Han var nevø av blant andre dikteren Henrik Wergeland (1808–1845), amtmann Johan Christian Collett (1817–1895) og universitetssekretær Carl Collett (1821–1898).
Liv og virke
Oscar Colletts far døde tidlig, og moren Camilla ble sittende som enke med fire barn under vanskelige økonomiske forhold. Som tiåring flyttet han derfor sin til onkel, kongelig fullmektig, senere universitetssekretær Carl Collett som pleiesønn. Broren Robert var for øvrig pleiesønn hos en annen onkel, amtmann Johan Christian Collett, mens de to andre søsknene, Alf og Emil, forble boende hos moren.
Oscar Collett var elev ved Nissens latin- og realskole og tok examen artium i 1863. Deretter gjennomgikk han et kurs for reserveoffiserer, og ble i 1864 ulønnet sekondløytnant tilknyttet den 2. Akershusiske infanteribrigade . Høsten 1864 tok han anneneksamen og høsten 1869 juridisk embetseksamen. Deretter arbeidet han en tid som volontør i et departement.
Høsten 1870 ble Collett, med hjelp fra statsminister Georg Sibbern, en venn av hans far, ansatt som attache ved den svenske og norske legasjonen i København. I 1872 ble han konstituert som 2. sekretær ved Utenriksdepartementet i Stockholm. I 1878 ble han konstituert som arkivar samme sted.
I 1880 vikarierte Collett han et par måneder som legasjonssekretær i København, men ønsket ellers ikke noen fast ansettelse som utplassert diplomat. Han ble samme år utnevnt til kammerherre ved det norske hoff, en tittel han benyttet livet ut. I 1888 tok han svensk statsborgerskap og fikk samme år fast ansettelse som arkivar i utenriksdepartementet i Stockholm. I 1894 ble han utnevnt til kanseliråd i det kongelige svenske kanseli, og i 1899 ble arkivarposten forandret til en førstearkivarpost. Han satt i dette embetet til han gikk av med pensjon i 1910.
I boken Familien Collett og Christianialiv i gamle dage (1915) skriver Oscar Colletts bror, genealogen Alf Collett, at selv om han hadde blitt svensk borger og embetsmann, beholdt han et nært forhold til Norge, og ofte reiste på ferie til sitt fødeland for å besøke slekt. Forholdet til Norge skapte visse utfordringer i forbindelse med unionsoppløsningen i form av svenske mistanker om at han var for vennlig innstilt overfor nordmennene, skriver Alf Collett i nevnte bok, noe han betegner som en «uretfærdig mistanke».
På sine eldre dager var Collett plaget av gikt og åreforkalkninger, og noen måneder etter at han tok avskjed ble han innlagt på Sabbathsberg sykehus i Stockholm. Da han ble skrevet ut derfra i juni 1911 reiste han på et rekreasjonsopphold ved Saltsjøbadens sanatorium i Stockholms skjærgård, men han døde etter kort tid der.
Privat interesserte Collett seg spesielt for geografi og historie, særlig var han opptatt av krigshistorisk litteratur.
Collett etterlot seg en nokså betydelig formue (over 200.000 kroner i den tidens valuta), hvorav en stor del var etter pleiefaren Carl Collett, som i likhet med ham selv var ugift. Formuen ble fordelt mellom norske slektninger og svenske venner, samt en svensk pleiesønn.
Ettermæle
Collett ble bisatt 27. juni 1911 fra Vasakirkens krypt, og ble deretter kremert ved Stockholms krematorium. Etter kremasjonen ble asken hans brakt hjem til Norge og satt ned ved familiegraven på Vår Frelsers gravlund, der blant andre foreldrene er gravlagt. Tittelen kammerherre er benyttet på gravminnet.
I boka Familien Collett og Christianialiv i gamle dage (1915) referer Alf Collett til et minneord over Oscar Collett som blant annet ble trykket i Svenska Dagbladet etter hans død (utdrag):
| Som embedsmand var den avdøde et mønster paa paalidelighet og pligsttroskap. Rigtig trivedes han egentlig kun i sit arkiv, og aldrig kunde han, end ikke naar hans helbred krævet det, formaaes til helt at benytte de ferier han havde ret til. Ogsaa efter sin afsked vedblev han at arbeide i arkivet, indtil en tiltagende sygdom lagde uoverstigelige hindringer i veien derfor. Hans ypperlige hukommelse og store personalkjendskap gjorde ham til et levende haandleksikon, særlig når det gjaldt arkivets ældre dele, likesom han besad betydelige indsigter paa visse omraader av krigshistorien og i det hele næret en levende interesse for historiske emner. | ||
Kilder
- Collett, Alf: Familien Collett og Christianialiv i gamle dage. Utg. Cappelen. Kristiania. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Morgenbladet 1911.06.20. Digital versjon på Nettbiblioteket. Omtale av Colletts bortgang.
- Oscar Collett i Historisk befolkningsregister